Da den tiltrådte i 2021, fikk Ap/Sp-regjeringen makt på et viktig tidspunkt for norsk fiskeripolitikk. Året i forveien hadde Riksrevisjonen slått fast at sentrale deler av politikken i årene 2004 til 2018, har vært i strid med fiskeripolitiske prinsipper bestemt av Stortinget. Nå kunne opprydningen starte.
Etter Riksrevisjonens rapport ga så godt som ingen rikspolitikere – med noen hederlige unntak – uttrykk for undring over at norsk fiskeripolitikk på enkelte områder i årevis har vært i strid med Stortingets vilje. Det virker som et spørsmål det er avgjørende å få besvart. Svar er ikke nødvendigvis så langt unna. Både revisjonsrapporten og kontrollkomiteens behandling av den, påpekte at viktige deler av fiskeripolitikken i praksis blir initiert av aktører i næringen. Så innvilger fiskeriforvaltningen midlertidige unntaksordninger, som politikerne seinere bare må akseptere som ny politikk. Igjen og igjen er det innført politikk uten konsekvensutredning. Aktørenes grep om politikerne kom også til syne i kvotemeldingen. Blant annet ble fordeling av gevinsten fra strukturkvoter diktert av Norges Fiskarlag.
Når hadde fiskerinasjonen Norge sist en markant fiskeriminister? Det må være Jan Henry T. Olsen på 1990-tallet. Nå betyr det tilsynelatende mindre hvem som har jobben. Inntrykket forsterkes av Støres stollek, som også er påpekt av Fiskeriblad-redaktør Øystein Hage. Etter to års arbeid med kvotemeldingen ble Bjørnar Skjæran i innspurten erstattet av Cecilie Myrseth. Hun satt seks måneder og ble erstattet av Marianne Sivertsen Næss før meldingen var ferdigbehandlet i Stortinget. Utskiftningene, og tidspunktene for dem, grenser til det useriøse. Så liten rolle spiller det altså hvem fiskeriministeren er. Det samme var inntrykket etter Solberg-regjeringens fem fiskeristatsråder på åtte år, flere uten øyensynlig kunnskap om feltet. Per Sandberg brukte en sydenferie på å lese seg opp på egen regjerings fiskeripolitikk da han ble utnevnt.
I dette farvannet svømmer de store fiskene i næringen, helt uten risiko for at det dukker opp en fiskeriminister som kan fiskeripolitikk bedre enn dem.