Lars Vegstein
Artikler
En test for de rødgrønne
En viktig arbeiderkamp
Nekter å si om våpen fra Norge er brukt mot Iran
Rødgrønt havari
I går behandlet Stortinget 13 ulike hasteforslag om å få ned drivstoffprisene. Bakgrunnen er Israel og USAs ulovlige angrepskrig mot Iran, som har kastet verden ut i energikrise. Den kan daglig avleses på bensinstasjonstavlene i bygd og by. Pumpeprisen på diesel har flere steder passert 30 kroner, og ennå tyder lite på at toppen er nådd. Da Senterpartiet onsdag sluttet seg til Høyres forslag om å hurtigbehandle bensinkrisa i Stortinget, var det rødgrønne nederlaget et faktum. Manøveren er et klart brudd mot budsjettavtalen på venstresida.
Offentlighet og slagmark
Iranernes modige kamp
Nyhetsredaktør Lars Vegstein oppsummerer det politiske året: «Venstresida var dømt til å tape. Men miraklenes tid var ikke over.»
Livsfarlig hat mot jøder
Det skulle være barnas dag på stranda i Sydney. Den hasidiske menigheten i byen inviterte til familiefeiring av lysfesten hanukka med gratis donuts, lystenning, musikk og leker. På invitasjonene skrev menigheten: «Ta med venner, ta med familien, og la oss fylle Bondi med glede og lys!» I stedet var det noe annet som møtte de jødiske familiene som tok med seg barna sine på stranda den ettermiddagen. Minst elleve mennesker ble drept da to menn begynte å skyte mot parken der feiringen foregikk. De rystende videobildene av skrekkslagne mennesker som rømmer fra skuddsalvene, gikk i går verden rundt. Massevold av denne typen er uvanlig i Australia, og helgas angrep er landets dødeligste siden 1996. En av terroristene ble selv drept i angrepet.
Ap-regjeringa samler fem punkter fra hvert departement som de skal styre etter.
Kamp mellom generasjoner
Bransjen som ble for rik
En liten, men påkrevd oppklaring om FN
FN-sambandets Catharina Bu kritiserer Klassekampens lederartikkel på FN-dagen, som hun mener lager en karikatur av et «ubrukelig» FN. I så fall er det behov for å oppklare misforståelsen: Lederens påstand om at «FN er for stort» er politisk, ikke finansielt. Vi støtter selvfølgelig ikke strupingen av midler til utviklingshjelp eller vaksiner. Problemet er ikke at FN har for mye penger, men at organisasjonen har for lite makt. For å komme dit, må FN rydde i sin kaotiske portefølje av oppgaver og underorganer. Hvorfor har FN for eksempel sin egen økonomikommisjon for Europa når EU finnes? Som Bu selv skriver, er det egentlig ikke omstridt at FN er en forvokst organisasjon og at det er behov for reform. Det var også vårt enkle poeng.
FNs mange kriser
200 år å lære av
Ingen frå LO i Ap-leiinga
Politisk navnestrid
Hva skal man kalle stortingsflertallet som støtter Jonas Gahr Støres regjering? Et visdomsord fra folkeeventyrene sier at man ikke skal trette om navnet før barnet er født. Men en halv måned etter valget er navnedebatten i full gang, uten at de fem partiene har avklart en eneste politisk sak. Ap, SV og Sp nærer dyp skepsis mot merkelappen «tuttifrutti». Også i Klassekampens spalter er det advart mot å gå i fella og bruke et navn som signaliserer at Støre baserer seg på et kaotisk, lettvint og uforutsigbart flertall. Det rimer dårlig med bildet Ap ønsker å projisere av en regjering som styrer Norge trygt gjennom farlige tider. Noe av skepsisen skyldes nok «tuttifrutti»-begrepets opphav. Det ble først brukt av Aftenposten-kommentator Kjetil B.
MDG jubler, men blant de radikale har Rødt størst grunn til begeistring.
De rødgrønne partiene beholder flertallet og Jonas Gahr Støre kan fortsette som statsminister – dersom de foreløpige resultatene står seg.
For ti måneder siden så det ut til at Jonas Gahr Støres dager som leder kunne være talte. Nå tyder alt på at han vil være statsminister i fire nye år.
Rødt samlet inn 1,1 millioner til valginnspurten
Rødt tar med seg friske penger og 760 nye medlemmer inn i valgkampens siste to uker.
Regimeskifte
For folk i det globale sør må dette absurde politiske teateret fortone seg direkte grotesk
Godt nytt for myrene
Kunnskapsløs skoleplan
Dagens barn tilbringer mer tid i klasserommet enn noen generasjon før dem. Da skoleforsker Elise Farstad Djupedal tok for seg hvordan timeplanene har endret seg i perioden 1987–2008, gjorde hun en sjokkerende oppdagelse: Antallet timer i grunnskolen økte fra 6327 til 7686. Det tilsvarer en økning på to hele skoleår. Det første av disse to årene kom da seksåringene måtte begynne på skolen. Det andre er fordelt jevnere i grunnskoleløpet, men primært i form av mer klasseromsundervisning i lesing, matte og naturfag. Ideen bak denne institusjonaliseringen av barndommen er at norske barn må lære mer for å henge med i «kunnskapssamfunnet». Problemet er bare at mer skole ikke har fungert.
Borgerlig tåketale
Mange og sterke