Film

God nytolking av morsmonsteret

Irsk folketru gjev form til uboteleg, historisk smerte.

Paganisme og patriarkat: Mystiske prosesjonar med både mørke herredressar og masker skapar ei kjensle av tidlaus uhygge i «Fréwaka». Foto: Fidalgo FilmPaganisme og patriarkat: Mystiske prosesjonar med både mørke herredressar og masker skapar ei kjensle av tidlaus uhygge i «Fréwaka». Foto: Fidalgo Film

Fréwaka - Dype røtter

(Fréamhacha, Irland, 2024) Regi og manus: Aislinn Clarke Skrekkfilm/ 1t. 43min./ Kino

Filmskaparen Aislinn Clarke gjer seg med «Fréwaka – dype røtter» til ein framståande representant for to interessante trendar i skrekkfilm. For det første ein nasjonal, irsk trend der keltisk folketru og språk blir brukt til å bearbeida dramatiske hendingar frå både nyare og eldre irsk historie. For det andre, og meir generelt, ein internasjonal trend der kvinnelege regissørar fornyar kjende skrekkfilmtropar ved å fylla dei med spesifikke kvinnelege røynsler som fødselsdepresjon og omsorgsbyrder eller valdtektstraume. Rose Glass’ «Saint Maud» (2019) er eit døme på den mangfaldige sjangeren, som er vist på norske kinoar.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Film

Film

The Odyssey

Nolans Homer-variasjoner balanserer mellom gresk antikk-cosplay og storslått kitsch.

Film

Not A Pretty Picture

Martha Coolidge rekonstruerte valdtekta ho vart utsett for som 16-åring, og avslørte samstundes high school-komedien.

Film

Jean de ­Florette

40 år etter at Claude Berris «Jean de Florette» gjorde Provence-film til ein eigen dramasjanger, står filmverket fram som ei åtvaring mot framandfrykt og dødbringande hete og tørke.