Leder

Bransjen som ble for rik

Lars Vegstein

Det finnes en gammel vits som alltid starter slik: «Tre menn går inn på en bar» – hvorpå vitsefortelleren sier noe uventet. Omtrent slik fortonet det seg torsdag, da tre milliardærer gikk inn på en bar i Seoul og bestilte frityrstekt kylling med øl. Før de hadde rukket å spise opp, hadde måltidet fått uventede konsekvenser. Kyllingprodusenten Cherrybro steg med 30 prosent på børsen. Restaurantkjeden Kyochon økte med 20 prosent, det samme gjorde et firma som lager deler til frityrkokere. Forklaringen? En av de tre mennene var Jensen Huang. Han er toppsjef i Nvidia, selskapet som har spesialisert seg på databrikker til kunstig intelligens. De to andre var Jay Y. Lee og Euisun Chung. De er sjefer i Samsung og Hyundai, som òg tok fullstendig av på børsen. Her hjemme ble opptrinnet omtalt av Dagens Næringsliv. Boomen skyldtes ikke økt produktivitet eller etterspørsel. Det holdt at sjefen i verdens største KI-selskap slikket seg på fingrene og erklærte at han elsker kylling, øl og gode venner. Slik ser en økonomisk boble ut.

«Den som vil se sløseri, trenger ikke lete i statsbudsjettet.»

Onsdag ble Nvidia det første selskapet i historien med markedsverdi på over 5000 milliarder dollar. Det betyr at selskapet har samme verdi som all økonomisk virksomhet i Norge i et helt år – ganger ti. Det hører med til historien at Nvidia også ble det første selskapet som passerte 4000 milliarder dollar i verdi. Det skjedde for tre måneder siden.

Samtidig som kampen mot offentlig sløsing er på topp av den politiske agendaen, varsler Nvidia og resten av KI-gigantene at de pløyer enorme summer inn i nye fabrikker og datasentre. Målet er såkalt generell kunstig intelligens. Dette er KI som ikke bare systematiserer og kopierer eksisterende kunnskap raskt, men som faktisk skaper genuint nye innsikter. Det finnes enormt potensial for nyttig bruk av KI. Mens vi venter på generell kunstig intelligens, er imidlertid den unyttige bruken av tid og penger slående: eksamener som skrives og rettes av KI, falske videoer med komisk tjukke katter og avisfaktabokser fulle av faktafeil. Vil du se sløseri, trenger du ikke å lete i statsbudsjettet. Det holder å gå hvor som helst på Internett.

Leder

En historisk valgseier

Den radikale, unge sosialisten Zohran Mamdani ble natt til i går valgt til ordfører i New York, og det attpåtil med et av de mest solide mandatene på lang tid. Han blir borgermesteren som har fått flest stemmer bak seg siden 1965, og nesten like langt tilbake må vi gå for å finne like høy valgdeltakelse. New York, USAs største by og kapitalismens høyborg over noen, skal i årene som kommer, styres av en selverklært sosialist. I sin seierstale valgnatta tegnet Mamdani ut en ny politisk vei for det demokratiske partiet, som ligger godt til venstre for den sittende, næringsvennlige partieliten. Han sa at for mange arbeidsfolk ikke lenger kjenner seg igjen i partiet, og at altfor mange har gått til høyre for å finne svar. Mamdani peker ut en annen retning: «Vi skal ikke lenger måtte åpne en historiebok for finne bevis for at demokrater kan våge å være storslagne.» Talen gir en pekepinn på hvilke deler av historien det er Mamdani har lest seg opp på.

Mari Skurdal

Frykten for Trump

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) kom SV, MDG, Rødt og Venstre i forkjøpet i går og sikret flertall sammen med Sp, Høyre, Frp og KrF for å sette oljefondets etikkråd på pause inntil det foreligger nye etiske retningslinjer. Etikkrådet er oppnevnt av Finansdepartementet for å vurdere om investeringer i enkeltselskaper er i strid med de etiske retningslinjene og gi anbefaling om observasjon og utelukkelse av selskaper. Fagbevegelsen kritiserer Stoltenbergs omgående manøver i sterke ordelag. Fagforbundet og Norsk Folkehjelp mener Arbeiderpartiet hever terskelen for å kaste selskaper ut av Oljefondets investeringsportefølje. «Er det slik at vårt mål om å oppnå høyest mulig avkastning skal settes høyere enn forpliktelsene vi har som nasjon til å sikre respekt for folkeretten? Hensynet til framtidige generasjoner ivaretas ikke av å investere våre felles sparepenger i å bygge en verden som ødelegger for våre barn og barnebarn», sier Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp. «Det er uakseptabelt å svekke prinsippene som skal sikre at vi ikke bidrar til okkupasjon, folkemord eller brudd på folkeretten. Vi sier tydelig nei til å prioritere profitt foran menneskeretter og internasjonal rett», slår Fagforbundets Helene Harsvik Skeibrok fast. Finansministerens kronargument for å sette Etikkrådet i bero er frykten for at det vil komme anbefalinger om å trekke seg ut av internasjonale selskaper som Microsoft, Apple og Google, som er sentrale i de globale indeksene.

Bjørgulv Braanen

Komplett høl i huet

Bare sju av ti norske kommuner tar inn eiendomsskatt, til tross for at Kommune-Norge sliter med regninger og renter og kutter over lav sko. Hovedstaden og flere omkringliggende kommuner styres av borgerlige konstellasjoner, som har som ideologisk prinsipp å ikke skattlegge eiendom. I Oslo beskriver Høyres byrådsleder Eirik Lae Solbergs kutt i eiendomsskatten nærmest som omfordelingspolitikk. «Mange opplever at det er trangere tider. Vi reduserer eiendomsskatten på bolig, slik at flere får beholde mer av egen inntekt», sa Solberg da forslaget til budsjett ble lagt fram tidligere i høst. Årets kutt i eiendomsskatten er på 161 millioner kroner.

Mari Skurdal