Leder

Mange og sterke

27. juni 1974 skapte 250 mennesker norsk historie på Universitetsplassen i Oslo. Modige og håpefulle ropte de ut sin enkle oppfordring: «Vær deg selv – elsk den du vil». Også i Bergen, Drøbak, Bodø og Trondheim ble pride markert på norsk for første gang den dagen. Tradisjonen skriver seg fra USA. I 1969 brøt det ut demonstrasjoner ved homobaren Stonewall i New York, der politiet over lengre tid hadde trakassert gjestene. Stonewall-opptøyene tente gnisten til den moderne skeive bevegelsen – som denne helga eksploderte i regnbueflagg, glitter og skeive kamprop i Oslo. Ifølge arrangøren deltok minst 100.000 mennesker. Det er bare tre år siden pridemarkeringen ble mål for et terrorangrep som kostet to mennesker livet. Angrepet minner om hvor viktig det er av at folk fyller gatene og demonstrerer at skeive ikke står alene.

«Ideen om at EU sto bak, er latterlig.»

Det har vært langt mellom de gode nyhetene i 2025. Derfor er bildene fra lørdagens pridefeiring i Budapest ekstremt gledelige. Mellom 100.000 og 200.000 deltok i det desidert største pridetoget i den ungarske hovedstaden noen gang. Dagen før truet statsminister Viktor Orbán med bøter på 6000 kroner til alle som deltar. Bakgrunnen er forbudet mot pride, som ble hastet gjennom den ungarske nasjonalforsamlingen i mars. Under dekke av hensynet til barn og sunne familieverdier åpnet parlamentet også for bruk av digital ansiktsgjenkjenning for å identifisere alle som bryter forbudet.

Folkemengden i Budapest knuser myten om at kampen for skeives rettigheter er drevet fram av maktelitene. Selv om historien viser det stikk motsatte, finnes det mange steder en forestilling om at frigjøringen av skeive er påtvunget ovenfra. Etter at markeringen i Budapest var avsluttet lørdag, søkte en ydmyket Orbán tilflukt i nettopp denne fortellingen: «Brussel utstedte en ordre om at det skulle være et pridearrangement i Budapest. Deres marionettpolitikere utførte ordren», sa han i en uttalelse gjengitt av avisen Magyar Nemzet. Ideen om at EU sto bak massemønstringen i Budapest, er latterlig. Omtrent like latterlig som Viktor Orbáns trussel om å straffe 100.000 mennesker fordi de sto opp for kjærligheten.

Leder

Episk raseri

«Ingen dustete regler for krigføring, ingen hengemyr med nasjonsbygging, ingen øvelse i demokratibygging. Ingen politisk korrekte kriger. Vi slåss for å vinne, og vi kaster ikke bort tid eller liv», sa forsvarsminister Pete Hegseth på en pressekonferanse mandag. Det var begrunnelsen for det folkerettsstridige angrepet på Iran, som av alle ting har fått navnet «Episk raseri». USA forsøker nå i raskt tempo å omsette landets militære overlegenhet i geopolitisk dominans og kontroll over den oljedrevne økonomiens viktigste region, som Ali Esbati skriver i Dagens Nyheter. Fra før av har Washington sikret seg kontrollen over Venezuelas enorme oljeressurser på det amerikanske kontinentet.

Endeløse kriger

I juni i fjor, etter å ha bombet Iran i tolv dager, erklærte Israels statsminister Benjamin Netanyahu en «historisk seier, som vil stå seg i generasjoner». Med støtte fra USA bombet Israel på noen korte sommeruker en serie militære mål og atomanlegg. I tillegg drepte landet høytstående militære og politiske skikkelser i Iran, samt forskere tilknyttet atomprogrammet. Angrepene ble kalt Stigende løve, men til tross for at en total seier ble erklært, hadde ikke kattedyret lagt seg til ro for særlig lang tid. Under ett år etter at Netanyahu erklærte at den eksistensielle trusselen fra Iran var bekjempet, ga han ordre om nye og langt mer omfattende angrep mot Iran i helgas operasjon Brølende løve. Den israelske kommentatoren Gideon Levy skriver i Haaretz at alle Israels kriger selges inn slik: som den endelige krigen som vil løse alt.

Røverkrig

Sløret har falt. Israel og USA gidder nå knapt å legitimere angrepet på Iran folkerettslig. I stedet sies det åpent at det er en krig for regimeendring, som er i strid med internasjonal lov. Begrunnelsene for øvrig savner enhver rimelighet. Trump har lenge sagt at Iran ikke må få anledning til å utvikle kjernevåpen – og etter angrepet i juni i fjor erklærte han at de kjernefysiske installasjonene var destruert. Så var det i gang igjen, og nye samtaler fulgte.