Leder

Godt nytt for myrene

Bør det bli forbudt å bygge i myrene her til lands? Der har du et spørsmål som neppe får betydning for høstens valgkamp. Dessverre, kan man si: I myra ligger vårt beste håp om å bevare naturmangfoldet og å unngå katastrofale klimaendringer. Derfor er det gledelig at regjeringen nå foreslår et generelt forbud mot nedbygging av myr i Norge. Det innebærer i praksis en freding av 28.000 kvadratkilometer myr, 9 prosent av Norges areal. Loven er en direkte konsekvens av krav SV har i budsjettforhandlingene. Gjennom denne stortingsperioden har SV fra før stoppet utlysningen av 26. konsesjonsrunde på sokkelen, og sørget for at gruvedrift på havbunnen legges på is. Det viser at SV har fått avgjørende gjennomslag i miljø­politikken uten å sitte i regjering.

«I myra ligger vårt beste håp om å bevare naturmangfoldet.»

Norge har de siste tiårene brukt milliarder av kroner på å utvikle avansert teknologi for karbonfangst og -lagring. Det er vel og bra. Samtidig er freding av myr er både billigere og betydelig mer effektivt som klimatiltak. Ingen menneskeskapt teknologi kan fange og lagre karbon på en mer sofistikert måte enn myra gjør helt naturlig. I Norge startet myrdannelsen etter siste istid, og mange myrer med tykt torvlag har dermed samlet karbon gjennom flere tusen år. Om de gjenværende myrene i Norge ble ødelagt nå, ville det ført til utslipp på rundt 3,5 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter. Det tilsvarer Norges totale klimautslipp – i 75 år.

I dag er det særlig utbygging av hytter og boliger som truer myrene i Norge. I praksis vil ikke en ny lov være noen garanti mot nedbygging. Loven vil for eksempel ikke ha noen effekt mot vindturbiner, nye strømkabler eller motorveier. Kommuner kan dessuten gjøre unntak fra vernet dersom en «klar overvekt av interesser taler for det», som det heter det i regjeringens høringsnotat. Forbudet regjeringen nå foreslår, følger samme modell som byggeforbudet i 100-metersbeltet langs kysten. Håpet må være at myrvernet praktiseres langt strengere enn forbudet mot bygging i strandsonen. Alle som har beveget seg langs Oslofjorden, vet at lover har en tendens til å bøye seg for økonomiske interesser.

Leder

Lærdom fra slagmarka

Helikoptrene som tar av fra taket på den amerikanske ambassaden i Saigon i april 1975. Afghanerne som klamrer seg til militærfly på rullebanen i Kabul i august 2021. Bildene av hvordan USA har avsluttet sine kriger har blitt stående som kraftfulle påminnelser om hvor impotent verdens mektigste militærmakt har vist seg når den har forsøkt å forme verden i sitt bilde, og hvor lite hold det var i alle løftene de ga på veien. Det vekker mindre oppmerksomhet når USA denne uka trekker ut sine siste tropper ut av Irak, men lærdommen burde være akkurat den samme. USA invaderte Irak i 2003 og fjernet diktatoren Saddam Hussein fra makta. Istedenfor den friheten de ble lovet, fikk irakerne en langvarig okkupasjon og brutal sekterisk borgerkrig. Barack Obama forsøkte å avslutte dette sorgens kapittel allerede i 2011, men de amerikanske soldatene vendte tilbake få år seinere for å bekjempe terrorgruppa IS, som vokste fram som en direkte konsekvens av det kaoset USA hadde etterlatt seg.

Nytale fra krigs­hau­ker

Det er vanskelig ikke å tenke på George Orwells dystopiske roman «1984» når man denne uka hørte USAs president Donald Trump tale til FNs generalforsamling. Orwells begrep nytale beskriver en autoritær omskriving av språket, fulgt av en stadig forandring av historiske fakta for å tilpasse dem de rådende herskeres behov. Trumps siste dille er å omdøpe kunstig intelligens til superintelligens. Han mener det er langt mer presist, ettersom kunstig intelligens ikke er kunstig, men amazing. Derfor har han beordret at alle amerikanske dokumenter framover skal bruke det nye begrepet. Den tåpelige ideen er typisk for Trump, som på sedvanlig vis blander flåsete ideer, selvskryt og trusler om sivilisasjonsutslettelse når han plaprer i vei fra talerstoler.

Fest og frust­rasjon

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad hadde tirsdag en sympatisk kronikk i Dagens Næringsliv, hvor han minnet om at «fest og frustrasjon kan leve side om side». Det er som Charles Dickens skriver, nylig sitert av EU-presidenten: «Det var den beste av alle tider, det var den verste.» Vi kan sjelden lese et samfunns beskaffenhet ut av nasjonale snittberegninger; det er snarere avstanden som betyr noe. Som Bjørnstad påpeker, er medianinntekten i Norge rundt 660.000 kroner i året før skatt. Hvor tett på det tallet alle befinner seg, avgjør om vi har stor grad av likhet eller ulikhet – hvor sammenpresset lønnsstrukturen er, som det heter på fagspråket. At næringslivet går godt og børsene slår nye rekorder, kan være godt nytt for nasjonaløkonomien. Det er likevel ikke alle som nyter godt av gode tider.