Leder

Kamp mellom generasjoner

Brudd på arbeidslivets lovbud forekommer ikke bare i bilvaskerier, budbilbransjen og byggefirmaer. Denne høsten har Dagens Næringsliv avdekket hvordan junioransatte i landets største advokatfirmaer jobber langt mer enn lovens grense på 69 timer i uka. Ett selskap har skrevet ned arbeidstid utover lovens grense på post-it-lapper for å unngå at de føres i offisielle timelister. Den villeste avsløringen handler om Wiersholm-partner Jan Fougner, Norges fremste ekspert på arbeidsrett. I 2022 lot han en ung advokatfullmektig jobbe 100,5 timer på en uke. Kultur, knivskarp konkurranse og utsikter til stor inntjening kan forklare at unge ansatte går med på dette kjøret. Fougner har lagt seg flat, og Arbeidstilsynet har varslet at det skal ta tak i bransjen.

«For Spetalen er penger og frihet samme substans.»

Det er det ingen grunn til, skal vi tro investor Øystein Stray Spetalen. I stedet for å sette tydeligere grenser, argumenterer han i DN for at alle hindringer bør fjernes. Spetalen forteller at han har jobbet hundre timer i uka så lenge han har vært myndig. «Tenk å være så heldig å få lov til å jobbe ekstra og tjene penger til nedbetaling av gjeld og bli fri. Må være en gave til unge mennesker», sier han. For Spetalen er frihet og penger samme substans, og fritid finnes ikke.

Advokater er ikke den eneste privilegerte yrkesgruppa som dyrker slike holdninger. Også i legestanden har det lenge eksistert en forventning om at man må ofre alt for jobben. I forrige uke fortalte Klassekampen om sykehuslege Marit Berg Mathisen. En nattevakt i oktober bestemte hun seg for å skrive ned alt som skjedde i løpet av de 17,5 timene hun tilbrakte på jobb. Mathisen sier at det ekstreme arbeidspresset går på helsa løs, til tross for at hun er ung, frisk og uten barn. «Hvis ikke disse vaktene er for meg, hvem er de for da?» spør hun. Kanskje er svaret rett og slett at de er til for en generasjon leger som kunne overlate barneoppdragelse og husarbeid til ektefellen, og som derfor gladelig byttet inn fritid med penger. Akkurat som blant advokatene foregår det en konflikt mellom en eldre garde som har vært fri for andre forpliktelser, og en yngre generasjon som må stille opp både for barna, i hjemmet og i FAU.

Leder

Urimelig

EUs tolløkninger for ferrolegeringer må ses som et uttrykk for den globale handelskrigen som ble startet av Donald Trump. Målet med tiltaket er å beskytte egen industri, som produserer til høyere kostnader enn Kina og India. Europa skal i større grad være selvforsynt. Det spesielle med vedtaket er at Norge og Island ifølge EU ikke inngår i det Europa som skal sikre sin selvforsyning. Tidligere var det sjelden store problemer i handelspolitikken mellom EU og EØS. Norge har hatt tollfrihet for industrivarer i over 50 år – lenge før EØS-avtalen. Endringen i EU-systemet skjedde etter brexit i 2016.

Malurt i VM-begeret

Det norske herrelandslaget i fotball har kvalifisert seg til VM for første gang på 28 år, og det attpåtil med det høyeste målsnittet i noen europeisk VM-kvalifisering. Herrelandslaget har gode enkeltspillere og framstår også som et sammensveiset og samspilt lag. Spillerne og apparatet rundt oser av humør, glede og selvtillit. Sånn kan fotballen være på sitt beste. Det er bare å håpe at spillerne holder formen fram til neste sommer, da VM går av stabelen i USA, Canada og Mexico. Politikken som omslutter neste års VM, er det dessverre liten grunn til å glede seg over.

En god start

Tanken om at folk skal kunne eie sin egen bolig, har vært sentral i utviklingen av norsk boligpolitikk. Fortsatt eier de fleste boligen de bor i. Samtidig blir vi stadig flere på leiemarkedet. I 2024 bikket antallet nordmenn som leier, én million. I Oslo er 30 prosent av husstandene leietakere. Med galopperende boligpriser blir det stadig vanskeligere å komme inn på boligmarkedet i storbyene.