Den sjøsamiske organisasjonen Bivdu, som er samisk for fangst, sier de fra gammelt av hadde fiskerettigheter knyttet til bygdene og fjordene de bodde i. De definerer det historiske området der sjøsamer bodde, fra grensa mot Russland til Trondheimsfjorden.
– Vi vil ivareta interessene til all kyst- og fjordbefolkning, også de som ikke regner seg som sjøsamer, sier Trond-Einar Karlsen, nestleder i Bivdu.
De jobber spesielt for rettighetene til den minste flåten, sjarkene under elleve meter. Næringsorganisasjonen startet med at sjølaksefiskere i Tana organiserte seg da retten til å fiske ble redusert. Bivdus arbeid omfatter nå alle typer fiske og fangst langs kysten, inkludert kongekrabbe og laks. Trond-Einar Karlsen viser til at samisk reindrift har rettigheter til store utmarksarealer, og de skal bli hørt i saker som påvirker deres næring, inkludert vindkraft, hyttebygging og kraftlinjer.
– Vi fjordfiskere vil ha tilsvarende rettigheter. Langs kysten har det i uminnelige tider bodd folk som har høstet i sin fjord og i sitt kystområde. Fram til 1989 hadde alle med båter under 15 meter fritt fiske i sine områder, sier Karlsen.
Da innførte myndighetene først stans i fisket, så kom ulike kvoter og restriksjoner. Bivdu mener folket i de små fjord- og kystbygdene kom dårligst ut, og viser til at den lokale forvaltningen var rettet inn mot at ressursene skulle vare evig.
– Det var et ran. Vi mistet på kort tid muligheten til å høste av fjorden. Her var uskrevne regler om forvaltning. Alt fungerte problemfritt fram til staten grep inn og regulerte. Så kom de store båtene for å høste der kystfolket levde, sier han.
Rettssak mot staten
Rettssaken Bivdu nå forbereder mot staten, vil dreie seg om å få tilbake fiskerettighetene, inkludert sjølaksefiske.
Rettsoppgjøret vil ikke være ulikt saken som Høyesterett nå behandler, om befolkningen i Karasjok skal få eie og forvalte arealene.
«Det var et ran.»
— Trond-Einar Karlsen, nestleder Bivdu
– FN sier at en nasjons urfolk har rettigheter til å utøve sin næring. Det vi krever, er en lovfestet fiskerett som skal sikre et økonomisk utkomme som er til å leve med, sier Karlsen.
Sport mot næring
Han påpeker at som utøver av en urfolks næring, har Bivdu også rett til å få konsultere statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter i saker som angår deres næring.
Bivdu reagerer sterkt på at sjølaksefisket i stor grad nå er stanset, mens sportsfiske i elvene tillates.
– Før 1980 ble 70–80 prosent av villaksen høstet av oss næringsutøvere. Vi er nå nektet, og sportsfiskere kan ta den samme laksen i elvene, sier Karlsen.
Skeptisk til oppdrett
Sjarkfisker Karl Arne Olsen i Kvænangen i Troms har høstet av sin lokale fjord hele livet og meldte seg inn i Bivdu, som han mener jobber best for hans næring.
– For 20 år siden var det mer enn dobbelt så mange sjarker her i Kvænangen enn nå. De små båtene forsvinner, og det samme gjør fiskemottakene, sier han.
Olsen liker Bivdus restriktive linje mot fiskeoppdrett der organisasjonen krever at oppdrett skal måtte vike for fiske.
– Vi ser at oppdrettsnæringen stadig vokser og plasserer sine merder på det vi mener er gode fiskeplasser og viktige gyteområder, sier Olsen.