Leder

Vernede elver er beredskap

En stolt tradisjon står for fall når Stortinget denne uka behandler flom- og skredmeldingen. Innstillingen som behandles tirsdag, åpner for bygging av vannkraftverk i vernede vassdrag. Store deler av Norges potensielle vannkraftproduksjon er allerede bygget ut, men 390 vassdrag har siden 1970-tallet hatt status som vernet. Den demningen brister altså når Ap, Sp, Frp, Høyre og KrF stemmer for å fjerne vernet. Begrunnelsen er at vi må tilpasse oss et klima som stiller høyere krav til beredskap mot flom og skred. Vannkraftverk spiller en viktig rolle som flomvern, fordi de kan regulere vannstanden ved store nedbørsmengder.

«Å bygge i vernede vassdrag vil være lønnsomt.»

Som Naturvernforbundet har påpekt, går verken Ap, Sp, Frp, Høyre eller KrF bort fra vern av vassdrag i sine partiprogrammer. Men andre krefter ivrer for å svekke vernebestemmelsen. I en begeistret høringsuttalelse kommer kraftbransjens interesseorganisasjon Fornybar Norge med full støtte til ideen. Å bygge nytt i vernede vassdrag vil i de fleste tilfeller være mer lønnsomt enn å oppgradere eksisterende kraftverk. Det betyr ikke at det er en god idé. Norge har forpliktet seg til å verne 30 prosent av våre land- og havområder. Skal vi nå det målet, må myndighetene gjøre det vanskeligere å bygge ned natur. Det siste de bør gjøre, er å tømme verneinstituttet for innhold, slik stortingsflertallet legger opp til.

Innstillingen som blir vedtatt i morgen, bærer navnet «Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred». I det ligger en dobbel tragedie: Vi erkjenner for det første at vi ikke klarte å løse klimakrisa, og at vi derfor må omstille oss til nye livsbetingelser. For det andre krever klimatilpasning at vi ofrer enda mer av våre ville omgivelser, og at vi dermed forverrer naturkrisa. Vi tror det er mulig å nærme seg spørsmålet om beredskap uten å forkaste prinsippet om vern. Den ville naturen spiller nemlig en avgjørende rolle i samfunnets beredskap. Fremavlede kulturdyr er svake, ensartede og må passes på av mennesker. Ville dyr og planter klarer seg uten vår innsats. Beredskap handler ikke bare om å temme natur, men også om å bevare mangfoldet vi kommer til å trenge i møte med omskiftelige tider.

Leder

Den norske modellen

2026 er i ferd med å bli tidenes norske idrettsår. Seiersfesten startet under vinter-OL i Italia i februar, da Norge ble beste nasjon med totalt 41 medaljer. I mai fulgte hockeylandslaget for herrer opp med en sensasjonell VM-bronse, og fotballguttas bragd med å komme til kvartfinalen i fotball-VM føles stadig som en feberdrøm i sommerheten. Suksessen vekker naturligvis oppsikt internasjonalt, og mange leter etter den norske «vinneroppskriften». Mye av svaret hviler på en tilnærming som er helt unik for norsk idrettspolitikk. «Flest mulig, lengst mulig – gjennom allsidighet og variasjon», lyder den overordnede visjonen til Norges idrettsforbund for barneidretten i Norge. Derfor teller man ikke offisielt resultater fram til barna fyller 11 år, og i lagspill skal alle få tilnærmet lik spilletid.

Å spille outsider

Mens England kunne juble for en plass i VM-semifinalen natt til søndag, har Nigel Farage antakelig andre ting å tenke på. For det koker i britisk politikk, og denne gangen er det Farage som er i hardt vær. Reform UK-lederen granskes etter å ha mottatt en uregistrert gave fra en kryptomilliardær. Da han nylig trakk seg som parlamentsmedlem, utløste han samtidig et suppleringsvalg i Clacton – et valg han selv har framstilt som en mulighet til å reinvaske navnet sitt. Det ser imidlertidikke ut til å gå helt etter planen. Etter at de største partiene i Westminster valgte å ikke stille kandidater, har Count Binface – en komiker med en søppelbøtte på hodet – blitt den mest omtalte utfordreren. Valget Farage håpet skulle bli en demonstrasjon av egen styrke, har i stedet blitt politisk satire. Det mest oppsiktsvekkende er imidlertid Farages uttalelse om at han stiller til valg for å «utfordre etablissementet».

Frigjø­ringen frigjør ingen

Ved slutten av ukas Nato-toppmøte i Ankara fikk Jonas Gahr Støre en revolver i gave fra Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan. Den blir neppe avfyrt, men revolveren er ladet med tung symbolikk: Det altoverskyggende temaet er kravet om at medlemslandene må bruke mer penger på våpen. På 2010-tallet krevde Donald Trump at europeerne skulle bruke 2 prosent av BNP på forsvar. Så økte han kravet til 4 prosent, før det i fjor ble jekket opp til 5 prosent innen 2035. Fortsetter trenden, kan vi fort ende i samme opprustningsfart som i de mest intense fasene av den kalde krigen. Da kunne forsvarsbudsjettene ligge godt over 6 prosent av BNP. Norge er et av landene som nå sluser mest penger inn i forsvar, til forkleinelse for alle andre budsjettposter.