Leder

FNs mange kriser

Lars Vegstein

I dag gratulerer skoleelever og barnehagebarn hverandre med FN-dagen. Det er noe rørende over at ungene lærer om verdien av menneskerettigheter, fredsarbeid og globale fellesregler mens de ennå går i bleie. Men idet FN fyller 80 år, er det bare å konstatere at det er lite å feire. Etter år med krig i Sudan, Ukraina og Gaza er militærmakt blitt en mer akseptert måte å løse internasjonale konflikter på. Verden er langt unna noen troverdig løsning på klimatrusselen, og USA trekker den økonomiske støtta til mange av FNs utviklingsprogrammer.

«Møtet var et endetidstegn.»

Høstens høynivåmøte var et eneste stort endetidstegn. Mens delegatene flokket ut av hovedforsamlingen i protest, erklærte Benjamin Netanyahu fra talerstolen at «Israel skal fullføre jobben» i Gaza. En av dem som ikke marsjerte ut, var Palestinas statsminister Mahmoud Abbas: Han var nektet visum til USA og kunne ikke delta fysisk på møtet. Kontrasten til denne handlingslammelsen fikk vi to uker seinere. Da kalte Donald Trump inn utvalgte partnere til fredskonferanse i Sharm el-Sheikh. Fredsplanen hans er ikke laget av FN-ambassadører, men av egne familie- og forretningsforbindelser. Den legger opp til et teknokratstyre med Trump på toppen, og at Gaza skal gjenoppbygges som en AI-drevet næringsklynge. FN-sjefen var riktignok invitert til Sharm – på lik linje med Fifa-president Gianni Infantino. Her trues selve prinsippet om at det er statene som må utforme globale spilleregler.

Trump har ikke skapt FNs kriser. Sikkerhetsrådet har alltid vært lammet, og ideen om FN-reform er like gammel som organisasjonen selv. Det er åpenbart at FN er for stort. I tillegg til skyskraperen på Manhattan holder FN seg med hovedkontorer i Nairobi, Wien og Genève. Selv i Oslo finnes det et FN-kontor for «global governance». Det finnes selvsagt FN-organer som har livets rett. Organisasjonene for sjøfart, luftfart og værdata får verden til å fungere bedre. På sikt er det en fattig trøst for en organisasjon som skulle være vårt viktigste politiske redskap i det mellomfolkelige hopehavet. Det er ikke kommisjonen for krav på kontinentalsokkelen utover 200 nautiske mil som gjør at barn vifter med FN-­flagget 24. oktober hvert år.

Leder

Hodeløs vekst i datasenter

Nesten halvparten av alle prosjekter som har meldt inn behov for strøm til Statnett, er datasentre. Til sammen ønsker de en kapasitet på 7392 megawatt, som tilsvarer 64,75 terawatt-timer om anleggene går for fullt. Det går fram av en artikkel i Aftenposten i går, hvor SV-nestleder Lars Haltbrekken er med på et besøk hos et datasenter i Oslo som sender overskuddsvarme fra drifta som fjernvarme til hovedstadens befolkning. SV ønsker at det skal stilles krav til datasentre som søker konsesjon: De må bruke overskuddsvarmen til noe fornuftig. Det kan være fjernvarme, oppvarming av lokale svømmehaller eller annet. Det er vel og bra å planlegge for at energi som kan brukes to ganger, blir anvendt til samfunnets beste.

Mari Skurdal

Full retrett

Arbeiderpartiet slår full retrett og legger vekk budsjettforslagene om å skrote gratis ferje og gjeldslette for studielån i over 100 kommuner. Saken var i ferd med å utvikle seg til en av de største skandalene i moderne politisk historie, i det et parti gikk inn i valgkampen med klare løfter til velgerne, som det forelå like klare planer om å skrote. Gjennom hele valgkampen har partiets tillitsvalgte lovet gratis ferje og gjeldsslette, ja i mange fylker var det selve hovedsaken. Tilbakemeldingene fra grunnplanet i partiet har vært unisone, med unntak av noen få, som Oslo Aps Frode Jacobsen, som har forsøkt å ta løftebruddene i forsvar. Det var Sp som satte saken på spissen, men det har vært like viktig for grunnplanet i Ap. Jonas Gahr Støre har derfor litt rett når han sier at dette først og fremst handler om å gjenopprette Aps egen troverdighet. For Trygve Slagsvold Vedum og Bjørn Arild Gram spiller det ingen rolle om dette framstilles som et internt partianliggende, så lenge sakene er tatt av bordet.

Bjørgulv Braanen

Stol­ten­berg på selvstyr?

«Gratis ferje skal det fortsatt være», sa Jonas Gahr Støre 3. september i år. Statsministeren hadde tatt med lokal­avisa for Finnøy og Rennesøy i Rogaland, Øyposten, på «sveletur» over Bokna­fjorden. Problemet er bare at i hans eget statsbudsjett, som var ferdig utformet på dette tidspunktet, var ordningen med gratis ferje fjernet – i tillegg til en rekke tiltak for den norske distriktsbefolkningen. Hvordan kan det skje? Har Støre bevisst løyet for å sikre seg stemmer før valget? Det virker lite sannsynlig. Det er høyst uvanlig å legge fram åpenbare usannheter i norsk politikk, og det attpåtil i en sak som ville komme for en dag så snart budsjettet ble lagt fram. En mer sannsynlig forklaring er at Støre ikke visste at Finansdepartementet hadde kuttet ordningen med gratis ferje. Likevel er Støre lite villig til å opplyse saken, og det er ikke så underlig.

Mari Skurdal