DebattStudentøkonomi

Hvorfor stemmer studenter Frp?

Magnus Holger Obrestad Stenroos (Tidligere student og sentralstyremedlem i Natur og Ungdom)
STUDENTENES FAVORITT? Sylvi Listhaug. Foto: Christopher OlssønSTUDENTENES FAVORITT? Sylvi Listhaug. Foto: Christopher Olssøn

En fjerdedel av norske studenter ville stemt Frp. Gruppen som vanligvis heller mot venstresiden, har plutselig et ytre-høyre parti som sitt største. Jeg har reflektert grundig rundt dette, tatt på meg forskerbrillene og kommet frem til flere hypoteser.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Skattelette

Pensjonist­fellen

Høyre vil gi tusen kroner måneden i skattelette til de som jobber, mens vi som er pensjonister ikke skal få noe. Lurer på hvor mange tusen pensjonister som hver måned fram til valget vil melde flytting fra Høyre til FrP?.

Kim Pilgaard
Boligpolitikk

Utleierne raner Lånekassen

Hvor mye av lånekassens studiestøtte går rett i lomma på rike utleiere? For ikke å snakke om hvor mye av studentenes lån som går til å nedbetale utleieres lån? Norsk Studentorganisasjon melder at det mangler 14.000 studentboliger for å oppnå det ganske forsiktige målet om at 1 av 5 studenter skal kunne bo i studentboliger. Per nå er fullt lån og stipend for et studieår på Universitetet 166.859 kr. 66.744 i stipend og 100.115 i lån. Hvis vi tar utgangspunkt i min egen leie på 5700 kr i måneden (som er betydelig lavere enn dagens markedspris) så betaler jeg 68.400 kroner i året for å bo, utenom strøm og internett. Dette går rett i lomma på en mangemillionær, og som vi kan se fra regnestykket så er det hele stipendet, pluss litt av lånet. Resten, som da blir mitt lån, er det jeg må bruke til å kjøpe mat, strøm, nett, bussbillett og alt annet man trenger. Som vi vet (og som vi kan se av tallet 166.859 kr i året) så er ikke lånekassens bidrag nok til at studenter kan overleve, så 9 av 10 studenter har lønnet arbeid ved siden av studiene. De må altså jobbe for å ha råd til å overleve, siden alle stipendpengene går rett i lomma på utleierne deres. Utleierne er et eksempel på privatpersoner med sugerør ned i statskassa. Man kan så klart skylde litt på det offentlige selv.

Maria Refsland
Ytre høyre

Kultur eller økonomi? Ja takk, begge deler

Takk til Sylo Taraku som i Klassekampen 26. juni skriver innsiktsfullt om hvordan vi kan svare på ytre høyres framvekst i Europa. Hva er hovedårsaken til denne veksten, er det underliggende spørsmålet i teksten. Er det økonomi, som i økende ulikhet, eller kultur, som i spørsmål om innvandring og det han kaller «kulturkamp»? Det siste begrepet er ikke pakket ut, men jeg går ut fra at Taraku her sikter til temaer som ytre høyre er svært opptatt av, som om abort, kjønn og skeives rettigheter. Dette er selvfølgelig ikke et enten-eller-spørsmål. Skal vi forstå ytre høyres framvekst, må vi se på både kultur og økonomi. Og skal vi klare å stoppe ytre høyres angrep på våre demokratier, må vi ha strategier på begge områder. La oss se på Norge. Om det bare var økonomi som var årsaken til ytre høyres framvekst, ville et Frp på over 20 prosent velgeroppslutning være vanskelig å forklare.

Torkjell Leira