Leder

Siste sjanse til å begeistre

Tirsdag begynner forhandlingene mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV om revidert nasjonalbudsjett. Det blir siste gang de tre partiene forhandler om budsjett i denne stortingsperioden, og en siste anledning til å flytte på milliardene før valget til høsten. Da han la fram regjeringens budsjettforslag tidligere i mai, advarte finansminister Jens Stoltenberg mot å forvente de helt store endringene. Det kommer ingen nye satsinger nå, lød Stoltenbergs advarsel til SV og Sp: Det eneste de kan håpe på, er mindre justeringer av statsbudsjettet de rødgrønne ble enige om i høst. Stoltenberg begrunner nøysomheten dels med at staten ikke må skape prispress i økonomien, og dels med at handlingsrommet allerede er spist opp av satsinger på forsvar, Ukraina og beredskap.

«Sp og SV har gode kort – som de har fått av Støre.»

Både Senterpartiet og SV har valgt å vende det døve øret til Stoltenbergs formaninger. Sp har varslet at de vil kreve kutt i matmomsen fra 15 til 10 prosent i forhandlingene. SV vil prioritere gratis barnehage som hovedkrav. Om begge partier skulle få gjennomslag, vil det koste 16 milliarder kroner i året – betydelig mer enn man vanligvis flytter i et revidert budsjett. Begge forslagene har da også møtt motbør. Jens Stoltenberg mener at lavere matmoms er en gavepakke til matvarekjedene. Og i lørdagens Klassekampen gikk representanter for ansatte og foreldre i barnehagene kraftig ut mot SVs idé om gratis barnehage. Utdanningsforbundet vil heller bruke pengene på å få bukt med underbemenning, høyt sykefravær og sviktende rekruttering i barnehagene.

Selv om dette er vektige innvendinger, er det på sin plass at SV og Sp er kravstore. De sliter på målingene, og begge må selge seg dyrt for å vise at det er verdt å stemme på dem i høst. Dessuten har SV og Sp gode kort – som de har fått av Jonas Gahr Støre. Stoltenbergs argument om at et revidert budsjett ikke kan by på nye satsinger, er syltynt. Det første Ap gjorde da Sp forlot regjeringen i januar – lenge etter at statsbudsjettet ble vedtatt – var å rulle ut en ny fastprisordning på strøm. Den koster 7 milliarder kroner i året. Hvis Ap skal kunne legge fram flunkende nye velferdssatsinger i et valgår, må også Sp og SV få gjøre det.

Leder

Piketty ser lyst på det

«Jeg er, som vanlig, en veldig idealistisk optimist», sier stjerneøkonomen Thomas Piketty i et intervju med Financial Times. Det er forfriskende å lese noen som titter ut på verden og ser kimer til håp, og håpet, det finner Piketty i bevegelsen mot likhet – en mer enn 200 år lang tradisjon som til tross for sine opp- og nedturer vil fortsette. Hva som er galt akkurat nå, har Piketty skrevet utførlig om tidligere: stigende økonomisk og politisk ulikhet. Når konsentrasjonen av rikdom blir for ekstrem, blir demokratisk styring vanskelig. Men det kan altså snu, mener den franske økonomen. Han mener omfordeling presser seg fram, og at det må begynne med en skattlegging av de aller rikeste. I Pikettys univers er sentrumsposisjonen allerede på vei inn i forglemmelsen.

Tida maner til samling

Israels utenriksdepartement publiserte på søndag et karakterdrap på statsminister Jonas Gahr Støre på meldingsplattformen X. Årsaken var at han talte på den årlige minnemarkeringen for Krystallnatta, arrangert av LO, Norsk Folkehjelp og Antirasistisk Senter. Hvert år mobiliserer de til fakkeltog for å minnes Novemberpogromen i 1938, da 7000 jødiske hjem, synagoger og forretninger i Tyskland ble angrepet av Adolf Hitlers voldelige tilhengere. Etter 7. oktober har de jødiske menighetene ikke deltatt i markeringen, men heller holdt sin egen. Flere av arrangørene er svært aktive i propalestinsk arbeid, og det har ført til splittelse med deler av det norske jødiske miljøet.

All makt til X og Grok?

Tre ganger om dagen: Så ofte legger Elon Musk ut mediekritiske kommentarer på plattformen X. Det viser en fersk rapport fra Reportere uten grenser, som har analysert mer enn tusen innlegg på Tesla-sjefens X-konto mellom september 2024 og september 2025. Høyest var aktiviteten like før presidentvalget i fjor, da Musk hadde flyttet inn i ei hytte på Trumps Mar-a-Lago. På én uke postet eller re-postet Musk 58 mediefiendtlige innlegg, hvorav flere anklaget «legacy media» for valginnblanding og spredning av «venstreekstrem propaganda». Samtidig som han med enkle slogans bakvasker redaktørstyrte medier – «AP stands for Associated Propaganda», lyder et typisk Musk-slagord – løfter han fram det han kaller «borgerjournalistikk» fra X-kontoer som «End Wokeness» og «Libs of Tiktok». Begge er ifølge faktasjekktjenesten Newsguard notoriske spredere av falske nyheter. Det siste året har Musk begynt å sirkle inn en ny hovedfiende: Wikipedia.