Leder

Evig krig

Bendik Wold

«Krig erklæres ikke lenger,/ bare fortsetter. Det uhørte/ er blitt dagligdags», skrev Ingeborg Bachmann i 1953. Ja, tida da statsledere leste opp sine krigserklæringer fra balkonger og hesterygger, er definitivt forbi. I våre dager er alle kriger «preventive», og de går helst under navnet «operasjoner». I talen Donald Trump holdt etter USAs angrep på Iran natt til søndag, klarte han helt å unngå betegnelsen «krig»: I stedet snakket presidenten om et «massivt presisjonsangrep» som hadde «utslettet» Irans atomanlegg. Oppskriftsmessig takket Trump sine fotsoldater for innsatsen, men tilføyde – som i en barnlig aftenbønn – en spesiell takk til selve Skaperen: «Vi elsker deg, Gud.»

«I våre dager er alle kriger preventive.»

Gjennom angrepet på Iran har Trump brutt ikke bare folkeretten, men også forsikringene han ga sine egne velgere i fjor høst, da han lovte å kaste krigshisserne ut av Det hvite hus. Mannen som ønsker å bli husket som en «fredsskaper og brubygger», er selv blitt en krigshauk. Som Graeme Wood påpeker i The Atlantic, får Trump alle sine forgjengere – George W. Bush inkludert – til å framstå som reine fredsduer: Ingen tidligere president har våget å angripe iransk territorium, selv ikke som respons på drap på amerikanere. Nå kastes USA inn i en ny Midtøsten-krig på tynt grunnlag og med potensielt enorme omkostninger. Læringsutbyttet fra Afghanistan, Irak og Libya er lik null: Man begynner med bombing fra lufta, men snart vil amerikanerne innse at «presisjonsangrepene» langt fra er kliniske nok til å stoppe Irans atomprogram. Da er bakkestyrker neste skritt.

Ett perspektiv på helgas hendelser er at Benjamin Netanyahu tvinner Trump om lillefingeren. Et annet, om mulig enda dystrere perspektiv er at Trump følger sin egen agenda: Han vil bruke krigen mot Iran til å føre USA et skritt nærmere diktaturet. «Presidenten bestilte en militærparade til bursdagen sin. Forestill deg hva han vil gjøre når han erklærer militær suksess i Iran», skriver Robert Kagan i The Atlantic. Kagan frykter en permanent unntakstilstand der ytringsfriheten kveles, fredsaktivister fengsles og militæret blir brukt som Trumps private armé. Det er en relevant advarsel i en verden der det uhørte for lengst er blitt dagligdags.

Leder

Nå har pipa fått ny lyd

Jonas Gahr Støre kan fortsette som statsminister fordi partiene som støtter ham, fikk flertall på Stortinget. Tyngdepunktet ligger til venstre, og for å få budsjettene sine gjennom, må en ny regjering ha støtte fra MDG, Sp, SV og Rødt. Disse partiene er likevel ikke de eneste som søker å påvirke politikken de neste fire årene. Etter å ha advart mot at Støre fortsetter som statsminister i et dunkende kjør gjennom valgkampen, har pipa til næringslivseliten i Norge plutselig fått en annen lyd. Nå kan de knapt få rost Arbeiderpartiet nok. I Dagens Næringsliv hyller de nå styringsdyktigheten til Støre og finansminister Jens Stoltenberg, og særlig er de fornøyd med forslaget til et skatteforlik.

Mari Skurdal

Fruktbar tutti­frut­ti

Frp har gjort sitt beste valg noensinne med 23,9 prosent, en framgang på hele 12,3 prosentpoeng. Det har fullstendig endret styrkeforholdene på borgerlig side. Venstre faller under sperregrensa, mens borgerlighetens historiske fanebærer i Norge, Høyre, er redusert til en skygge av seg selv. Frps framgang er en del av en større internasjonal trend, der høyrekonservative i allianse med sterke kapitalkrefter styrker seg på bekostning av mer sentrumsliberale krefter. KrFs gjenoppstandelse må også ses som del av dette internasjonale oppbruddet. I denne situasjonen er det en lettelse å se at venstresida og sosialdemokratene har stått imot høyrebølgen og sikret fire nye år. Ap har inngitt tillit som styringsparti, spesielt etter at Jens Stoltenberg kom tilbake.

Bjørgulv Braanen

Jubileum med bismak

I dag starter FNs 80. generalforsamling i New York i USA. Organisasjonen har som sin viktigste jobb å sikre global fred og sikkerhet, og delegasjoner fra verdens land skal i noen uker framover samtale om nedrustning, fattigdom, ulikhet, pågående militære konflikter og globale helsekriser. Om to uker er tida kommet til den såkalte høynivåuka. Da ankommer statslederne New York til det som regnes som deres viktigste årlige samlingsplass. Bakteppet for 80-årsjubileet for FN er imidlertid bekmørkt.

Mari Skurdal