Leder

Kamp mellom generasjoner

Brudd på arbeidslivets lovbud forekommer ikke bare i bilvaskerier, budbilbransjen og byggefirmaer. Denne høsten har Dagens Næringsliv avdekket hvordan junioransatte i landets største advokatfirmaer jobber langt mer enn lovens grense på 69 timer i uka. Ett selskap har skrevet ned arbeidstid utover lovens grense på post-it-lapper for å unngå at de føres i offisielle timelister. Den villeste avsløringen handler om Wiersholm-partner Jan Fougner, Norges fremste ekspert på arbeidsrett. I 2022 lot han en ung advokatfullmektig jobbe 100,5 timer på en uke. Kultur, knivskarp konkurranse og utsikter til stor inntjening kan forklare at unge ansatte går med på dette kjøret. Fougner har lagt seg flat, og Arbeidstilsynet har varslet at det skal ta tak i bransjen.

«For Spetalen er penger og frihet samme substans.»

Det er det ingen grunn til, skal vi tro investor Øystein Stray Spetalen. I stedet for å sette tydeligere grenser, argumenterer han i DN for at alle hindringer bør fjernes. Spetalen forteller at han har jobbet hundre timer i uka så lenge han har vært myndig. «Tenk å være så heldig å få lov til å jobbe ekstra og tjene penger til nedbetaling av gjeld og bli fri. Må være en gave til unge mennesker», sier han. For Spetalen er frihet og penger samme substans, og fritid finnes ikke.

Advokater er ikke den eneste privilegerte yrkesgruppa som dyrker slike holdninger. Også i legestanden har det lenge eksistert en forventning om at man må ofre alt for jobben. I forrige uke fortalte Klassekampen om sykehuslege Marit Berg Mathisen. En nattevakt i oktober bestemte hun seg for å skrive ned alt som skjedde i løpet av de 17,5 timene hun tilbrakte på jobb. Mathisen sier at det ekstreme arbeidspresset går på helsa løs, til tross for at hun er ung, frisk og uten barn. «Hvis ikke disse vaktene er for meg, hvem er de for da?» spør hun. Kanskje er svaret rett og slett at de er til for en generasjon leger som kunne overlate barneoppdragelse og husarbeid til ektefellen, og som derfor gladelig byttet inn fritid med penger. Akkurat som blant advokatene foregår det en konflikt mellom en eldre garde som har vært fri for andre forpliktelser, og en yngre generasjon som må stille opp både for barna, i hjemmet og i FAU.

Leder

En de facto aksept

«Dette var rett og slett en feil», sier Oljefondet etter at Morgenbladet denne uka avslørte at Nicolai Tangen har stilt opp i reklame for KI-selskapet Anthropic. På forespørsel fra selskapet om han kunne signere et ferdigskrevet skrytesitat for tjenesten «Claude for Finance», svarte Tangen «Great hearing from you and very happy to provide a quote». Sitatet fra Tangen hevder at Oljefondet har spart 213.000 arbeidstimer ved å ta i bruk KI-verktøyet Claude. Men som jussprofessorer og forskere påpeker i Morgenbladets artikkel, er det langt fra uproblematisk at en offentlig leder fremmer kommersielle interesser. Ikke minst klinger det dårlig at selskapet som får gratis reklame fra Oljefond-sjefen, arbeider sammen med Palantir om å utvikle kunstig intelligens for militær bruk. Konfrontert med kritikken slutter Oljefondet seg til: «Vi skulle ha sagt nei.

Vel blåst

Lønnsoppgjøret for industrien, det såkalte frontfaget, endte med enighet mellom Fellesforbundet og Norsk Industri om en lønnsramme på 4,4 prosent, hvorav 1,9 tas ut i sentrale tillegg. Det tilsvarer et tillegg på 6,50 kroner i timen og gir en vanlig lønnsmottaker rundt 12–13.000 kroner i året. Altså drøyt en tusenlapp i måneden. I tillegg kommer det såkalte overhenget, altså lønnsøkning fra i fjor, som gir full effekt først i år. Det resterende av den totale lønnsramma, 1,2 prosent, må tas ut i lokale lønnsforhandlinger. Like viktig er det at de lavest lønte får et ekstra tillegg på 4 kroner i timen.

Orbáns tid er over

Victor Orbáns 16 år lange statsministerperiode i Ungarn er over. Opposisjonspartiet Tisza sikret seg i valget søndag en såkalt supermajoritet i parlamentet og er dermed også i posisjon til å endre grunnloven. Flere av lovene innført av Orbáns parti Fidesz risikerer dermed å bli endret. Mottakelsen av valgresultatet utenfor Ungarns grenser er dypt politisert. Mens Brussel jubler, sørger Orbáns politiske allierte i Europas nasjonalkonservative partier. «Orbán var den eneste lederen med baller i EU.