#fff

#000

– Det som ligger fast, er at politikerne har abdisert og stort sett holdt seg borte fra fiskeripolitikken. Den overlater de nå i stor grad til Norges Fiskarlag, som for det mest er styrt av Fiskebåt, foreningen til de største rederne, sier Steinar Eliassen.

Han er administrerende direktør i Norfra AS, som driver to fiskeforedlingsbedrifter i henholdsvis Finnmark og Troms. I politiske festtaler, og i lovverket, heter det at fiskeressursene skal bidra til sysselsetting og bosetting i kystsamfunn.

Den faktiske politikken som er ført, har bidratt til det motsatte.

Det bekreftes i den ferske rapporten om kvotesystemet i fiskeriene som Riksrevisjonen la på bordet for noen uker siden.

Klassekampen skrev i går om hvordan kvotene i det norske torskefisket er fordelt mellom de ulike fartøygruppene. Over 30 prosent av en totalkvote på over 356.000 tonn torsk i 2018, gikk til 30 fartøy trålflåten. Riksrevisjonen har dokumentert hvordan lukrative kvoterettigheter er blitt samlet på stadig færre hender i denne gruppa.

Mener de store styrer

I det norske torskefisket er en stadig større del av ressursene samlet på få hender. Riksrevisjonen har dokumentert følgende utvikling: De ti største selskapene innenfor torsketrål kontrollerte 25 prosent av kvotene i 2004. I 2018 hadde denne andelen steget til 80 prosent.

Klassekampen har fått utlevert underlagsmateriale fra rapporten som viser at Lerøy Havfisk, Nergård Havfiske og Prestfjord er de tre største på denne ti på topp-lista.

Øverst troner Lerøy Havfisk. I 2016 kjøpte den Austevoll-baserte laksegiganten Austevoll Seafoods, som er kontrollert av Møgster-familien, Kjell Inge Røkkes norske fiskeriimperium. Aker Seafoods og Norways Seafoods gikk for en totalsum på 3,2 milliarder kroner.

Av hele den norske totalkvoten på torsk, kontrollerer Lerøy Havfisk om lag 10 prosent. Hver tiende torsk som hales om bord under torskefisket, dras med andre ord over ripa på en Lerøy-båt.

Om vi tar utgangspunkt i Riksrevisjonens toppliste for trålflåten, som altså viser de ti selskapene som kontroller 80 prosent av trålkvoten, så er Lerøy Havfiskes andel av dette 29,1 prosent. Nergård og Prestfjord kontrollerer litt over 13 prosent hver seg. Som Lerøy Havfiske, har også Prestfjord eiere som er blitt store på lakseoppdrett.

– Kvotekonger er villet politikk

Hvordan kan det ha seg at fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) mener at Riksrevisjonens rapport om kvotesystemet viser at fiskeripolitikken har vært vellykket og uten «alvorlige feil og mangler», samtidig som næringsaktører, organisasjoner og en lang rekke kystsamfunn nordpå raser?

Rapporten slår fast at det er blitt god lønnsomhet i fiskeflåten, noe som har vært et mål.

Men Riksrevisjonen retter også alvorlig kritikk mot en politikk som har virket mot grunnleggende fiskeripolitiske prinsipper, og som har gitt «til dels utilsiktede, negative konsekvenser for fiskeriaktiviteten i mange kystsamfunn».

– Tillit, jeg vet ikke hva som er tillit lenger, sier Eva Lisa Robertsen, leder av Kystopprøret, på telefon fra Vardø.

Robertsen setter ord på det som omtales som legitimitetsutfordringen i fiskeripolitikken. Spørsmålet hun svarte på, var om hun har tillit til forvaltningen.

Tilliten kan blåse på sjøen

– Du fikk to store saker i fanget som ny fiskeriminister – kvotemeldingen og Riksrevisjonens undersøkelse av nettopp kvotesystemet. Kvotemeldingen først: Den ble vedtatt med et tilleggsforslag om å konsekvensutrede «eventuelle elementer» som ikke er utredet i meldingen. Har regjeringspartiene og Frp vedtatt politikk som ikke er utredet på forhånd?

– Det er noen nye elementer som flertallet ba oss utrede nærmere, som ikke var konsekvensutredet. Vi går gjennom det nå for å være 117 prosent sikker på at vi har fått med oss alt, ikke minst på grunn av kritikken fra Riksrevisjonen om at ikke alle endringer på dette feltet er utredet godt nok.

– Uavhengig av om elementene lå i meldingen eller kom på bordet under stortingsbehandlingen, har dere ikke nettopp gjort det Riksrevisjonen kritiserer?

– Det jeg vil si, er at Riksrevisjonen ikke har avdekket alvorlige feil og mangler. Det er veldig bra. Politikken som er ført har gitt en bærekraftig og lønnsom næring.

– Men til spørsmålet: Har dere nettopp gjort det Riksrevisjonen kritiserte i sin rapport?

– Vi har konsekvensutredet det som ligger i meldingen. Så kan man si at Stortinget fatter vedtak som i større eller mindre grad er detaljerte. Flertallet har angitt en retning, og det er nå opp til departementet å gå gjennom og se på om det er ting som må utredes nærmere.

Stø kurs i opprørt hav

Riksrevisjonens rapport om kvotesystemet i norske fiskerier kaster et kritisk søkelys på Nærings- og fiskeridepartementet og resten av fiskeriforvaltningen. Rapporten kaster også lys over hvordan fiskeripolitikk blir til. Bak en rekke av endringene i kvotesystemet står mektige næringsaktører.

Et eksempel er hevingen av kvotetaket for den store kystflåten i 2017. Tiltaket åpnet for at flere kvoter kan samles på færre båter, og formålet er i all hovedsak økt lønnsomhet.

Kvotegrepet, som ble tatt av daværende fiskeriminister Per Sandberg og trådte i kraft 1. juli 2017, ble ikke sendt på samtidig høring – med henvisning til en høringsrunde om samme sak to år tidligere.

Riksrevisjonen har derfor gravd dypere og slår i rapporten fast at behovet for å heve kvotetaket ikke var godt nok dokumentert.

Denne konklusjonen bygger på to funn: Det var fortsatt romslig under kvotetaket for de aller fleste i forkant av endringen i 2017, noe også forskningsinstituttet Nofima slo fast.

I tillegg var det god lønnsomhet i næringen, en utvikling som for øvrig har fortsatt.

Torskelobbyen får styre

Hammerfest-ordfører Marianne Sivertsen Næss (Ap) har snakket seg varm i telefonen. Det er ikke vanskelig å høre at hun er opprørt.

– Man kan ikke fortsette å gjøre ting galt når man har fått beskjed om at denne politikken ikke fungerer slik den skal. Om de skal fortsette slik, så får de heller si det: De vil at flere kvoter skal havne på færre hender, de vil at lønnsomhet for et fåtall alltid skal prioriteres foran sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene, sier hun og legger til:

– Da er det et bevisst valg, De lukker øynene, og gjør dette med viten og vilje.

Som leder av Vest-Finnmark Rådet, en koalisjon av sju finnmarkskommuner, står hun i spissen for en uttalelse som sist uke ble sendt til blant andre fiskeriministeren og stortingspolitikerne fra Nord-Norge. Kravet er at regjeringens kvotemelding utsettes «til en uavhengig gransking har funnet sted». Kravet møtes imidlertid med døve ører, for i dag vedtas meldingen i Stortinget med stemmene til Høyre, Venstre, KrF og Frp.

Som tidligere varaordfører og nå ordfører i Hammerfest, har Næss på nært hold sett konsekvensene av fiskeripolitikken som er blitt ført.

– Hammerfest er i en særstilling. Vi har mistet både fiskere og fartøy i stort antall, sier hun.

Her er fiskeindustrien rasert

Riksrevisjonen har gransket endringene i kvotesystemet mellom 2004 og 2018 og slår fast at ulike politiske grep har ført til økt lønnsomhet i den norske fiskeflåten. Både store og små båteiere har høyere inntekt enn store deler av norsk næringsvirksomhet for øvrig.

Når det gjelder landanleggene, fiskeindustrien, er situasjonen en annen. Antallet fiskemottak er redusert fra 258 til 192 de siste 15 årene. Handel med kvoter har ført til at små kystbygder har mistet råstoff og dermed også fiskemottak og -industri.

Kart som riksrevisor Per-Kristian Foss presenterte i går, viser at fiskeriaktiviteten langs kysten nå er sterkt endret. Lofoten og Øst-Finnmark kommer bedre ut, mens Vest-Finnmark og Troms har fått mindre aktivitet.

– Etablerte fiskeripolitiske prinsipper er blitt utfordret siden eierskap til fartøy med kvoter er konsentrert på færre hender, sa Foss i framlegget.

I næringa er det misnøye med at regjeringen forsøkte å få kvotemeldingen behandlet i Stortinget før Riksrevisjonens rapport ble lagt fram.

Frykter mindre til de små

Dagens trålere har fryseri om bord og leverer frossen torsk, reke og annet råstoff til frysehotellene. Etter mellomlagringen blir de sendt videre for bearbeiding, blant annet i Kina. Mange av trålerne er forpliktet til å tilby fisk til landanlegg, men det strides om hvorvidt trålerrederiene innfrir denne plikten.

Leder Steinar Eliassen i Fiskekjøpernes forening, som selv eier fiskeindustrianlegg, mener trålerflåten burde vært avviklet for mange år siden, og at råstoffet må komme kysten og lokal industri til gode.

– Denne galskapen må stoppes, sier han.

Foreningen er mot hele trålerflåten, og mener det ville skapt høyere aktivitet og lønnsomhet om kyst- og sjarkflåten fikk ta hånd om kvotene. Nå venter han på hvordan Stortinget behandler regjeringens kvotemelding.

Ved Troms fryseterminal ligger Lerøy-tråleren «Gadus Neptun» og losser 400 tonn frossenfisk. Lossingen skjer kjapt med vante truckkjørere, og fisken bringes inn på frysehotellet der det aldri er varmere enn 22 minusgrader.

Fiskehoteller uten folk

Om to måneder vil Riksrevisjonens gjennomgang av Fiskeridepartementet være klar. Likevel skal departementets kvotemelding vedtas i Stortinget en måned før rapporten er klar. Det får Norges Kystfiskarlag til å reagere.

– Myndighetene har noe å skjule og vil være tjent med å ikke vente på Riksrevisjonens rapport. Vi mener det er all grunn til å vente, og ingen taper på en måneds utsettelse av stortingsbehandlingen, sier leder Arne Pedersen i Norges Kystfiskarlag.

Han mener to av Fiskeri-Norges viktigste lover er blitt brutt de siste årene.

Det er deltakerloven, som krever at de som har fiskekvoter, skal være fiskere, og havressursloven, som sier at fiskeressursene tilhører allmennheten.

– Stadig mer av kvoten samles på færre hender. Vi har flere eksempler på at departementet har godkjent at trålkvoter flyttes fra fiskeribygder, og at de nye eierne kan levere hvor de vil, oftest til Kina. Leveringsplikta er også uthulet, sier Pedersen.

Frykter storfiskene

Onsdag samles Norges Kystfiskarlag og Fiskekjøpernes forening til protestmøte i Tromsø, for å markere sin avstand fra regjeringens kvotemelding, som nå har vært ute på høring. Seinere blir det liknende møter langs kysten i håp om å få stanset meldingen, seinest i Stortinget i mars.

– Regjeringen legger opp til en fiskeripolitikk som er sentraliserende, som reduserer verdien av ressursene og som er miljøfiendtlig, sier Steinar Eliassen.

Han leder selskapet Norfra med 100 ansatte som kjøper og bearbeider fisk, og er leder for Fiskekjøpernes forening.

– De rike får makt over norske fiskeressurser. Vi ser allerede at det blir stille i kystbygder, mens frossen fisk fra trålerne leveres til frysehotell blant annet i Tromsø, sier leder i Norges Kystfiskarlag Arne Pedersen.

Nærings og fiskeridepartementet kom i fjor sommer med sin kvotemelding. Den ble møtt med protester, og høringsrunden er nå avsluttet.