Kronikk

En norsk naturkrise?

Vi har gode data på at det går bra med norsk natur. Samtidig tilsier Miljødirektoratets kart at det er full krise. Hvordan kan det ha seg?

Ville veier: En gruslagt skogsvei blir i Miljødirektoratets registrering tillagt samme naturtap som en seksfelts motorvei. Her fra Osterøy. Foto: Paul Kleiven / NTBVille veier: En gruslagt skogsvei blir i Miljødirektoratets registrering tillagt samme naturtap som en seksfelts motorvei. Her fra Osterøy. Foto: Paul Kleiven / NTB

Ifølge Store norske leksikon er naturtapet i Norge «i dag så omfattende at situasjonen ofte beskrives som en naturkrise». Lederen i Den Norske Turistforening, Tor Kåpvik, uttalte nylig til NRK: «Vi har aldri hatt mindre natur i landet vårt. Aldri har nedbyggingen gått raskere.» Han er «redd det snart ikke er noe mer igjen å markere», med henvisning til feiringen av Friluftslivets år i 2025. Kåpvik begrunner sin pessimisme med NRKs kartlegging av 44.000 naturinngrep i Norge i tidsrommet 2017–2022. Dette betyr, skriver NRK, et naturtap på 79 kvadratmeter i minuttet, døgnet rundt, året rundt. Håpløsheten ser ut til å ha grepet Kåpvik.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Nå bør Arbei­der­par­tiet kjenne sin besøkelses­­tid og lytte til rådene fra fødsels­ut­valget.

Ernst Fraenkels «Dobbelt­staten» viser at livet kan gå sin vante gang side om side med en autoritær stat.

Når sosial­de­mo­kra­tiet går mot høyre i innvand­rings­po­li­tikken, flytter ytre høyre seg enda et par hakk lenger ut.