Leder

Kamp mellom generasjoner

Brudd på arbeidslivets lovbud forekommer ikke bare i bilvaskerier, budbilbransjen og byggefirmaer. Denne høsten har Dagens Næringsliv avdekket hvordan junioransatte i landets største advokatfirmaer jobber langt mer enn lovens grense på 69 timer i uka. Ett selskap har skrevet ned arbeidstid utover lovens grense på post-it-lapper for å unngå at de føres i offisielle timelister. Den villeste avsløringen handler om Wiersholm-partner Jan Fougner, Norges fremste ekspert på arbeidsrett. I 2022 lot han en ung advokatfullmektig jobbe 100,5 timer på en uke. Kultur, knivskarp konkurranse og utsikter til stor inntjening kan forklare at unge ansatte går med på dette kjøret. Fougner har lagt seg flat, og Arbeidstilsynet har varslet at det skal ta tak i bransjen.

«For Spetalen er penger og frihet samme substans.»

Det er det ingen grunn til, skal vi tro investor Øystein Stray Spetalen. I stedet for å sette tydeligere grenser, argumenterer han i DN for at alle hindringer bør fjernes. Spetalen forteller at han har jobbet hundre timer i uka så lenge han har vært myndig. «Tenk å være så heldig å få lov til å jobbe ekstra og tjene penger til nedbetaling av gjeld og bli fri. Må være en gave til unge mennesker», sier han. For Spetalen er frihet og penger samme substans, og fritid finnes ikke.

Advokater er ikke den eneste privilegerte yrkesgruppa som dyrker slike holdninger. Også i legestanden har det lenge eksistert en forventning om at man må ofre alt for jobben. I forrige uke fortalte Klassekampen om sykehuslege Marit Berg Mathisen. En nattevakt i oktober bestemte hun seg for å skrive ned alt som skjedde i løpet av de 17,5 timene hun tilbrakte på jobb. Mathisen sier at det ekstreme arbeidspresset går på helsa løs, til tross for at hun er ung, frisk og uten barn. «Hvis ikke disse vaktene er for meg, hvem er de for da?» spør hun. Kanskje er svaret rett og slett at de er til for en generasjon leger som kunne overlate barneoppdragelse og husarbeid til ektefellen, og som derfor gladelig byttet inn fritid med penger. Akkurat som blant advokatene foregår det en konflikt mellom en eldre garde som har vært fri for andre forpliktelser, og en yngre generasjon som må stille opp både for barna, i hjemmet og i FAU.

Leder

Appsyken

Pisa-resultatene viser at norske elever presterer stadig svakere i lesing og matematikk. Den politiske skyldfordelingen er alt i gang, men spør du oss, kan den godt fordeles ganske jevnt. Antakelig hadde elevenes prestasjoner vært bedre i dag dersom politikere av alle avskygninger hadde holdt seg unna skolen etter 1990-tallet. I stedet har skolen blitt hastig digitalisert, samtidig som konkret kunnskap er byttet ut med vage kompetansemål. Digitaliseringen slår ut på flere måter. Det ene er at elevene har mistet lærebøker og blitt pådyttet skjermer.

Frykten fikk styre

I dag er det 25 år siden selvmordsbombere fra det jihadistiske terrornettverket al-Qa’ida kapret fire amerikanske passasjerfly og styrte dem inn i World Trade Center i New York og Pentagon i Washington. Nesten 3000 mennesker ble drept i angrepene, som ble direktesendt til alle verdens skjermer. Angrepet var storslått i all sin forferdelighet, og det er knapt mulig å overdrive betydningen det har hatt på historiens gang. Den dagen tvillingtårnene falt, markerte slutten på en periode med relativ optimisme etter Berlinmurens fall. USAs respons sparket i gang en storstilt kampanje mot internasjonal terrorisme kalt «krigen mot terror». I den krigen var alt lov: utenomrettslige fengslinger, tortur, masseovervåking og militære angrep på hele land.

Tilbake til hverdagen

Kong Harald er stedt til hvile på Akershus festning etter en vakker seremoni i Oslo Domkirke. Åpningssalmen var Edvard Hoems «No stig vår song», som opprinnelig ble skrevet til kongens 70-årsdag i 2007 og som siden har gått inn som en av våre mest brukte nyere salmer. Programmet var i kong Haralds ånd: I tråd med hans omfavnelse av Norges rike mangfold var det lystenning fra representanter fra flere trossamfunn. Statsminister og stortingspresident holdt taler, og kronprinsesse Victoria av Sverige leste Frans av Assisis bønn. Det var et rørende øyeblikk da Åge Aleksandersen og Tuva Syvertsen framførte «Jørgen Hattemaker» av Alf Prøysen, en av de aller fineste sangene vi har. Vi håper de frammøtte utenlandske regentene fra fjern og nær, demokratier og diktaturer, får oversatt teksten om hattemakeren som funderer over hvor forskjellig han og kongen lever, men også de basale vilkårene menneskeslekta deler. Begravelsen markerer slutten på sørgetida og borgfreden, som landets politikere påla seg selv etter dødsfallet.