Leder

Godt nytt for myrene

Bør det bli forbudt å bygge i myrene her til lands? Der har du et spørsmål som neppe får betydning for høstens valgkamp. Dessverre, kan man si: I myra ligger vårt beste håp om å bevare naturmangfoldet og å unngå katastrofale klimaendringer. Derfor er det gledelig at regjeringen nå foreslår et generelt forbud mot nedbygging av myr i Norge. Det innebærer i praksis en freding av 28.000 kvadratkilometer myr, 9 prosent av Norges areal. Loven er en direkte konsekvens av krav SV har i budsjettforhandlingene. Gjennom denne stortingsperioden har SV fra før stoppet utlysningen av 26. konsesjonsrunde på sokkelen, og sørget for at gruvedrift på havbunnen legges på is. Det viser at SV har fått avgjørende gjennomslag i miljø­politikken uten å sitte i regjering.

«I myra ligger vårt beste håp om å bevare naturmangfoldet.»

Norge har de siste tiårene brukt milliarder av kroner på å utvikle avansert teknologi for karbonfangst og -lagring. Det er vel og bra. Samtidig er freding av myr er både billigere og betydelig mer effektivt som klimatiltak. Ingen menneskeskapt teknologi kan fange og lagre karbon på en mer sofistikert måte enn myra gjør helt naturlig. I Norge startet myrdannelsen etter siste istid, og mange myrer med tykt torvlag har dermed samlet karbon gjennom flere tusen år. Om de gjenværende myrene i Norge ble ødelagt nå, ville det ført til utslipp på rundt 3,5 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter. Det tilsvarer Norges totale klimautslipp – i 75 år.

I dag er det særlig utbygging av hytter og boliger som truer myrene i Norge. I praksis vil ikke en ny lov være noen garanti mot nedbygging. Loven vil for eksempel ikke ha noen effekt mot vindturbiner, nye strømkabler eller motorveier. Kommuner kan dessuten gjøre unntak fra vernet dersom en «klar overvekt av interesser taler for det», som det heter det i regjeringens høringsnotat. Forbudet regjeringen nå foreslår, følger samme modell som byggeforbudet i 100-metersbeltet langs kysten. Håpet må være at myrvernet praktiseres langt strengere enn forbudet mot bygging i strandsonen. Alle som har beveget seg langs Oslofjorden, vet at lover har en tendens til å bøye seg for økonomiske interesser.

Leder

Skjebne­møte i Budapest

For to måneder siden rullet Donald Trump ut den røde løperen for Vladimir Putin på en amerikansk ­militærbase i Alaska. Toppmøtet mellom de to presidentene ble av mange sett på som en symbolsk seier for Putin, som ble sluppet inn igjen i varmen etter tre år med krig. Europeiske statsledere satte etterpå i gang en frenetisk møteaktivitet for å hindre det de fryktet ville bli Trumps knefall for Putin, og en avtale inngått over hodet på både dem selv og ukrainerne. I en fersk artikkel i Financial Times kommer det imidlertid fram at Trump under møtet ble rasende på Putin og truet med å storme ut da russeren bryskt avviste hans forslag om våpenhvile i bytte mot sanksjonslette. Dette skal også være forklaringen på hvorfor Trump de siste ukene har inntatt en langt mer konfronterende linje overfor den russiske presidenten. Trump har blant annet godkjent at USA gir Ukraina etterretning som lar dem angripe oljefelter dypt inne i Russland. Han har også forsøkt å presse India til å slutte å kjøpe russisk olje og sagt at han vurderer om Kyiv kan få benytte seg av de langtrekkende amerikanske Tomahawk-missilene, som Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj lenge har ønsket seg.

A race to the bottom

I et innlegg i Dagens Næringsliv skriver NHO-sjef Ole Erik Almlid at Norge bør sette seg mål om å lage «verdens beste skattesystem». I det legger han både at skattene skal være lave, og at Stortinget må forplikte seg til å beholde skattenivået lavt over lang tid. Ifølge NHO-sjefen kan ikke Norge lenger betrakte skattesystemet isolert, «men må vurdere det i lys av et globalt kappløp om talenter, gründere og investorer». På godt norsk kan vi kalle dette a race to the bottom. Dersom skatt er eneste insentiv for etablering av næring, konkurrerer vi plutselig med skatteparadiser som knapt skattlegger noe som helst. Skatt er ikke et mål i seg selv, men et middel for å prioritere saker det er politisk flertall for. I Norge er vi for eksempel enige om at vi skal ha offentlig velferd som skoler, sykehus, trygd og kollektivtransport.

Merkelig pris

I går ga Donald Trump CIA grønt lys til å gjennomføre operasjoner på venezuelansk jord. Eskaleringen kommer etter at marinefartøy fra USA har senket fem båter de hevder smuglet narkotika utenfor det søramerikanske landet. Aksjonene er i strid med folkeretten, men passer inn i en strategi overfor Venezuela som åpner for militær innblanding. Årets vinner av Nobels fredspris, opposisjonsleder Maria Corina Machado, har lenge agitert for at USA må forstå president Nicolás Maduros regime som et kriminelt narkotikakartell og behandle det deretter. Ifølge The New York Times har amerikansk etterretning undersøkt slike påstander og avvist dem. Det hindrer ikke Machado fra å gjenta slike anklager mot Maduro, slik hun også gjorde da hun i februar gjestet podkasten til Donald Trump jr., sønnen til USAs sittende president. Det fins knapt noen som har anerkjent valg­seieren Maduro innkasserte i fjor, og Machado må leve i skjul i sitt eget hjemland.