Jonas Brække

Paul Sigve Amundsen

#fff

Liberaliseringen av telekommarkedet på 1990-tallet skulle gi forbrukervennlige vilkår og stimulere kommersielle aktører til å bygge ut breibåndsnett over hele landet.

Tjue år seinere har om lag 500.000 nordmenn fortsatt ikke fått tilbud om breibånd. Langt de fleste bor i grisgrendte strøk, men ikke alle. Andreas Raknes fikk tvert nei da han tok kontakt med sin lokale leverandør av kabel-tv fra Altibox, Bergen Fiber.

Etter flere undersøkelser fant han ut at det fantes et annet selskap som kunne legge inn fiber og internett til gården han bor i. Men haken var at dette selskapet, Eviny, bare leverte til bedriftskunder.

– Dermed ble løsningen at naboen min, som driver eget firma, fikk Eviny til å legge inn kabel og internett hjem til seg. Derfra har vi strukket kabler til de tre andre leilighetene i borettslaget. Vi må nå dele på hans internettabonnement.

I motsetning til Bergen Fiber kunne Eviny ikke levere tv-pakke fra Altibox.

– For å få tv i stua må jeg derfor bruke innendørs tv-antenne og abonnement på Riks-TV, forteller Raknes oppgitt.

Historien til Andreas Raknes illustrerer hvor vanskelig det er for vanlige forbrukere å orientere seg i bredbåndsmarkedet, mener Høyres mediepolitiske talsperson på Stortinget. Tage Pettersen.

Ved flere anledninger har Stortinget uttrykt bekymring for at utviklingen i det norske bredbåndsmarkedet har utviklet seg i feil retning, på bekostning av mediemangfold og forbrukerrettigheter.

«Om vi forfølger samme logikk, skal vi da også lage parallelle nett for strøm, kloakk, vann og veier? For valgfrihetens skyld?»

Må dele nett med nabo

Charlotte Førde Skomsøy

Et bredt flertall på Stortinget vil utrede om markedet for breibånd og tv-innhold skal skilles fra hverandre for å gi forbrukerne større valgfrihet.

I dag tilbyr bredbåndsselskaper som Telenor, Altibox og Telia programpakker til sine kunder, og mange opplever at de har begrensede muligheter til å velge innholdstjenester fra konkurrerende leverandører.

Til Klassekampen mandag uttalte Tage Pettersen, Høyres mediepolitiske talsperson på Stortinget, at «det vi blant annet er bekymret for, er såkalte innlåsingsmekanismer som disse selskapene benytter seg av».

Forslaget om å dele bredbåndsmarkedet mellom innholdstjenester og nett etter samme modell som strømmarkedet, får hard medfart av styreleder Toril Nag i kraftselskapet Lyse.

Lyse er også eier av Altibox, som er landets største tilbyder av kabel-tv.

– Dersom man regulerer breibåndsnett på samme måte som strømnettet, vil det være en katastrofe for utviklingen av norsk digital infrastruktur, advarer Nag.

Lyse-styrelederen mener en strengere regulering av bransjen, slik stortingsflertallet har antydet, vil gå hardt ut over investeringsviljen til de kommersielle selskapene.

Hun påpeker at selskapene har investert milliardbeløp for å bygge ut viktig infrastruktur over hele landet.

Advarer om kabel-krøll

Ved flere anledninger det siste året har et flertall av partiene på Stortinget gitt klare advarsler. Konkurransesituasjonen i breibåndsmarkedet er en trussel mot mediemangfoldet og svekker forbrukernes rettigheter, mener de.

Som Klassekampen omtalte på fredag, ber Mediebedriftenes Landsforening (MBL) regjeringen vurdere om breibåndsmarkedet bør splittes opp mellom innholdstjenester og breibåndsnett.

Forslaget om en ny, offentlig utredning om breibåndsmarkedet får brei støtte på Stortinget.

– Stortingsflertallet har gitt klart uttrykk for at vi er nødt til å se på andre modeller, for dette markedet fungerer åpenbart ikke godt i dag, sier Tage Pettersen, mediepolitisk talsperson for Høyre på Stortinget.

Pettersen understreker at dersom det skulle ende med en todeling, som i strømmarkedet, vil det bli innført overgangsordninger for å sikre forutsigbarhet for bransjen.

Hvordan dette kan gjennomføres konkret, er et av spørsmålene som en utredning må gi svar på.

– Om det blir aktuelt å stille krav om å dele opp selskaper eller selge har vi ikke svar på i dag, sier Pettersen.

Både kultur- og familiekomiteen og transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget har uttrykt bekymring for at forbrukerne har for liten frihet til å velge breibånds- og nettjenester fra ulike leverandører.

Vil ta tilbake kontrollen

Hanne Marie Lenth Solbø

#000

Dag Grindal er en av om lag 500.000 nordmenn som siden starten av april har vært rammet av en fastlåst konflikt mellom TV 2 og breibåndsleverandøren Altibox. Etter at forhandlingene om en ny avtale om distribusjonsvilkår gikk i stå, har ikke kundene hatt tilgang til TV 2s kanaler.

Dersom en strømkunde hadde opplevd at selskapet ikke lenger kunne levere, ville det vært en enkel sak å bytte til en konkurrent.

Men i markedet for breibåndstjenester er det liten reell valgfrihet, mener Grindal.

– Som kunde opplever jeg å bli bundet til å kjøpe tv-pakker og andre innholdstjenester fra det samme selskapet som leverer breibånd. Blant annet fordi de ulike pakketilbudene er satt sammen på en sånn måte at det framstår som gunstig å abonnere på tv-pakka i tillegg til internett, sier Grindal.

En annen årsak er mangelen på konkurrerende breibåndsnett. Ifølge en oversikt fra Nasjonal kommunikasjonsenhet er Nordland og Innlandet de to fylkene i landet med minst konkurranse og størst andel med «digitalt utenforskap».

Hver femte husstand i Innlandet har ikke tilgang til verken fiber- eller kabelnettjenester. Halvparten av alle som bor i fylket, har kun én tilbyder.

Det siste er tilfellet for Dag Grindal og naboene hans i Søbakkvegen i Elverum.

– Tidligere var det kun Eidsiva som tilbød breibånd, men så kom Altibox inn og la fiberkabler i gata. Men så gjorde de en eller annen form for avtale seg imellom som førte til at det i realiteten bare er én leverandør, forteller Grindal.

Føler seg innelåst på nett 

Hålogaland Teaters oppsetning av «Et dukkehjem – 15 år etter» fikk strålende mottakelse av teaterkritikerne i fjor. Så da teateret ble bedt om å bidra under Heddadagene, var det ingen tvil om hvilken forestilling de skulle sende av gårde til Oslo.

Det var bare én hake: I Oslo hadde det nystartede Christiania Teater Scene sikret seg rettighetene til det samme stykket, med premiere til neste år.

– Det er svært alvorlig at et teater på så stivbeint vis står på sin rett for å stanse et gjestespill som skal delta på Norges viktigste bransjefestival for teaterkunst, sier regissør Ingrid Forthun, som er regissør for oppsetningen ved Hålogaland Teater.

Lørdag åpnet årets utgave av Heddadagene, med gjestespill fra 40 teatre fra hele landet og 150 faglige arrangementer. Etter planen skulle også «Et dukkehjem – 15 år etter» bli vist på Riksteatrets scene. Stykket er en moderne fortsettelse av Ibsens klassiker, skrevet av den amerikanske Lucas Hnath.

De siste ukene har Norsk teater- og orkesterforening (NTO) forsøkt å mekle for å finne en løsning. Torsdag, to dager før åpningen av Heddadagene, fortalte Forthun om konflikten på sin egen Facebook-side. Reaksjonene lot ikke vente på seg.

«Ubegripelig og smålig», skriver Nationaltheatrets tidligere sjef Ellen Horn.

«Teater skal leve, ikke dø. Vi elsker jo dette her, å se hverandre og la oss inspirere», skrev Anneke Von der Lippe.

Reagerer på scenenekt

Dag Eivind Undheim Larsen

Er norske museer blitt for redde for å virke for belærende på sitt publikum? Er museets fremste mål å sørge for at publikum får en god og minnerik opplevelse?

De siste årene har det vært tendenser til profesjonskamp i museumsverdenen – mellom kuratorer og andre kunstfaglige ansatte på den ene siden, og mer publikumsrettede funksjoner innen kommunikasjon, opplevelse og marked på den andre.

Kommende lørdag åpner Nasjonalmuseet dørene til sine nye lokaler på Vestbanen i Oslo. I kulissene på det storslåtte praktbygget har det også foregått en slik kunstfaglig profesjonskamp.

– Mange av oss er bekymret for at fagstaben kommer i mindretall sammenliknet med andre typer stillinger, sier seniorkurator Ellen Lerberg.

En oversikt Klassekampen har fått utlevert, viser at antallet kuratorer har hatt en begrenset økning siden 2016, da det nye museet på nærmere 55.000 kvadratmeter fortsatt befant seg i støpeskjea. I denne perioden har det blitt nesten dobbelt så mange ansatte ved museet, fra 187 til 321.

Antallet kuratorer har derimot stått nesten på stedet hvil. For seks år siden var det 36 kuratorer ved museet. I dag er det 42, en økning på 14 prosent.

Ser man nærmere på stillingstyper innen marked, forretning, kommunikasjon og publikumsopplevelse, har veksten vært hele 117 prosent, fra 24 i 2016 til 52 i dag.

Blant annet er kommunikasjonsstaben blitt utvidet fra ett årsverk i 2016 til seks medarbeidere i 2022.

Museet frir til publikum

I dag vil byutviklingskomiteen i Porsgrunn kommune ta stilling til et forslag fra rådmannen om å halvere tilskuddet til stiftelsen Porsgrunnsmuseene.

Som Klassekampen omtalte i går, hevder styreleder Haavard Gjestland at kommunens kuttforslag er et påskudd for å tvinge museet i kne. I flere år har kommunen og museet kjempet om råderetten til bygningene og anleggene som museet leier av kommunen.

– Av alle kultursaker jeg har jobbet med i hele mitt liv som advokat, er dette noe av det styggeste jeg har sett, sier advokat Cato Schiøtz, som representerer Stiftelsen Porsgrunnsmuseene i den bitre konflikten med kommunen.

I fjor vant Schiøtz fram i Porsgrunn tingrett, da kommunen forsøkte å si opp leieavtalen med museet. Kommunen har igjen varslet oppsigelse, denne gangen på grunnlag av manglende vedlikehold av bygningene som kommunen eier.

– De må prøve en gang til, men saken kommer til å få samme utfall som sist, sier Schiøtz.

– Det er en juridisk håpløs oppsigelsessak, og når kommunen ikke når fram med jussen, tyr den til rein maktmisbruk. Jeg kjenner ikke til noe annet eksempel på at en kommune gjør det den kan for å ødelegge for den lokale frivillige kulturen.

Ordfører Robin Kåss (Ap) mener anklagene er urimelige.

– De siste årene har vi hatt en veldig stor satsing på museer i Porsgrunn og har et godt samarbeid med de øvrige museene, sier Kåss.

Strid om forfall

Mylena Kifle

– Hvis dette er museumspolitikken som føres i Norge, er det ensbetydende med nedleggelse av Porsgrunnsmuseene, sier Haavard Gjestland i Stiftelsen Porsgrunnsmuseene.

Sammen med tidligere museumsbestyrer Aasmund Beier-Fangen gir han Klassekampens fotograf en omvisning på Frednes, hvor museet har holdt til i alle år.

Her, på et av byens mest attraktive områder ved utløpet av Porsgrunnselva, driver stiftelsen to museer: Bymuseet med Porsgrund porselensmuseum og Sjøfartsmuseet. Sistnevnte er stridens kjerne i konflikten som nå utspiller seg for åpen scene.

I morgen skal utvalget for byutvikling i Porsgrunn ta stilling til et forslag fra rådmannen om å halvere driftstilskuddet til museet – fra 400.000 til 200.000 kroner.

På papiret kan det virke som lite penger, men museets styreleder frykter det kan føre til at hele museet må legge inn årene.

– I klartekst er det ordføreren som står på toppen og instruerer sin rådmann og kommunalsjef til å frata oss støtte. Han sier rett ut at dette er straffetiltak fordi vi er «uskikkelige» og står på vår klare rett, sier Gjestland.

– Og vår plikt til å overholde museumsstiftelsens vedtekter, supplerer Aasmund Beier-Fangen.

Til grunn for den langvarige og bitre konflikten ligger en uenighet om hvem som skal ha rett til å disponere bygninger og anlegg som museet leier fra kommunen.

«Vi er en del av grasrota i museums-Norge, likevel råtner vi på rot»

Museum blir skviset ut

Harmeet Kaur

Christopher Olssøn

De siste årene har NRK trappet ned sin tilstedeværelse på Facebook. Nå tar statskanalen enda et skritt for å gjøre seg mer uavhengig av den amerikanske IT-giganten.

Fredag meldte Morgenbladet at Facebook-kontoen til NRK Nyheter skal legges ned fra 1. juni. En av grunnene kanalen oppgir, er manglende kontroll over dialogen med publikum.

Andre norske mediehus er tilsynelatende mindre bekymret for å benytte Facebook som delingsplattform for redaksjonelt innhold.

En opptelling Klassekampen har foretatt, viser at det er store forskjeller i publiseringsstrategier:

Mest tilbakeholdne er Aftenposten og NRK, som i forrige uke la ut under ti saker i snitt per dag. Helt på topp ligger Nettavisen og Dagbladet, som pøser på med lenker til flere hundre artikler og videoinnslag i løpet av en uke.

Medieforsker Petter Bae Brandtzæg ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo mener denne formen for utstrakt samarbeid er et tveegget sverd for mediebransjen, både økonomisk og presseetisk.

– Facebook er fortsatt en viktig inngangsport for debatt og nyheter som mange norske mediehus er helt avhengige av for å nå ut til flest mulig brukere, sier Brandtzæg.

– Når de gir bort gratis innhold, bidrar de også til å «bole opp» Facebook slik at det blir enda sterkere og får økte annonseinntekter i det norske markedet, påpeker han.

«Norske medier hadde kommet bedre ut av det om ingen delte på Facebook»

I seng med fienden

– Spørsmål om oppbevaring, forvaltning, tilbakeføring og gjenbegraving av menneskelige levninger er store prosesser som er veldig krevende, sier Silje Karine Muotka i Norske Samers Riksforbund (NSR).

I fjor høst vant hun valget om presidentvervet i Sametinget. En av oppgavene hun tar fatt på, er å sørge for at samiske kulturminner som er spredt for alle vinder, kommer tilbake til sin rettmessige plass.

Blant de mest ømtålige temaene er hva som skal skje med de menneskelige kraniene og skjelettene som ble fjernet fra kulturminneområdet Ceavccageaðge (Mortensnes) i Varanger på 1800-tallet.

Muotka understreker at det er en rekke komplekse etiske og faglige problemstillinger som må håndteres før Sametinget kan ta stilling til saken.

– Dette er en sak som skaper mye følelser, og vi må ta den tida vi trenger. Vi må sørge for at forvaltningen av disse levningene skjer på en måte som ikke skaper mer smerte for lokalsamfunnet, sier Muotka.

Sametingspresidenten er selv født og oppvokst i Nesseby kommune i Finnmark, midt i det som anses som et av de rikeste og eldste kulturminneområdene i Europa.

Beliggende ved sjøkanten til Varangerfjorden, med spor og rester av inntil 10.000 år gamle hustufter, offerplasser og førkristne samiske urgraver. De eldste urgravene går trolig tilbake til 900-tallet før Kristus.

I andre halvdel av 1800-tallet ble mange av gravene i steinura endevendt av den lokale handelsmannen Andreas Georg Nordvi. Skjelettene av samiske urfolk solgte han til forskningsmiljøer i Norge og utlandet.

«Det må jo ha flydd noen tanker gjennom hodet hans da han sto midt oppi disse samiske gravene og grov opp hodeskaller og skjeletter»

Vil ha levningene hjem

Allerede andre dag i sjefsstolen satte kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) i gang arbeidet med ny boklov. Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre ble utlånt til Kulturdepartementet for å føre prosessen vel i havn.

Nå nærmer departementet seg et lovforslag. Samtidig har misnøyen blant opposisjonspartiene vokst. Arbeidet med ny boklov har i for stor grad foregått bak lukkede dører, mener opposisjonen på Stortinget.

– Venstre ønsker et regulert bokmarked. Men når man varsler et stort lovarbeid for et marked som ikke har vært lovregulert tidligere, er det i alles interesse at det ligger en uavhengig utredning i grunn, sier Grunde Almeland, kulturpolitisk talsperson for Venstre på Stortinget.

13. januar etterlyste også Høyres kulturpolitiske talsperson Tage Pettersen svar fra kulturministeren i Stortingets spørretime om hva som skjedde med bokloven.

Spørsmålet ble stilt etter at han hadde mottatt bekymringsmeldinger om prosessen fra bransjehold.

– Boklovens betydning for bransjen og for publikum hadde fortjent en annen og mer åpen prosess helt fra start, sier Pettersen og legger til:

– Det hjelper lite at Trettebergstuen gjemmer seg bak at hun har invitert til dialog og innspillsmøter med bransjen. Det vanlige i slike lovarbeidsprosesser er å nedsette en ekstern arbeidsgruppe.

I dag er bokmarkedet regulert med en frivillig avtale mellom Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen. En av grunnpilarene i avtalen er den såkalte fastprisavtalen, som sørger for at prisen på nye bøker ikke kan settes ned før det er gått en viss tid.

Misliker lukket lovarbeid

Munchmuseet, Deichman bibliotek, Operahuset og Nasjonalmuseet.

De siste årene har en rekke store prestisjebygg for kulturlivet åpnet dørene for publikum i Oslo. Men prislappen har vært høy. Altfor høy, mener regjeringen.

Under framleggingen av revidert statsbudsjett i går kom det fram at en rekke statlige byggeprosjekter må belage seg på å kutte kostnader med milliardbeløp.

Sparekniven får også konsekvenser for de to siste kulturbyggene som fortsatt befinner seg i støpeskjea i hovedstaden: Vikingtidsmuseet og Nationaltheatret. Håkon Glørstad, direktør ved Kulturhistorisk museum, er misfornøyd med regjeringens beslutning om å kutte i budsjettet til det nye Vikingtidsmuseet med én milliard kroner.

– Vi er ikke opptatt av å få et råflott museum, men vi ønsker å bevare kulturarven på vegne av hele landet. Det er bekymringsfullt at det trekker ut i tid, og at vi får mindre midler til å løse oppgaven med å bevare samlingen vår, sier Glørstad.

Onsdag varslet kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) til Aftenposten at også den planlagte rehabiliteringen av Nationaltheatret skal gjennomgås på nytt for å kutte kostnader.

Før første spadetak er satt i jorda, ligger det an en kostnadssprekk på hele 2,1 milliarder kroner, som er over dobbelt så mye som det Statsbygg først anslo at det ville koste.

Milliardoverskridelser for statlige kulturbygg er snarere regelen enn unntaket, viser en gjennomgang Klassekampen har foretatt for de siste 15 årene. Samlet har disse kulturbyggene hatt en kostnadssprekk på 38 prosent, eller 7 milliarder kroner.

Kutter i dyre kulturbygg

Fartein Rudjord

– Jeg synes bøker er veldig dyre, særlig når de er helt nyutgitte, sier Bente Smith.

I går formiddag har hun tatt turen til Norli bokhandel i Universitetsgata i Oslo.

Samme dag kunne flere medier melde at prisveksten i Norge ikke har vært høyere siden 1980-tallet. Bare på ett år har prisene økt med 5,4 prosent, viser april-tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

 bokprisene. Tall fra SSB viser at prisene på bøker samlet har steget med 22,5 prosent fra 2011 til 2021.

Det er omtrent det samme som prisøkningen på brød (27 prosent).

Prisen på andre kulturtilbud, som kino-, teater- og konsertbilletter, har til sammenlikning økt med 43,6 prosent i samme periode.

Bente Smith leser og lytter til bøker hele tida. Men det er dyrt å ha bøker som favorittinteresse, og det er heller ikke blitt billigere med årene, mener Smith.

– Men jeg elsker sånne nedsatte bøker som dette, sier hun og drar plutselig kjensel på en bok som ligger utstilt på salgsbordet, med bilde av Jenny Skavlan på forsida.

«I all verden, er ‘Syboka’ på tilbud allerede?»

Bokprisene sakker akterut

– Det ligger en sterk symbolikk i hvordan denne saken er blitt løst fra politiets side, mener leder av Norsk bibliotekforening, Vidar Lund.

Biblioteket i Arendal holder normalt kveldsåpent på hverdager. Men i dag må biblioteket låse dørene tidlig fordi politiet har gitt den islamfiendtlige organisasjonen Stopp Islamiseringen av Norge (Sian) tillatelse til å holde appell på torget utenfor bibliotekets inngang.

Opprinnelig skulle demonstrasjonen finne sted på Sam Eydes plass. Men da det viste seg at et familiearrangement var planlagt samtidig, ble Sian bedt om rigge opp scenen sin på bytorget i stedet.

Det er så tett på inngangen til biblioteket at biblioteksjef Ola Eiksund ikke så noe annet valg enn å holde stengt mens demonstrasjonen pågår.

– Da jeg fikk tilsendt tegningene over sikkerhetsopplegget mandag kveld, oppdaget jeg at inngangen var innestengt bak politiets inngjerding, forteller Eiksund.

Å holde åpent samtidig som Sian demonstrerer rett utenfor døra var ikke noe alternativ, forteller Eiksund. Vanligvis dukker det opp mange motdemonstranter under markeringene.

Vidar Lund i Norsk bibliotekforening mener politiet burde funnet en annen plass for demonstrasjonen enn foran biblioteket.

– Resultatet blir i beste fall paradoksalt. For å gi Sian mulighet til å fremme sin versjon av ytringsfrihet så stenger man kommunens viktigste arena for informasjon og kunnskapsinnhenting, sier Lund.

Tvinges til å stenge

Anniken C. Mohr

Svenske Nextory etablerte seg i Norge i fjor. Det samme gjorde danske Podimo, som tilbyr podkaster og lydbøker. Det nyeste tilskuddet i det norske strømmemarkedet er Bookbeat, som eies av Bonnier Books.

Selv om ingen av aktørene offisielt har erklært priskrig, foregår det en beinhard kamp om kundene. I februar senket strømmetjenesten Fabel terskelen enda et hakk.

For 79 kroner kan man nå bli strømmekunde, men abonnementet gir kun tilgang til én bok i måneden. Podimo har samme pris, men med tidsbegrenset lytting inntil ti timer i måneden.

Fortsatt er det noen som mener prisen må ytterligere ned.

– Jeg fikk et tilbud om å prøve Storytel gratis noen dager, men jeg syntes abonnementet deres ble for dyrt, sier Celine Bjørnstad, som Klassekampen treffer på Deichman bibliotek i Bjørvika sammen med venninna Suzanne Izati.

– Jeg forsøkte Fabel i fjor etter å ha googlet meg fram til hvilken strømmetjeneste som var billigst, sier Izati.

– Men da prøveperioden var over, orket jeg ikke å betale for abonnement. Jeg har jo allerede tilgang til alle podkastene jeg trenger via Spotify, forklarer Izati.

Førsteamanuensis ved Oslomet Terje Colbjørnsen mener det er naturlig at nykommerne legger seg på et lavere prisnivå for å skille seg ut blant de etablerte tjenestene.

«Det er synd hvis strømmeprisene blir så lave at det går utover inntektsstrømmen i bransjen, og særlig hvis det går utover forfatterne»

Priskrig står på trappene

Det var under et innslag i P2-programmet «Nyhetsmorgen» onsdag i forrige uke at hovedfunnene en fersk leserundersøkelse fra Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen ble presentert.

«Sju av ti, jeg måtte bare tenke litt på hva dere sa her, men sju av ti leser ikke for barna sine.»

Etter dette fulgte et intervju med en trebarnsmor som fortalte lytterne hvor bra og viktig det er å lese for barn. Litt seinere i innslaget fikk Forleggerforeningens direktør Heidi Austlid kommentere funnene i den toårige undersøkelsen:

«Antakeligvis handler dette om kampen om tida og at vi er flinkere til å sette ungene foran en skjerm enn å sette dem på fanget for å lese for dem.»

Men nå viser det seg at det ikke står riktig så ille til med høytlesing på sengekanten som det NRK-innslaget ga inntrykk av.

Administrerende direktør Lars Holden i Norsk Regnesentral har i mange år vært opptatt av medienes formidling av statistikk og forskning og advart mot de mange fallgruvene man kan gå i, både som forsker og journalist.

Han påpeker at det er lett se seg blind på én bestemt tolkning som viser seg å være feil.

Ga feil budskap om lesing

Sara Hegna Hammer

Selma Stormyren Larsen

– Er det noe jeg er god på, er det å holde på hemmeligheter, sa Vigdis Bunkholdt til latter fra en fullsatt sal i regjeringens representasjonsbolig i går ettermiddag.

Bunkholdt var en av få som visste hvorfor regjeringen hadde invitert organisasjoner og veteraner fra homobevegelsen til et møte i går.

Dagen før 50-årsjubileet for avkriminaliseringen av homofili i Norge beklaget regjeringen den norske stats straffeforfølgelse av homofile.

– Jeg vet hvor mye dette betyr for mange. Det er mange som nå vil rette ryggen og puste friere, sa Bunkholdt.

I forrige uke april trykket Klassekampen en reportasje om Bunkholdt og ektefellen Solveig Askjem, som møttes for første gang i 1971, året før paragraf 213 ble opphevet.

– Det jeg skal si nå, er ikke dagligdags, sa statsminister Jonas Gahr Støre i går.

Fra 1902 til 1950 ble 119 menn dømt for seksuell omgang med en annen mann.

– De måtte gjennom rettssaker, domfellelse, soning, og de møtte offentlig skam og fordømmelse. I forlengelsen av det er det også privat skam, stigma og lidelse, sa Støre.

Fikk beklagelse fra Støre

– Dette er en klar forbedring og modernisering, sier Rune Hetland, pressepolitisk rådgiver i Lokalavisenes landsforbud (LLA).

Ikke uventet er han svært tilfreds med siste pressestøtte-nytt fra regjeringen. Torsdag sendte Kulturdepartementet ut sitt nye forslag om forskrift til pressestøtte.

Med forslaget vil kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) hovedsakelig oppnå tre mål:

Å endre reglene slik at mediehus som ikke har et reelt behov for pressestøtte, heller ikke får det.

Å forhindre at mediehus utnytter et utdatert regelverk til å utløse pressestøtte som de egentlig ikke burde hatt.

Å omfordele mer av pressestøtta til små og lokale aviser på bekostning av de største mottakerne.

I år deler regjeringen ut 390 millioner kroner til rundt 150 mediehus.

– Det jeg er spesielt glad for, er at departementet nå foreslår å gi ekstra tilskudd til de aller minste avisene, sier Hetland.

«For oss er dette verre enn noe av det som kom fra den forrige regjeringen»

Tar fra store, gir til små

Lørdag ble studenten og menneskerettighetsaktivisten Lisana Preteni kastet ut av Munchmuseet fordi hun hadde på seg en jakke med støtteerklæring til palestinere.

Til Klassekampen i går fortalte Preteni at hun følte seg ydmyket av sikkerhetsvaktene, som geleidet henne ut av museet i alles påsyn. Episoden fikk henne også til å reflektere over grensene for ytringsfrihet i det offentlige rom, og hvorvidt hun risikerte bli utvist fra andre museer.

Munchmuseets ledelse beklaget hendelsen og forsikret at det skyldtes en feilvurdering fra museets vektere.

Andre museer Klassekampen har vært i kontakt med, har heller ingen retningslinjer for verken klær eller ytringer som er tillatt inne på museenes område.

Museumsdirektør Nina Refseth ved Folkemuseet på Bygdøy utenfor Oslo mener likevel det er en grense.

– Vi vil for eksempel ikke tillate politiske markeringer inne på museet. Og så blir det et spørsmål om hva som kan defineres som politikk, som må vurderes i hvert enkelt tilfelle, sier Refseth.

I Folkemuseets samling er det flere bygninger og symbolrike gjenstander fra vikingtida, som Gol stavkirke fra 1100-tallet. 6. juni 2006 satte museet inn ekstra vakthold ved kirka fordi datoen har en spesiell betydning for satanister.

Refseth innser at det er umulig å kontrollere hvordan museet kan bli utnyttet til politiske eller religiøse formål, men at terskelen for å gripe inn uansett må være høy.

Uklare grenser på museet

Lisana Preteni hadde gledet seg til å besøke det nye Munchmuseet i Bjørvika sammen med to venninner. Lørdag fikk de endelig muligheten, men besøket skulle, bokstavelig talt, få en uventet og ubehagelig utgang.

De tre venninnene befant seg i et av de minste utstillingsrommene i tredje etasje da to vektere stilte seg opp foran Preteni og blokkerte utgangen. Venninnene noterte ned den påfølgende dialogen så ordrett de kunne:

«Jeg ser du har et budskap på jakka di», begynte den ene vekteren.

«Kan du ta den av deg? Ellers må du forlate Munchmuseet.»

«Fordi den har et politisk budskap som kan provosere noen, og alle skal føle seg velkommen på Munchmuseet.»

Jakka som vekterne reagerte på, var påsydd et stort tøystykke på ryggen med et tydelig politisk budskap: «Free Palestine. Boycott Israel.»

Ble kastet ut fra Munch

En samlet norsk mediebransje har bedt tek-giganter som Google og Facebook om å utarbeide en hviteliste over redaktørstyrte, norske medier som ikke skal kunne sensureres eller blokkeres. Ifølge Norsk Redaktørforeninge har omfanget av slik inngripen fra de sosiale medieplattformene økt i omfang den siste tida. Selskapene på sin side viser til sine interne retningslinjer for hva som er tillatt å publisere.

Googles Norges kommunikasjonssjef Sondre Ronander mener forslaget om en hviteliste ikke er veien å gå.

«Ved å tvinge nettplattformer til å vise innhold som potensielt er i strid med retningslinjer, og kanskje til og med loven, ville vært et tiltak uten presedens, i konflikt med friheten til å drive forretning, og potensielt veldig farlig», skriver Ronander.

«Det er heller ingen samstemt definisjon av hva en nyhetsutgiver er i Europa, så hvem som helst kan påkalle seg dette», mener han.