Leder

FNs mange kriser

Lars Vegstein

I dag gratulerer skoleelever og barnehagebarn hverandre med FN-dagen. Det er noe rørende over at ungene lærer om verdien av menneskerettigheter, fredsarbeid og globale fellesregler mens de ennå går i bleie. Men idet FN fyller 80 år, er det bare å konstatere at det er lite å feire. Etter år med krig i Sudan, Ukraina og Gaza er militærmakt blitt en mer akseptert måte å løse internasjonale konflikter på. Verden er langt unna noen troverdig løsning på klimatrusselen, og USA trekker den økonomiske støtta til mange av FNs utviklingsprogrammer.

«Møtet var et endetidstegn.»

Høstens høynivåmøte var et eneste stort endetidstegn. Mens delegatene flokket ut av hovedforsamlingen i protest, erklærte Benjamin Netanyahu fra talerstolen at «Israel skal fullføre jobben» i Gaza. En av dem som ikke marsjerte ut, var Palestinas statsminister Mahmoud Abbas: Han var nektet visum til USA og kunne ikke delta fysisk på møtet. Kontrasten til denne handlingslammelsen fikk vi to uker seinere. Da kalte Donald Trump inn utvalgte partnere til fredskonferanse i Sharm el-Sheikh. Fredsplanen hans er ikke laget av FN-ambassadører, men av egne familie- og forretningsforbindelser. Den legger opp til et teknokratstyre med Trump på toppen, og at Gaza skal gjenoppbygges som en AI-drevet næringsklynge. FN-sjefen var riktignok invitert til Sharm – på lik linje med Fifa-president Gianni Infantino. Her trues selve prinsippet om at det er statene som må utforme globale spilleregler.

Trump har ikke skapt FNs kriser. Sikkerhetsrådet har alltid vært lammet, og ideen om FN-reform er like gammel som organisasjonen selv. Det er åpenbart at FN er for stort. I tillegg til skyskraperen på Manhattan holder FN seg med hovedkontorer i Nairobi, Wien og Genève. Selv i Oslo finnes det et FN-kontor for «global governance». Det finnes selvsagt FN-organer som har livets rett. Organisasjonene for sjøfart, luftfart og værdata får verden til å fungere bedre. På sikt er det en fattig trøst for en organisasjon som skulle være vårt viktigste politiske redskap i det mellomfolkelige hopehavet. Det er ikke kommisjonen for krav på kontinentalsokkelen utover 200 nautiske mil som gjør at barn vifter med FN-­flagget 24. oktober hvert år.

Leder

NRKs blemme

Det er vanskelig å være prinsipiell. Eller rettere sagt: Det er vanskelig å være uprinsipiell. Det opplever ikke minst NRK i disse dager. Etter Russlands invasjon i Ukraina i februar 2022 krevde daværende kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen at russerne måtte utestenges fra Melodi Grand Prix. «NRK har gitt et tydelig råd til EBU om at Russland ikke kan delta i årets Eurovision Song Contest som følge av invasjonen av Ukraina», uttalte han. EBU er organisasjonen for europeiske – og et knippe ikke-europeiske – allmennkringkastere.

Mari Skurdal

Maga-leirens dype rasisme

Trump-administrasjonen har stanset behandling av søknader om opphold og statsborgerskap fra personer fra 19 land. En talsperson for administrasjonen uttaler at det er for «å sikre at personer som blir borgere, er de beste av de beste». Det fins nemlig en rangering, og mennesker fra tredje verden-land er uønsket i dagens USA. Det gjelder folk fra blant annet Sudan, Eritrea, Haiti, Sierra Leone, Burundi, Afghanistan og Tsjad. Og ikke minst fra Somalia, som presidenten selv denne uka pekte ut som et land fylt av avfall: «Vi går feil vei hvis vi fortsetter å ta inn søppel til landet vårt», sa Donald Trump under et regjeringsmøte denne uka. Det handlet blant annet om en større aksjon innvandringsmyndighetene skal gjennomføre i Minnesota, som har en stor somalisk innvandringsbefolkning.

Mari Skurdal

En viktig enighet

Så kom de til enighet til slutt, de fem partiene som ønsker at tyngdepunktet i norsk politikk skal ligge til venstre. I morgen vil stortingsflertallet stemme for statsbudsjettet 2026. I sterk kontrast til den politiske utviklingen i mange land prioriterer budsjettet hverdagsvelferd, naturvern og kollektivtransport samt gjør det noe mer økonomisk romslig for uføre med barn eller små stillinger. Forhandlingene ga Aps budsjettforslag en mer sosial profil. Barnetrygda går opp, og tannhelse blir billigere. Barnehagene får penger til økt bemanning, kommunene får tilført tre milliarder i frie inntekter, og studentene skal framover få prisjustert studiestøtta.

Mari Skurdal