At jeg skulle komme sånn i forlegenhet, se argumentene forsvinne i en tåkedis, hadde jeg ikke sett komme. Den lange tiden, ja, hele livet, har jeg levd med fred. Jeg vet at det er et eurosentrisk blikk som overser at grunnen til at jeg opplever verden som mindre fredfylt er fordi de krigerske konfliktene har kommet nærmere vestens dørstokk. Å tenke pasifistiske tanker i tiden vi lever i, eller snarere å ytre dem høyt, er som å plassere seg i avdelingen for de verdensfjerne utopistene. Kvinner og fred du liksom. Bestemødre mot atomvåpen. Så søtt. Det er som å tro på aura og spiritualisme for fred.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
