Det finnes en gammel vits som alltid starter slik: «Tre menn går inn på en bar» – hvorpå vitsefortelleren sier noe uventet. Omtrent slik fortonet det seg torsdag, da tre milliardærer gikk inn på en bar i Seoul og bestilte frityrstekt kylling med øl. Før de hadde rukket å spise opp, hadde måltidet fått uventede konsekvenser. Kyllingprodusenten Cherrybro steg med 30 prosent på børsen. Restaurantkjeden Kyochon økte med 20 prosent, det samme gjorde et firma som lager deler til frityrkokere. Forklaringen? En av de tre mennene var Jensen Huang. Han er toppsjef i Nvidia, selskapet som har spesialisert seg på databrikker til kunstig intelligens. De to andre var Jay Y. Lee og Euisun Chung. De er sjefer i Samsung og Hyundai, som òg tok fullstendig av på børsen. Her hjemme ble opptrinnet omtalt av Dagens Næringsliv. Boomen skyldtes ikke økt produktivitet eller etterspørsel. Det holdt at sjefen i verdens største KI-selskap slikket seg på fingrene og erklærte at han elsker kylling, øl og gode venner. Slik ser en økonomisk boble ut.
«Den som vil se sløseri, trenger ikke lete i statsbudsjettet.»
Onsdag ble Nvidia det første selskapet i historien med markedsverdi på over 5000 milliarder dollar. Det betyr at selskapet har samme verdi som all økonomisk virksomhet i Norge i et helt år – ganger ti. Det hører med til historien at Nvidia også ble det første selskapet som passerte 4000 milliarder dollar i verdi. Det skjedde for tre måneder siden.
Samtidig som kampen mot offentlig sløsing er på topp av den politiske agendaen, varsler Nvidia og resten av KI-gigantene at de pløyer enorme summer inn i nye fabrikker og datasentre. Målet er såkalt generell kunstig intelligens. Dette er KI som ikke bare systematiserer og kopierer eksisterende kunnskap raskt, men som faktisk skaper genuint nye innsikter. Det finnes enormt potensial for nyttig bruk av KI. Mens vi venter på generell kunstig intelligens, er imidlertid den unyttige bruken av tid og penger slående: eksamener som skrives og rettes av KI, falske videoer med komisk tjukke katter og avisfaktabokser fulle av faktafeil. Vil du se sløseri, trenger du ikke å lete i statsbudsjettet. Det holder å gå hvor som helst på Internett.