Stortingsrepresentanter fra Finnmark er tydelige på at endringer som påvirker hvordan kvotene fordeles i fiskeflåten, må opp i Stortinget.
– Om det skal røres så mye som en eneste paragraf, skal denne saken til Stortinget først. Det er helt nødvendig, for det snakk om milliardverdier som ser ut til å kunne bli konsentrert på enda færre hender, sier Rødts Geir Jørgensen.
Bakgrunnen for utspillet er et forslag fra Norges Fiskarlag som har satt fyr i fiskerimiljøer.
På grunn av et bratt fall i kvotene for viktige fiskeslag vil Fiskarlaget møte krisa med en midlertidig ordning som åpner for å samle enda flere kvoter på færre fartøy.
Det vil kutte kostnader, gi fleksibilitet og økt lønnsomhet for de aktørene som kan benytte seg av ordningen.
Kritikerne advarer mot en ytterligere konsentrasjon av kvoter på færre hender og minner om at midlertidige ordninger i fiskerinæringen har en tendens til å bli permanente.
– Dette har vi sett så mange ganger i denne næringen. Det er påpekt av Riksrevisjonen. Det er også påpekt at Stortinget ikke er koplet på de store linjene i fiskeripolitikken. Gjennom dispensasjoner og forskrifter har næringen fått lage sin egen politikk som Stortinget ikke har hatt hånd om, men seinere bare må godkjenne, sier Jørgensen.
Signal fra Stortings-Ap
Fiskeridirektoratet har i en foreløpig dom over forslaget advart mot at bruken kan bli omfattende, og at fiskeflåten i ytterste konsekvens kan halveres.
Finnmarks-representant i Senterpartiet, Geir A. Iversen, er enig i kravet om stortingsbehandling.
– Jeg er enig i at en slik sak, med en så dyptgående endring som det foreslås her, i så fall må opp i Stortinget, sier han.
Nå kommer det i tillegg et sterkt signal fra Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talsperson på Stortinget, Runar Sjåstad.
Også han mener at avgjørelsen om Fiskarlagets forslag ikke kan gjøres av Nærings- og fiskeridepartementet aleine, men må legges fram for Stortinget
Sjåstads partikollega, fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss, har overfor Klassekampen ikke villet kommentere Fiskarlagets forslag. Formelt ble forslaget lagt fram på reguleringsmøtet sist uke, som er en arena der Fiskeridirektoratet og fiskeriorganisasjonene blant annet diskuterer fordeling av neste års kvoter.
Departementet har opplyst at en beslutning vil komme på bakgrunn av direktoratets anbefaling etter reguleringsmøtet.
– Ikke med et pennestrøk
Sjåstad sier at Fiskarlagets forslag har vært tema i samtaler internt i Arbeiderpartiets næringsfraksjon i uka som gikk, og at det vil bli diskutert videre denne uka.
«Det må innom Stortinget.»
— Runar Sjåstad, Ap
Ap-politikeren understreker at stortingsgruppa ikke har tatt stilling til saken ennå og sier at han ikke vil kritisere Fiskarlaget for å fremme forslaget. Det er en ekstraordinær tid, og alle forslag fra næringen og andre fortjener å bli lyttet til og vurdert, påpeker han.
Samtidig:
– Det er jo ett ord jeg tenker på med dette forslaget, og det er strukturering. Min personlige meninger er at dette ikke er noe man kan gjøre med letthet og med et pennestrøk. Det må innom Stortinget dersom vi skal gjøre noe som dette, sier Sjåstad.
Ordet Sjåstad tenker på, strukturering, viser til en sentral del av norsk fiskeripolitikk de siste 20 årene. Strukturpolitikken har hatt som mål å redusere antall fartøy, fornye flåten og gjøre den mer lønnsom – og nettopp det har skjedd.
Det som også har skjedd, er at stadig mer av kvoterettighetene er blitt samlet på stadig færre hender, flåten har blitt mindre variert, koplingen mellom fartøy og kvoter er svekket, og omfattende kvotehandel har drevet prisene i været.
Dette er en utvikling som ikke er i tråd med fiskeripolitiske målsettinger bestemt av Stortinget, var en av konklusjonen Riksrevisjonen la på bordet i 2020 etter en revisjon av fiskeripolitikken de siste 15 åra.
En del av motstanden mot Fiskarlagets forslag drives av frykt for at det vil føre til en turbostrukturering av fiskeflåten.
Uante konsekvenser
Man er nødt til å se helheten, se og høre alle som kan bli berørt og gjennomføre en skikkelig politisk behandling om noe slikt skal vurderes, mener Sjåstad.
– Fordi det kan være tiltak som virker tilforlatelig eller fornuftig, men som kan få uante og negative konsekvenser, sier han.