Vardøværing Eva Lisa Robertsen er en av frontfigurene i Kystopprøret, som ble dannet i 2017 i kamp for at fiskerressursene skal brukes til å skape liv og arbeid langs kysten.
Fredag fulgte hun med da fiskeriminister Cecilie Myrseth (Ap) la fram regjeringens kvotemelding, en melding som blant annet skulle avgjøre fordeling av fiskeressurser i den norske fiskeflåten.
– Vi satt og fulgte framleggingen og kjente på forventninger fordi Cecilie hadde en tydelig kurs innledningsvis, sier hun.
Fiskeriministeren innledet med å snakke om den viktige verdiskapingen som skjer i nord og langs kysten, at «bosettingen er utrolig viktig», og at regjeringen vil «bygge og trygge lokalsamfunn langs hele kysten».
– Men det ble et mageplask da hun kom til innholdet i meldingen. Det var bare brødsmuler. Og det var veldig skuffende at de ikke tar tak i leveringsplikta, sier Robertsen på telefon fra Vardø.
Elastiske plikter
For å ta poenget om pliktene først: At regjeringen ikke tar tak i pliktsystemet for torsketrålflåten, er én av tingene fiskeriministeren har fått kritikk for etter at kvotemeldingen ble lagt fram.
Trålerne kontrollerer om lag 30 prosent av den totale torskekvoten, og pliktsystemet omfatter omtrent halvparten av torsketrålflåten. Pliktene skal sikre stabil råstofftilførsel som kan bidra til lønnsom landindustri og sikrer bosetting og sysselsetting i kystdistriktene.
I kvotemeldingen slår regjeringen fast at pliktsystemet «bidrar i liten grad til å oppfylle ønsket om lønnsom, helårig drift av sjømatindustri basert på trålråstoff», men den gjør likevel ingen ting med det.
– Det er veldig uheldig, og vi synes det er merkelig. Halvparten av trålerne er bundet av pliktene, så det er mye fisk det er snakk om, sier Robertsen.
«Irritert og forbanna»
Før hun la kvotemeldingen på bordet, lovet fiskeriministeren «en mer rettferdig fordeling» av fiskeressursene.
Og kvotemeldingen inneholder en viss omfordeling fra store til små. Gjennom flere grep må trål- og kystflåten avgi ressurser til de aller minste fartøygruppene.
Men det er altfor lite, mener Robertsen.
– Vi oppfatter det nærmest som snubletråder når det framstilles som at denne overføringen er en skikkelig omfordeling. Overføringen fra store til små er altfor liten. Her kan man ikke ha sett på den samfunnsmessige biten, for mange kystsamfunn har mistet alt.
«Skuffa er nå én ting, men man blir irritert og forbanna.»
— Eva Lisa Robertsen, Kystopprøret
En utvikling over tid har vært at stadig mer fisk sendes ubearbeidet ut av Norge. Taperne er fiskeindustrien og de fiskeriavhengige kystkommunene.
– Min oppfatning er at både Ap og Sp har vært klare på at de ønsket en endring for fiskeri- og kystkommunene, men det vises ikke i det hele tatt. De burde gå i seg selv, sier Robertsen, som er klar på at Kystopprøret kommer til å fortsette.
– Er du skuffa over Myrseth?
– Skuffa er nå én ting, men man blir irritert og forbanna. Dette sto ikke til forventningene i det hele tatt, det er altfor dårlig.
Tidsbegrenset?
Styreleder i Kystens Tankesmie, Torbjørn Trondsen, er heller ikke nådig i sin dom.
– Meldinga framstår som en protokoll fra årsmøtet i Norges Fiskarlag. Vanligvis i stortingsmeldinger så refereres det til tidligere stortingsvedtak. I denne meldinga refereres det igjen og igjen til vedtak fra årsmøtene i Norges Fiskarlag, sier Trondsen.
Det tydeligste eksempelet på at departementet har vært lydhøre overfor Fiskarlaget, er valget av nettopp Fiskarlaget foreslåtte modell for fordeling av strukturgevinst. Den sørger for at de som har strukturkvoter sitter igjen med en ekstra gevinst.
Trondsen mener at valget av denne modellen uthuler prinsippet om at strukturkvotene skulle være tidsbegrenset.
– Og ikke minst underminerer det respekten for reguleringer. Det ble innført et tidsbegrenset reguleringsregime for strukturkvoter. Så går tidsbegrensningen ut, og så får man likevel beholde en del av kvoten. Hva slags signal sender egentlig det?
«I søkk og kav»
Han viser til behovet for opprydning etter Riksrevisjonens krasse kritikk av kvotepolitikken i en rapport i 2020.
– Kritikken gikk på at politikken har hatt en sentraliserende effekt, og at mange steder langs kysten har mistet fiskerettigheter som har hopet seg opp på noen få steder, sier han, og fortsetter:
– Men alle kommuner som har mistet rettigheter i søkk og kav, får ikke de rettighetene igjen med denne meldinga. Skulle man ha rettet opp det Riksrevisjonen var kritisk til, så burde man etter mitt skjønn opprettet et program for tilbakeføring av fiskerettighetene til de kommuner og områder som har mistet dem.