Sjarkfisker Tom Richard Kristiansen fra Talvik i Alta er fornøyd med den nye kvotemeldingen som regjeringen presenterte i går.
Han liker at den minste fartøygruppa får goder og viser til at dette vil være med på å styrke hele kysten.
To fiskekvoter kan nå slås sammen på en og samme båt. Dermed kan det bli både to og tre fiskere ombord, også i den minste fartøygruppa.
Det øker sikkerheten og trivselen, samtidig som det forhindrer slitasje, ifølge Kristiansen. Han er også glad for at den såkalte trålstigen gjeninnføres. Det betyr at de minste fartøyene blir prioritert med kvoter når ressursgrunnlaget er lite.
«Ingen revolusjon»
På forhånd var det forventet at fiskeriminister Cecilie Myrseth (Ap) ville ta kvoter fra trålerne, og gi til kysten. Dette skjedde imidlertid i liten grad.
– Vi vil fordele ressursene rettferdig. Det blir en endring, men ingen revolusjon, sa statsråden da hun la fram kvotemeldingen.
Den nye kvotemeldingen omhandler ikke hva som skal skje med trålerne, når dagens ordninger opphører fra 2032. At store kvoterettigheter er samlet på få hender, er tidligere kritisert av Riksrevisjonen.
Utover at kystflåten vil få mer som skal foredles, sier ikke kvotemeldingen noe om hvordan industrien langs kysten kan styrkes.
Fiskerfamilie
Både bestefaren og faren til Kristiansen var fiskere. Selv kjøpte han sin første fiskebåt som 21-åring. Han investerte 375.000 kroner i en liten sjark med torskekvote.
– Det er mye arbeid, og egentlig lønn etter innsats, sier han og peker samtidig på at sjarkflåten er med på å skape liv og aktivitet langs kysten.
I dag har han rettigheter til å fiske cirka 40 tonn torsk. Det gjør han med tre mann ombord på kystfiskebåten som bærer navnet «Naviger». De fisker for det meste med garn, men tar også sei, hyse, kveite og kongekrabbe. I tillegg fanger Kristiansen rognkjeks, og er medeier i en bedrift som leverer øyerogn til oppdrettsnæringen, der rognkjeks er rensefisk.
«Det er mye arbeid og egentlig lønn etter innsats.»
— Tom Richard Kristiansen, sjarkfisker
– Kysten har bruk for alle typer fiskefartøy. De store trålerne må levere fersk fisk lokalt, slik kravene var da de fikk sine kvoter.
Hvis dette ikke skjer, mener han at trålerne må fratas deler av fangstrettighetene og at disse gis til kystflåten.
Torsk til folket
Nå foreslår regjeringen i sin kvotemelding at kystflåten skal styrkes, og at de årlig blir tilført 6000 tonn mer torsk.
– Vi sjarkfiskere er svært lojale mot bygda, og kommunen vi leverer til. Vi kan ikke som trålerne dra langt for å levere, og er avhengig av godt samarbeid med lokal industri.
Kristiansen påpeker at de store fiskefartøyene er viktige fordi de kan gå langt til havs, og drifte i dårlig vær.
Bygda Talvik der Kristiansen er fra, hadde en gang flere fiskemottak og en stor fiskeflåte, for det meste med små fartøy.
Nå er det stille i havna i Talvik og kun et fiskemottak igjen i kommunen. Selv pendler Kristiansen til båten sin som har hjemmehavn på Sørvær i Hasvik kommune.
– Utviklingen gikk slik at færre satset på fiskeriene, og det ble slutt på kombinasjonen landbruk og fiske. Nå drifter vi på kysten der den største andelen av fisken er, og slik må det kanskje være.