Artikler
Politisk spill
Avisfolk skal redde et forfallent forlagshus. Hva kan gå galt?
Jason Arday og Morrissey: politiske fiender i et skjebnefellesskap.
Dikterhjem til salgs
«For at komme til at bygge hjem for andre, måtte jeg gi’ afkald, – for alle tider gi’ afkald på at få et hjem selv», klager byggmester Solness. Mannen som diktet ham fram, Henrik Ibsen, kunne nok ha sagt det samme selv. Den verdenskjente dramatikeren levde et omflakkende liv i Norge, Tyskland og Italia, med minst fem ulike adresser bare i Dresden. Da Ibsen endelig vendte tilbake til gamlelandet i 1891, slo han seg ned i Victoria terrasse 7B, i en leilighet kona Susanna avskydde – hun mente den forverret giktplagene hennes. Etter bare fire år flyttet paret ett kvartal vestover, til Arbins gate 1, hvor de tilbrakte resten av sine dager. Men før han forlot Victoria terrasse, hadde Ibsen rukket å skrive «Lille Eyolf» – og «Bygmester Solness». Nå skal Ibsens gamle leilighet selges, sammen med resten av Victoria terrasse.
Slik er europeisk politikk i dag: De høyreradikale leder an, de moderate dilter etter
Regjeringen har sittet på hendene sine i to og et halvt år
Penger eller pressefrihet? Far og sønn Ellison vil alltid velge pengene.
Norwenglish
Når Europa mer enn noensinne trenger å stå samlet mot et bråsint og uforutsigbart USA, kunne det være en god idé å styrke opplæringen i tysk, fransk og spansk. Dessverre er Norge i ferd med å gå motsatt vei. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap), som ellers har utvist mye klokskap og handlekraft på sitt felt, satte i 2024 spørsmålstegn ved fremmedspråkenes relevans i ungdomsskolen. Nå står den videregående skolen for tur: Utdanningsdirektoratet foreslo i forrige uke å fjerne fremmedspråk som fellesfag på 1. og 2. trinn og gjøre det om til et valgfag.
Gratulerer, Gyldendal. Dere drepte nettopp to tidsskrifter.
Problemet med KI-uhellene er at de slår hverandre i hjel
Lillebroren til Formel 1-legenden skal gifte seg. Med en høyreekstremist. Koselig,
To fyrer på alle fire
Monsen vs. Attenborough: en komparativ studie.
Propaganda Grand Prix
Fosseforedraget er dårlig geniforvaltning.
Alle de ansatte ved Katrineholms konsthall har sagt opp i protest mot byens politikere.
Månesyke
15. juli 1969, samme dag Apollo 11 skulle starte sin ferd mot månen, kom et besynderlig følge til Cape Kennedy i Florida: Et titall svarte familier nærmet seg oppskytningsbasen i vogner trukket av muldyr. Flokken ble ledet av baptistpresten Ralph Abernathy, som året før hadde holdt Martin Luther King jr. i armene mens han blødde i hjel. Nå hadde Kings etterfølger en høne å plukke med Nasa. «Jeg er kommet hit», sa han til de frammøtte, «for å demonstrere sammen med fattige mennesker mot den tragiske og utilgivelige kløfta mellom USAs teknologiske evner og vår sosiale urettferdighet.» Abernathy ble ikke værende for å se rakettoppskytningen, men som mattelærer hadde han ikke noe imot måneferden per se.
Vy kan snart låne motto fra Dantes inferno: «Hvert håp la fare, I som treder ind!»
Olaf Gulbransson tegnet seg inn i tyskernes hjerter, men sviktet sin jødiske venn da det gjaldt som mest
Norske eller svenske Aschehoug-eiere – valget burde være enkelt. Eller?
KI-krigen
Slik Golfkrigen i 1991 var den første tv-krigen, er det pågående angrepet på Iran den første KI-krigen. USA og Israel bruker kunstig intelligens til å samle etterretningsinformasjon, velge ut angrepsmål og planlegge bombetokter. Bare i løpet av krigens første tolv timer skal amerikanerne ha lyktes med å treffe nesten 900 iranske mål. Dét hadde ifølge The Guardian ikke vært mulig uten det Palantir-utviklede systemet Maven, som er integrert med Anthropics språkmodell Claude. Teknologien «forkorter drapskjeden», som det heter på militærsk; den plukker ut mål mange ganger raskere enn mennesker kan. Ulempen er at KI-verktøyene innimellom tar feil – slik de etter alt å dømme gjorde da en iransk jenteskole ble bombet forrige helg.
Sylvi Listhaugs gamle rådgiver setter bikkjer over folk. Vi har hørt den visa før.
Epsteins meddelelser kunne like gjerne blitt knasta ned av ei furten tenåringsjente med én hånd på mobilen og den andre på Voi-styret
De offentliggjorte e-postene viser hvor lett det var å bondefange sentrale aktører i den norske samfunnseliten
Tiggerunde
Bør et konsern med milliardomsetning benytte seg av folkefinansiering? Det nye nettmagasinet Demo – en avlegger av danske Zetland – skal etter planen starte med daglige publiseringer i løpet av våren. Men dét skjer bare hvis redaksjonen klarer å samle 5000 abonnenter innen 12. februar. «Dersom vi ikke lykkes med kampanjen, står vi uten jobb om kort tid», sier daglig leder Ingrid Tinmannsvik til Medier24. Det hadde ikke behøvd å være slik; realiteten er at Demo har svært pengesterke eiere i ryggen. Zetland, som eier 92,5 prosent av den norske filialen, ble i fjor høst kjøpt opp av Bonnier News, et mediekonsern som i 2024 omsatte for 10,5 milliarder svenske kroner. Man bør ikke avfeie et nytt medium bare fordi det er konserneid.
Trumps dumhet får alle argumenter til å smelte som saftis under gloheit Florida-sol
Post festum
