Leder

Godt nytt for myrene

Bør det bli forbudt å bygge i myrene her til lands? Der har du et spørsmål som neppe får betydning for høstens valgkamp. Dessverre, kan man si: I myra ligger vårt beste håp om å bevare naturmangfoldet og å unngå katastrofale klimaendringer. Derfor er det gledelig at regjeringen nå foreslår et generelt forbud mot nedbygging av myr i Norge. Det innebærer i praksis en freding av 28.000 kvadratkilometer myr, 9 prosent av Norges areal. Loven er en direkte konsekvens av krav SV har i budsjettforhandlingene. Gjennom denne stortingsperioden har SV fra før stoppet utlysningen av 26. konsesjonsrunde på sokkelen, og sørget for at gruvedrift på havbunnen legges på is. Det viser at SV har fått avgjørende gjennomslag i miljø­politikken uten å sitte i regjering.

«I myra ligger vårt beste håp om å bevare naturmangfoldet.»

Norge har de siste tiårene brukt milliarder av kroner på å utvikle avansert teknologi for karbonfangst og -lagring. Det er vel og bra. Samtidig er freding av myr er både billigere og betydelig mer effektivt som klimatiltak. Ingen menneskeskapt teknologi kan fange og lagre karbon på en mer sofistikert måte enn myra gjør helt naturlig. I Norge startet myrdannelsen etter siste istid, og mange myrer med tykt torvlag har dermed samlet karbon gjennom flere tusen år. Om de gjenværende myrene i Norge ble ødelagt nå, ville det ført til utslipp på rundt 3,5 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter. Det tilsvarer Norges totale klimautslipp – i 75 år.

I dag er det særlig utbygging av hytter og boliger som truer myrene i Norge. I praksis vil ikke en ny lov være noen garanti mot nedbygging. Loven vil for eksempel ikke ha noen effekt mot vindturbiner, nye strømkabler eller motorveier. Kommuner kan dessuten gjøre unntak fra vernet dersom en «klar overvekt av interesser taler for det», som det heter det i regjeringens høringsnotat. Forbudet regjeringen nå foreslår, følger samme modell som byggeforbudet i 100-metersbeltet langs kysten. Håpet må være at myrvernet praktiseres langt strengere enn forbudet mot bygging i strandsonen. Alle som har beveget seg langs Oslofjorden, vet at lover har en tendens til å bøye seg for økonomiske interesser.

Leder

Aldri tie

Silje Stamneshagen skulle egentlig bli hestepasser høsten 2011. Andreas Edvardsen skulle starte på lærerutdanningen, Torjus Jakobsen Blattmann skulle bli barne- og ungdomsarbeider og Andrine Bakkene Espeland skulle fortsette på mat- og restaurantfaglinja i Fredrikstad. Drømmen var å bli konditor. I dag for 15 år siden brast alle framtidsplaner. Den 22. juli 2011 tok en høyreekstrem terrorist livet av Silje, Andreas, Torjus, Andrine og 73 andre mennesker på Utøya og i regjeringskvartalet.

Fotballens framtid

Søndagens VM-finale vil neppe huskes for kampen som utspilte seg på banen. Det var showet rundt som stjal oppmerksomheten. Mens stjernelaget av artister og skuespillere manet til kjærlighet og samhold i tidenes lengste pauseshow, satt Donald Trump trygt plassert bak skuddsikkert glass sammen med sin nye bestevenn, Fifa-president Gianni Infantino. Da tida var inne for å dele ut pokalen til verdensmester Spania, summet pipekonserten mot ham ut til milliarder av tv-skjermer. Øyeblikket konstaterte at prestisjemesterskapet i liten grad har styrket USAs sviktende omdømme i verden. Men for fotballen kan årets VM-utgave vise seg å bli et veiskille. Ikke bare var fotball-VM 2026 det største noensinne etter utvidelsen fra 32 til 48 lag.

Maktfor­deling

Etter 250 år bygger USAs statsforfatning fortsatt på maktfordelingsprinsippet til den franske 1700-tallsfilosofen Charles Montesquieu. Ved å fordele makta på en lovgivende, utøvende og dømmende makt, skulle man forhindre maktmisbruk og unngå at all makt ble fordelt hos en eneveldig hersker. At systemet – på tross av sine skjørheter – har holdt stand, skyldes i stor grad rolla til en «fjerde statsmakt» som oppsto på samme tid, nemlig pressa og massemediene. Allerede i 1791 ble retten til en fri presse innlemmet som et tillegg i den amerikanske grunnloven. En uavhengig og kritisk presse som ettergår maktmisbruk i de tre instansene, ble ikke minst viktig da USA etter krigen inntok rolla som verdens eneste demokratiske supermakt. Uten avsløringene om Watergate-saken, Abu-Grahib og seinest Epstein-filene, ville sannheten fort ha druknet i arkivene i Washington og Pentagon. Derfor er det skremmende å være vitne til hvordan USAs president Donald Trump i sine to perioder har jobbet systematisk for å svekke medienes uavhengighet.