Godt nytt for myrene

Lars Vegstein8. juli

Bør det bli forbudt å bygge i myrene her til lands? Der har du et spørsmål som neppe får betydning for høstens valgkamp. Dessverre, kan man si: I myra ligger vårt beste håp om å bevare naturmangfoldet og å unngå katastrofale klimaendringer. Derfor er det gledelig at regjeringen nå foreslår et generelt forbud mot nedbygging av myr i Norge. Det innebærer i praksis en freding av 28.000 kvadratkilometer myr, 9 prosent av Norges areal. Loven er en direkte konsekvens av krav SV har i budsjettforhandlingene. Gjennom denne stortingsperioden har SV fra før stoppet utlysningen av 26. konsesjonsrunde på sokkelen, og sørget for at gruvedrift på havbunnen legges på is. Det viser at SV har fått avgjørende gjennomslag i miljøpolitikken uten å sitte i regjering.

«I myra ligger vårt beste håp om å bevare naturmangfoldet.»

Norge har de siste tiårene brukt milliarder av kroner på å utvikle avansert teknologi for karbonfangst og -lagring. Det er vel og bra. Samtidig er freding av myr er både billigere og betydelig mer effektivt som klimatiltak. Ingen menneskeskapt teknologi kan fange og lagre karbon på en mer sofistikert måte enn myra gjør helt naturlig. I Norge startet myrdannelsen etter siste istid, og mange myrer med tykt torvlag har dermed samlet karbon gjennom flere tusen år. Om de gjenværende myrene i Norge ble ødelagt nå, ville det ført til utslipp på rundt 3,5 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter. Det tilsvarer Norges totale klimautslipp – i 75 år.

I dag er det særlig utbygging av hytter og boliger som truer myrene i Norge. I praksis vil ikke en ny lov være noen garanti mot nedbygging. Loven vil for eksempel ikke ha noen effekt mot vindturbiner, nye strømkabler eller motorveier. Kommuner kan dessuten gjøre unntak fra vernet dersom en «klar overvekt av interesser taler for det», som det heter det i regjeringens høringsnotat. Forbudet regjeringen nå foreslår, følger samme modell som byggeforbudet i 100-metersbeltet langs kysten. Håpet må være at myrvernet praktiseres langt strengere enn forbudet mot bygging i strandsonen. Alle som har beveget seg langs Oslofjorden, vet at lover har en tendens til å bøye seg for økonomiske interesser.

Leder

5. aug.

Uholdbart

I et korrespondentbrev fra Beirut anklager NRK-korrespondent Yama Wolasmal den norske journaliststanden – spesielt redaktører og kommentatorer – for øredøvende stillhet om Israels drap på 230 palestinske journalister. Helt stille har det riktignok ikke vært. Drapene på palestinske journalister har fått brei dekning, og norske journalister, redaktører og medieorganisasjoner har skrevet under på opprop for å få Israel til å slippe pressa inn på Gazastripa. Likevel har Wolasmal et poeng. Mediesituasjonen på Gaza er enestående. Internasjonale journalister har ikke tidligere blitt nektet adkomst til en krigssone så lenge.

Mari Skurdal

4. aug.

Vesten må presse Israel

Frankrike, Storbritannia, Canada og en rekke andre vestlige land – alle har de nylig signalisert at de har til hensikt å anerkjenne Palestina som stat før FNs generalforsamling i september. Flere av dem krever samtidig at Hamas skal ekskluderes og avmilitariseres, mens den palestinske selvstyremyndigheten (PA) – et barn av den feilslåtte Oslo-avtalen – skal reformeres og styrkes. Det er ikke første gang at vestlige land går inn for å styrke PA. Det samme gjorde USA, blant annet i kjølvannet av den andre intifadaen: Med profesjonaliserte sikkerhetsstyrker skulle PA bistå Israel i å opprettholde kontrollen i de okkuperte områdene. Siden har selvstyremyndigheten i stor grad fungert som et verktøy for å videreføre israelsk okkupasjon og undertrykkelse av palestinere. PA har ikke avholdt valg siden 2006, og president Mahmoud Abbas sitter årevis på overtid. På oppfordring fra Canadas statsminister Mark Carney, skal Abbas nå ha forpliktet seg til å avholde valg i 2026 – riktignok på PAs premisser. Problemet er bare at selvstyremyndigheten knapt har legitimitet igjen i den palestinske befolkningen. Den har de mistet nettopp på grunn av gjentatte israelsk-vestlige forsøk på å «styrke» PA, på bekostning av det palestinske folket.

Pernille Solheim

2. aug.

Datasenter

Kjell Inge Røkke og Aker vil satse milliarder på å bygge et datasenter for kunstig intelligens i Narvik. Tomta i Kvandalen utenfor Narvik kjøpte Aker opprinnelig for å bygge hydrogen- og ammoniakkfabrikk, som en del av selskapets satsing på grønn industri. Prosjektet ble skrinlagt «av kommersielle grunner», og både tomt og nettkapasitet skal nå brukes til Open AIs første datasenter i Europa. Akers aksjekurs gjorde et byks oppover etter nyheten, og digitaliseringsminister Karianne Tung jublet og ønsket prosjektet velkommen. Når Tung allerede har satt et mål om at 80 prosent av norske offentlige virksomheter skal ta i bruk kunstig intelligens innen utgangen av året, er det en fordel at man slipper å sende data til USA, og at de i stedet lagres under beskyttelse av EU-regelverket, som er strengere. Hvor mye annet Norge vil få ut av dette, bortsett fra skatteinntekter, er vanskelig å si. Aker og samarbeidspartneren Nscale sier de vil gi tilgang til det «norske KI-økosystemet», men som fagsjef i tankesmia Langsikt Aksel Braanen Sterri skriver i Dagens Næringsliv, er det større sjanse for at regnekrafta går til de som har størst betalingsevne.

Ida Søraunet Wangberg