
Artikler

Så mye jubel på så liten flate.

Aschehoug-konsernets indrefilet må ikke bli ei pølse i slaktetida.

Er det nå så sikkert at «poptimistene» er musikkritikkens verste fiende?

Feilslått «nøytralitet»
Erika Bjerström hadde jobbet i SVT i 27 år da hun leverte oppsigelsen sin i fjor sommer. Hun hadde fått nok. Rolla som rikskringkasterens globale klimakorrespondent hadde gjort henne til en yndet prygelknabe for den svenske høyresida: I innboksen fikk hun nesten daglig påminnelser om at hun var SVTs «klimahore». Bjerström mottok drapstrusler, ble angrepet på T-banen og måtte utstyre seg med overfallsalarm. Etter hvert merket hun at hun heller ikke hadde sjefenes støtte, forteller hun i boka «Demokratin dör i hettan». Sakene hennes ble satt på vent, og det gikk ut befaling om at ordet «klima» burde unngås i overskrifter – det kunne skremme bort leserne.

I sin siste bok ofrer Dag Solstad litteraturen for livet.

ZDF-reporter er i hardt vær etter uttalelser om Trumps visestabssjef.

Lesedebatt, sier du? For 250 år siden holdt ei ny ABC-bok på å utløse borgerkrig i Sør-Tyskland.

1–0 til Putin
Først lovte Donald Trump at han skulle skape fred i Ukraina i løpet av 24 timer. Så høynet han innsatsen: Krigen ville være over allerede før han flyttet inn i Det hvite hus. Ifølge CNN gjentok Trump dette løftet hele 53 ganger før han ble valgt. Nå har han residert i Det ovale kontor i 211 dager, og Vladimir Putins krigsmaskin gjør ingen tegn til å bremse. Det uttalte målet for fredagens toppmøte i Alaska var å hamre gjennom en avtale om umiddelbar våpenhvile, men heller ikke dét lyktes Trump med. Etter et overraskende kort møte med Putin – de spiste ikke engang lunsj sammen – var han plutselig enig med den russiske presidenten om at det er bedre «å gå direkte til en fredsavtale». Mange hadde fryktet at toppmøtet i Alaska ville ende som «et nytt München», altså at de to stormaktslederne skulle tvinge Ukraina til å avstå land for å sikre «peace in our time».

Gjennom angrepet på Iran har Trump brutt ikke bare folkeretten, men også forsikringene han ga sine egne velgere i fjor høst.

Forsøk på å si noe pent om en gjest som ikke kjente sin besøkelsestid.

«Thomas Mann stjal både setninger og ideer fra sine norske favorittforfattere»

Norske byggeklosser
Med tanke på hvor mange offentlige bygg som er blitt reist de siste årene, skulle man tro at staten for lengst hadde gjort unna de dummeste nybegynnerfeilene. Dessverre er det ikke slik. Lenge før det første spadestikket er tatt på Ensjø, er NRKs nye kringkastingshus omgitt av misnøye. I slutten av april ble Nordic og Rodeo innstilt som vinnere av arkitektkonkurransen, men konkurrentene som ble innstilt på andre og tredje plass – henholdsvis Snøhetta/Link og BIG/Aart – mener prosessen har vært uryddig. Vinnerteamet har nemlig samarbeidet tett med NRK i sju år. I rolla som «reguleringsarkitekter» har Nordic/Rodeo lagt mange av premissene for konkurransen de selv endte opp med å vinne. Forrige mandag gikk Link til Oslo tingrett og ba om en såkalt midlertidig forføyning.

«Er løpebølgen den nye punken?» Uæh.

Sverige har fått skitt på hjernen.

Europeisk motkultur? Sjekk denne fyren som ramser opp kinesiske retter på cockney-dialekt!

Pilskudd mot evigheten
Ibsen, Munch – Solstad. Det er få norske kunstnere som kan måle seg med mannen som gikk ut av verden fredag kveld. Med sine eksistensielle fabler har Dag Solstad (1941–2025) skrevet norske småsteder som Larvik, Lillehammer og Kongsberg inn i verdenslitteraturen. I en æra da både forfatteren og poetokratiet var dødserklært, klarte han gang på gang å sette dagsorden med offentlige intervensjoner om temaer som ytringsfrihet, dannelse og kunstnerisk kvalitet. Selv forfatterskapets marginalia – tekster om fotball, travsport eller norske matvaner – ble tatt imot som litterære begivenheter. Scener og motiver fra bøkene hans – gymnaslærer Pedersens sykkeltur på vannet, Elias Ruklas paraply-nedsmelting, den amerikanske ambassadøren med grisehode – er for lengst blitt en del av det norske kollektive (u-)bevisste. I en scene i «Ellevte roman, bok atten» (1992) – den første av Solstads tre romaner om Bjørn Hansen – nevnes det i forbifarten at Camilo José Cela er blitt tildelt nobelprisen i litteratur.

Nærer Klassekampens kulturredaksjon en «lengsel etter figurativ kunst»? Vår kulturredaktør svarer Morgenbladet.

Se godt på dette bildet. Det viser hvordan finanskapitalen ødelegger kulturen, ifølge en ny bok.

Norges rause litteraturpolitikk hviler på at forlagene gir noe tilbake

Guttestreker
Vi blir alle nødt til å bry oss om Mark Zuckerbergs indre liv – dessverre.

Er skjermkritikerne «populister»?

Mediemakt på færre hender

Johan Harstad skriver kjedelig. Men kanskje er det kjedelig på den rette måten?

Jakobsstigen
Om å slite forelskelsens trapper.

Mediene glemmer hva de lever av – igjen.

Det er mulig å gå sju år i norsk skole uten å holde et musikkinstrument mellom hendene
