Leder

Mange og sterke

Lars Vegstein

27. juni 1974 skapte 250 mennesker norsk historie på Universitetsplassen i Oslo. Modige og håpefulle ropte de ut sin enkle oppfordring: «Vær deg selv – elsk den du vil». Også i Bergen, Drøbak, Bodø og Trondheim ble pride markert på norsk for første gang den dagen. Tradisjonen skriver seg fra USA. I 1969 brøt det ut demonstrasjoner ved homobaren Stonewall i New York, der politiet over lengre tid hadde trakassert gjestene. Stonewall-opptøyene tente gnisten til den moderne skeive bevegelsen – som denne helga eksploderte i regnbueflagg, glitter og skeive kamprop i Oslo. Ifølge arrangøren deltok minst 100.000 mennesker. Det er bare tre år siden pridemarkeringen ble mål for et terrorangrep som kostet to mennesker livet. Angrepet minner om hvor viktig det er av at folk fyller gatene og demonstrerer at skeive ikke står alene.

«Ideen om at EU sto bak, er latterlig.»

Det har vært langt mellom de gode nyhetene i 2025. Derfor er bildene fra lørdagens pridefeiring i Budapest ekstremt gledelige. Mellom 100.000 og 200.000 deltok i det desidert største pridetoget i den ungarske hovedstaden noen gang. Dagen før truet statsminister Viktor Orbán med bøter på 6000 kroner til alle som deltar. Bakgrunnen er forbudet mot pride, som ble hastet gjennom den ungarske nasjonalforsamlingen i mars. Under dekke av hensynet til barn og sunne familieverdier åpnet parlamentet også for bruk av digital ansiktsgjenkjenning for å identifisere alle som bryter forbudet.

Folkemengden i Budapest knuser myten om at kampen for skeives rettigheter er drevet fram av maktelitene. Selv om historien viser det stikk motsatte, finnes det mange steder en forestilling om at frigjøringen av skeive er påtvunget ovenfra. Etter at markeringen i Budapest var avsluttet lørdag, søkte en ydmyket Orbán tilflukt i nettopp denne fortellingen: «Brussel utstedte en ordre om at det skulle være et pridearrangement i Budapest. Deres marionettpolitikere utførte ordren», sa han i en uttalelse gjengitt av avisen Magyar Nemzet. Ideen om at EU sto bak massemønstringen i Budapest, er latterlig. Omtrent like latterlig som Viktor Orbáns trussel om å straffe 100.000 mennesker fordi de sto opp for kjærligheten.

Leder

Mennes­kelig målestokk

I en passasje i romanen «Du er hjemme nå», gjengitt i denne ukas bokmagasin, skriver Per Petterson om hvordan ordet reform gikk fra å betegne framskritt og forbedring til det motsatte: «Tvert imot. Du frykta det ordet.» Det kan nok noen hver kjenne seg igjen i. Altfor mange reformer er i dag ensbetydende med sentralisering, byråkratisering eller de utsetter mennesker for forvirrende og endeløse prosesser under oppsyn av sjefer med master i endringsledelse. Samfunnet er blitt mer komplekst, og i takt med det har det blitt vanskeligere både å forstå og forandre. Vi vet knapt hvordan gjenstandene rundt oss er laget. Ja, selv språket vi omgir oss med, lyder ofte som oppstyltede fraser, og verre vil det bli etter hvert som kunstig intelligens tar over tekstproduksjonen.

Mari Skurdal

Don’t panic, organize!

Det fins en klassisk plakat arbeiderbevegelsen iblant trykker opp for å vise viktigheten av å stå sammen mot en sterk motstander. Den viser to bilder: Ett hvor en stor fisk jager en flokk små, og så et påfølgende hvor de små fiskene inntar formasjon så de ser ut som en enda større fisk og jager den store. Og så oppfordringen, i store bokstaver: «Don’t panic, organize!» Det er et fortrøstningsfullt budskap om at selv om vi er maktesløse hver for oss, så er vi sterke sammen. Arbeiderbevegelsens makt ligger i flertallet den utgjør, dersom den greier å organisere seg. Men organisering, det er det også andre som får til. Ser vi over pytten til USA, ser det dessverre ut til at det er Donald Trumps opposisjon som er i panikkmodus, mens fotfolkene bak hans Maga-bevegelse er vel organiserte. Trumps andre presidentperiode er resultat av langvarig planlegging, ikke minst fra innflytelsesrike Heritage Foundation.

Mari Skurdal

Politisk navnestrid

Hva skal man kalle stortingsflertallet som støtter Jonas Gahr Støres regjering? Et visdomsord fra folkeeventyrene sier at man ikke skal trette om navnet før barnet er født. Men en halv måned etter valget er navnedebatten i full gang, uten at de fem partiene har avklart en eneste politisk sak. Ap, SV og Sp nærer dyp skepsis mot merkelappen «tuttifrutti». Også i Klassekampens spalter er det advart mot å gå i fella og bruke et navn som signaliserer at Støre baserer seg på et kaotisk, lettvint og uforutsigbart flertall. Det rimer dårlig med bildet Ap ønsker å projisere av en regjering som styrer Norge trygt gjennom farlige tider. Noe av skepsisen skyldes nok «tuttifrutti»-begrepets opphav. Det ble først brukt av Aftenposten-kommentator Kjetil B.

Lars Vegstein