Kronikk

En norsk naturkrise?

Vi har gode data på at det går bra med norsk natur. Samtidig tilsier Miljødirektoratets kart at det er full krise. Hvordan kan det ha seg?

Ville veier: En gruslagt skogsvei blir i Miljødirektoratets registrering tillagt samme naturtap som en seksfelts motorvei. Her fra Osterøy. Foto: Paul Kleiven / NTBVille veier: En gruslagt skogsvei blir i Miljødirektoratets registrering tillagt samme naturtap som en seksfelts motorvei. Her fra Osterøy. Foto: Paul Kleiven / NTB

Ifølge Store norske leksikon er naturtapet i Norge «i dag så omfattende at situasjonen ofte beskrives som en naturkrise». Lederen i Den Norske Turistforening, Tor Kåpvik, uttalte nylig til NRK: «Vi har aldri hatt mindre natur i landet vårt. Aldri har nedbyggingen gått raskere.» Han er «redd det snart ikke er noe mer igjen å markere», med henvisning til feiringen av Friluftslivets år i 2025. Kåpvik begrunner sin pessimisme med NRKs kartlegging av 44.000 naturinngrep i Norge i tidsrommet 2017–2022. Dette betyr, skriver NRK, et naturtap på 79 kvadratmeter i minuttet, døgnet rundt, året rundt. Håpløsheten ser ut til å ha grepet Kåpvik.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Den økte opprust­ningen hviler på ideen om at Russland ikke er rasjonelle. Men hva godt vil da en dyr og pola­ri­se­rende styrke­opp­visning føre med seg?

Når barn ikke skjønner alvoret i slike symboler, har vi sviktet dem. Som samfunn må vi orke å åpne for de dypere spørs­må­lene, også når det gjør vondt.

Det går nedenom og hjem for faglit­te­ratur på norsk. Imens univer­si­tets­le­delsen er pådrivere for mer engelsk er det offent­lig­heten som taper på det.