Professor emeritus Svein Sjøberg har over mange år markert seg som en kritiker av at internasjonale utdanningstester legger premisser for skoledebatten i Norge. Hans hovedpoeng er at testene får forrang for norske mål for utdanningen og bidrar til å gjøre skole til et internasjonalt konkurranseområde. Mottakelsen av de årlige Pisa-testene er et godt eksempel: Suksess og fiasko proklameres ut fra om Norge stiger eller synker på de internasjonale rangeringene. I slutten av september trykket Sjøberg en kronikk hos oss hvor han legger nye momenter til kritikken. Med utgangspunkt i Frischsenterets avsløring av at Utdanningsdirektoratets statistikk over årlig utvikling i skoleprestasjoner er feil, peker Sjøberg på den enorme kompleksiteten i skoletestene vi holder oss med. Bare forskningsmiljøer med toppkompetanse kan etterprøve funn og konklusjoner, skriver han. Han viser også hvordan Pisa-resultater for enkeltland kan inneholde feil og unøyaktigheter.
«En slik arroganse kler direktoratet dårlig.»
I et innlegg lørdag svarer avdelingsdirektør i Udir Frode Nyhamn på Sjøbergs kronikk. Han forsøker å gjøre to ting samtidig: For det første avviser han at Udirs såkalte trendmålinger, altså sammenlikning år for år, var feil – til tross for at resultatet viste null variasjon, som er bortimot statistisk umulig. I stedet skriver han at «metodene vi benytter, er forankret i publisert forskning» og at «de ulike tallene ikke handler om noen simpel regnefeil». Likevel har Udir nå endret metode til en som likner den Frischsenteret brukte. Det er så vi knapt tror det vi leser: Er Udirs trendmålinger riktige, eller er de gale?
Det blir ikke bedre når Nyhamn avviser Sjøbergs andre poenger med at «Sjøbergs (gjentatte) kritikk av internasjonale prøver har vi besvart tidligere». Så vidt vi kan se, har ikke Udir vært i debatt med Sjøberg på minst sju år. Dessuten handlet det den gang om helt andre momenter ved testene. Sjøbergs nye poenger nedlater ikke Udir seg til å svare på. En slik arroganse kler direktoratet dårlig. Det svekker også tilliten til gjennomføringen av nasjonale prøver at institusjonen som har ansvaret for dem, verken kan vedgå feil eller gidder å svare på kritikk.