Film

God nytolking av morsmonsteret

Irsk folketru gjev form til uboteleg, historisk smerte.

Paganisme og patriarkat: Mystiske prosesjonar med både mørke herredressar og masker skapar ei kjensle av tidlaus uhygge i «Fréwaka». Foto: Fidalgo FilmPaganisme og patriarkat: Mystiske prosesjonar med både mørke herredressar og masker skapar ei kjensle av tidlaus uhygge i «Fréwaka». Foto: Fidalgo Film

Fréwaka - Dype røtter

(Fréamhacha, Irland, 2024) Regi og manus: Aislinn Clarke Skrekkfilm/ 1t. 43min./ Kino

Filmskaparen Aislinn Clarke gjer seg med «Fréwaka – dype røtter» til ein framståande representant for to interessante trendar i skrekkfilm. For det første ein nasjonal, irsk trend der keltisk folketru og språk blir brukt til å bearbeida dramatiske hendingar frå både nyare og eldre irsk historie. For det andre, og meir generelt, ein internasjonal trend der kvinnelege regissørar fornyar kjende skrekkfilmtropar ved å fylla dei med spesifikke kvinnelege røynsler som fødselsdepresjon og omsorgsbyrder eller valdtektstraume. Rose Glass’ «Saint Maud» (2019) er eit døme på den mangfaldige sjangeren, som er vist på norske kinoar.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Film

Film

No Other Choice

Park Chan-wooks film om arbeids­ledighet er overraskende morsom.

Film

The Wizard of the Kremlin

Olivier Assayas’ Putin-portrett er en relativt kompetent farse.

Film

The ­Testament of Ann Lee

«The Testament of Ann Lee» er en magisk-realistisk og fengslende historietime i musikalform.