Stortinget frykter svekket mediemangfold og vil ha mer konkurranse i markedet for breibånd:

Føler seg innelåst på nett

OPPGITT: Dag Grindal i Elverum har ikke andre bredbåndsleverandører å velge blant enn Altibox. – Når de binder kundene sine til egne innholds­tjenester, synes jeg de har gått litt for langt, sier han. Hanne Marie Lenth Solbø

Halvparten av befolkningen i Innlandet har bare én tilbyder av breibånd. – I praksis har vi ingen valgfrihet, forteller Altibox-kunde Dag Grindal i Elverum.

Dag Grindal er en av om lag 500.000 nordmenn som siden starten av april har vært rammet av en fastlåst konflikt mellom TV 2 og breibåndsleverandøren Altibox. Etter at forhandlingene om en ny avtale om distribusjonsvilkår gikk i stå, har ikke kundene hatt tilgang til TV 2s kanaler.

Dersom en strømkunde hadde opplevd at selskapet ikke lenger kunne levere, ville det vært en enkel sak å bytte til en konkurrent.

Men i markedet for breibåndstjenester er det liten reell valgfrihet, mener Grindal.

– Som kunde opplever jeg å bli bundet til å kjøpe tv-pakker og andre innholdstjenester fra det samme selskapet som leverer breibånd. Blant annet fordi de ulike pakketilbudene er satt sammen på en sånn måte at det framstår som gunstig å abonnere på tv-pakka i tillegg til internett, sier Grindal.

Én av fem mangler nett

En annen årsak er mangelen på konkurrerende breibåndsnett. Ifølge en oversikt fra Nasjonal kommunikasjonsenhet er Nordland og Innlandet de to fylkene i landet med minst konkurranse og størst andel med «digitalt utenforskap».

Hver femte husstand i Innlandet har ikke tilgang til verken fiber- eller kabelnettjenester. Halvparten av alle som bor i fylket, har kun én tilbyder.

Det siste er tilfellet for Dag Grindal og naboene hans i Søbakkvegen i Elverum.

– Tidligere var det kun Eidsiva som tilbød breibånd, men så kom Altibox inn og la fiberkabler i gata. Men så gjorde de en eller annen form for avtale seg imellom som førte til at det i realiteten bare er én leverandør, forteller Grindal.

Stortinget er bekymret

De siste årene har forhandlingene mellom tv-distributører og tv-kanaler hardnet til.

I 2020 var det kundene til Telia som i en periode mistet tilgangen til TV 2. I 2018 var det Canal Digitals kunder som ble rammet.

På Stortinget øker også bekymringen for at konkurransesituasjonen på breibåndsmarkedet kan føre til svekket mediemangfold for norske medier.

Da en ny lov om digitale ytelser ble vedtatt i mai, uttalte kulturkomiteen at mange av landets forbrukere «[…] er innelåst i et tjenestemonopol og dermed prisgitt hvilke tjenester og innhold som til enhver tid kan tilbys av den aktøren som kontrollerer det eneste nettet som er tilgjengelig.»

Da regjeringen i fjor la fram en stortingsmelding om digitale tjenester, rettet også transport- og kommunikasjonskomiteen en advarsel mot «bruk av bindingstid, koplingssalg og andre innlåsingsmekanismer».

– «Låser» kundene inne

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) mener det er på høy tid at regjeringen tar regulatoriske grep for å sørge for mer konkurranse mellom breibåndsleverandørene.

– Vår hovedbekymring er at norsk innhold fra redaktørstyrte medier ikke får innpass i breibåndsmarkeder, og at dette vil svekke mediemangfoldet. I dag er de som bygger ut breibåndsnettet som også bestemmer hva det skal fylles med, sier administrerende direktør Randi Øgrey i MBL.

MBL har derfor avtalt et møte med kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) for å be om en ny utredning av breibåndsmarkedet.

En løsning MBL ser for seg, er å skille infrastruktur fra innholdsleveranser på tilsvarende måte som i strømmarkedet.

– Det vil gjøre det mye lettere for forbrukerne å kjøpe konkurrerende innholdspakker. Det motsatte er tilfelle i dag, fordi det er få aktører og høy terskel for å etablere konkurrerende virksomheter. Vi ser også en tendens til å favorisere egne tjenester som «låser» kundene inne, sier Øgrey.

– Det er vi kunder som lider

Hjemme hos Dag Grindal i Elverum er tv-stua under oppussing, men innen jobben er ferdigstilt, håper han TV 2 er tilbake på skjermen.

Mens konflikten har pågått, har han i likhet med mange andre kunder gitt uttrykk for sin frustrasjon på Altibox’ Facebook-side:

«På tide å komme til enighet med TV 2 nå vel? Hvis ikke må Altibox konsentrere seg om å selge infrastrukturtjenester og så få vi kunder kjøpe innhold selv!» skrev han.

– Hvor lenge skal aktørene fortsette å krangle? Til syvende og sist er det vi kunder som lider og må betale for tjenester vi ikke får, sier Grindal.

– Jeg kan forstå at de private utbyggerne av breibånd i Norge ønsker å maksimere verdien av investeringene sine. Men når de binder kundene sine til egne innholdstjenester, synes jeg de har gått litt for langt.

Vil ikke ha regulering

IKT-Norge, interesseorganisasjonen for landets it-bedrifter, avviser at det er for lite konkurranse i markedet for bredbåndstjenester.

– Dersom staten skulle gått inn og regulert dette markedet mer, ville det gått ut over lønnsomheten for de private utbyggerne av kabel- og fibernett. Det igjen vil føre til høyere priser og dårligere tilbud for brukerne, sier administrerende direktør Øyvind Husby.

Han viser til at utbyggingen av høyhastighets mobilnett skyter fart, og at dette vil gi kundene større valgfrihet og forhandlingsmakt.

– Å sikre mer rovbust infrastruktur for alle som bor i landet er en større utfordring enn påstanden om at enkelte selskaper «låser» kundene til sine innholdstjenester, sier han.

I Norge har myndighetene overlatt utbyggingen av infrastruktur for internett til kommersielle selskaper som Telenor, Telia og Altibox. Hvert år investerer disse selskapene om lag ti milliarder kroner for at alle skal få tilgang.

– En av de største utfordringene er at mange fortsatt er rammet av digitalt utenforskap. I stedet for å regulere forretningsmodellene til private utbyggere bør staten gå inn med flere støtteordninger for å sikre en robust digital grunnmur til alle i hele landet.

Kultur