Leder

Bransjen som ble for rik

Lars Vegstein

Det finnes en gammel vits som alltid starter slik: «Tre menn går inn på en bar» – hvorpå vitsefortelleren sier noe uventet. Omtrent slik fortonet det seg torsdag, da tre milliardærer gikk inn på en bar i Seoul og bestilte frityrstekt kylling med øl. Før de hadde rukket å spise opp, hadde måltidet fått uventede konsekvenser. Kyllingprodusenten Cherrybro steg med 30 prosent på børsen. Restaurantkjeden Kyochon økte med 20 prosent, det samme gjorde et firma som lager deler til frityrkokere. Forklaringen? En av de tre mennene var Jensen Huang. Han er toppsjef i Nvidia, selskapet som har spesialisert seg på databrikker til kunstig intelligens. De to andre var Jay Y. Lee og Euisun Chung. De er sjefer i Samsung og Hyundai, som òg tok fullstendig av på børsen. Her hjemme ble opptrinnet omtalt av Dagens Næringsliv. Boomen skyldtes ikke økt produktivitet eller etterspørsel. Det holdt at sjefen i verdens største KI-selskap slikket seg på fingrene og erklærte at han elsker kylling, øl og gode venner. Slik ser en økonomisk boble ut.

«Den som vil se sløseri, trenger ikke lete i statsbudsjettet.»

Onsdag ble Nvidia det første selskapet i historien med markedsverdi på over 5000 milliarder dollar. Det betyr at selskapet har samme verdi som all økonomisk virksomhet i Norge i et helt år – ganger ti. Det hører med til historien at Nvidia også ble det første selskapet som passerte 4000 milliarder dollar i verdi. Det skjedde for tre måneder siden.

Samtidig som kampen mot offentlig sløsing er på topp av den politiske agendaen, varsler Nvidia og resten av KI-gigantene at de pløyer enorme summer inn i nye fabrikker og datasentre. Målet er såkalt generell kunstig intelligens. Dette er KI som ikke bare systematiserer og kopierer eksisterende kunnskap raskt, men som faktisk skaper genuint nye innsikter. Det finnes enormt potensial for nyttig bruk av KI. Mens vi venter på generell kunstig intelligens, er imidlertid den unyttige bruken av tid og penger slående: eksamener som skrives og rettes av KI, falske videoer med komisk tjukke katter og avisfaktabokser fulle av faktafeil. Vil du se sløseri, trenger du ikke å lete i statsbudsjettet. Det holder å gå hvor som helst på Internett.

Leder

Holder fast på Holte

Forfatter og tidligere McKinsey-topp Martin Bech Holte selger bøker i bøtter og spann, men påstandene i «Landet som ble for rikt» og «Alternativt statsbudsjett» har fått et hardt møte med virkeligheten. Økonomer har tilbakevist tallgrunnlaget som bygger opp hovedtesen i bøkene, og finanskommentator Terje Erikstad i Dagens Næringsliv skriver at den siste utgivelsen bør trekkes i sin helhet. «Uansett hvordan Holte vrir og vrenger på tallene, er fasiten til Statistisk sentralbyrå at vi er mer produktive i dag, enn det vi var både i 2007 og 2013», skriver han. Holte er likevel ikke uten forsvarere i norsk offentlighet. Sist ute er Civita-leder Kristin Clemet, som i sin faste mandagskommentar i Aftenposten i går siterer Holte og videreformidler hovedpåstanden om at norsk økonomi og produktivitet sliter – eller i det minste vil gjøre det snart. Hvorfor gjør hun det? Clemets politiske prosjekt hviler på at mange slutter seg til de dystre spådommene om norsk økonomi. Hun sier det best selv i en tidligere kommentar, publisert bare dager før Sp gikk ut av regjering og den politiske medvinden til Civitas foretrukne regjeringsalternativ løyet.

Mari Skurdal

Iranernes modige kamp

I en verdenspolitisk mørketid som denne, skinner lyspunktene ekstra klart. Det er umulig ikke å la seg imponere over motet til det iranske folket, som nå reiser seg mot landets prestestyre. Det startet som en protest blant studenter og butikkeiere mot økte priser, men har i løpet av to intense uker spredt seg til byer over hele landet. Demonstrantenes krav handler ikke lenger bare om billigere mat, men om at teokratiets dager må være talte. For oss som fritt kan gå ut i gatene og utbasunere våre politiske drømmer, er det vanskelig å fatte hva dette oppgjøret krever. Iranske myndigheter slår brutalt ned på protester.

Lars Vegstein

Høyre­eks­trem propaganda

Onsdag kveld ble en 37 år gammel amerikansk kvinne skutt og drept i Minnesota av en betjent fra utlendingsmyndigheten ICE, som for tida jakter på illegale innvandrere i delstaten. Kvinnen var ubevæpnet og uten rulleblad, og videoer av hendelsen viser en smårotete situasjon uten noe som helst behov for dødelige skudd. Det bryr ikke Trump-administrasjonen seg det minste om. I stedet bruker den anledningen til å gå hardt ut mot drapsofferet. USAs sikkerhetsminister Kristi Noem sier den drepte var i ferd med å gjennomføre en «innenlandsk terrorhandling» ved å prøve å kjøre på ICE-agenten. Visepresident J.D.

Mari Skurdal