Leder

All makt til X og Grok?

Tre ganger om dagen: Så ofte legger Elon Musk ut mediekritiske kommentarer på plattformen X. Det viser en fersk rapport fra Reportere uten grenser, som har analysert mer enn tusen innlegg på Tesla-sjefens X-konto mellom september 2024 og september 2025. Høyest var aktiviteten like før presidentvalget i fjor, da Musk hadde flyttet inn i ei hytte på Trumps Mar-a-Lago. På én uke postet eller re-postet Musk 58 mediefiendtlige innlegg, hvorav flere anklaget «legacy media» for valginnblanding og spredning av «venstreekstrem propaganda». Samtidig som han med enkle slogans bakvasker redaktørstyrte medier – «AP stands for Associated Propaganda», lyder et typisk Musk-slagord – løfter han fram det han kaller «borgerjournalistikk» fra X-kontoer som «End Wokeness» og «Libs of Tiktok». Begge er ifølge faktasjekktjenesten Newsguard notoriske spredere av falske nyheter.

«På én uke postet ­eller re-postet Musk 58 mediefiendtlige innlegg.»

Det siste året har Musk begynt å sirkle inn en ny hovedfiende: Wikipedia. «Slutt å donere til Wokepedia», skrev milliardæren på X før jul i fjor. Noe av det første han gjorde som sjef for Trumps «effektiviseringsmyndighet» Doge, var å si opp tre offentlig ansatte som hadde til oppgave å oppdatere nettleksikonet med korrekt informasjon, blant annet om koronaviruset. For et par uker siden lanserte Musk sitt eget alternativ – Grokipedia, som i sin helhet er generert av språkmodellen Grok. Ikke overraskende er det «nøytrale» leksikonet rørende enig med Musk i mange saker, og artikkelen om ham selv nevner for eksempel ikke vinterens nazihilsen-kontrovers med ett ord.

Elon Musk har tidligere uttalt at han vil skrive om «hele korpuset av menneskelig kunnskap». Det er ingen grunn til å tvile på gjennomføringsevnen hans. Ved å undergrave tilliten til etablerte informasjonskilder – medier, vitenskap, faglitteratur og oppslagsverk – lokker han folk over til plattformer han selv eier og kontrollerer (X, Grok, Grokipedia). «You are the media now», gjentar Musk, men realiteten er at han selv samler politisk makt, økonomisk makt og informasjonsmakt på en måte verden aldri før har sett.

Leder

EN FORSINKET ERKJEN­NELSE

Donald Trumps varslede straffetoll mot Norge og sju andre land som har sendt militært personell til Grønland, har ryddet all tvil til side: Den amerikanske presidenten mener alvor med sitt krav om kontroll over øya. Trumps foretrukne plan er fortsatt å kjøpe Grønland fra Danmark, og han ønsker nå å bruke USAs økonomiske makt til å presse fram en slik avtale. Samtidig viser retorikken han legger kravet fram med, at appeller til alliansefellesskapet i Nato og behovet for å stå sammen mot felles fiender har falt på steingrunn. Denne gangen står Europa aleine. Trump argumenterer for USA må ha kontroll over øya for å holde rivaler som Kina og Russland på avstand. Som flere forskere har påpekt, står USA imidlertid fritt under den nåværende avtalen med Danmark til å utvide sin militære tilstedeværelse på og rundt Grønland så mye de bare orker. USA er også blitt tilbudt fri tilgang til alt øya måtte romme av mineraler og sjeldne jordarter, slik Ukraina også gjorde i et forsøk på å holde seg inne med amerikanerne.

Nobel i vanry

Fredsprisvinner María Corina Machado er ikke den første som gir fra seg en nobelpris. Men der prisvinnere som forfatter Sigrid Undset og redaktør Dmitrij Muratov solgte medaljen for å gi penger til flyktninger, donerte Machado prisen til en politisk alliert. Derfor likner hennes overrekkelse av nobelmedaljen til USAs president Donald Trump mest på Knut Hamsuns oversendelse av sin pris til Nazi-Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels i 1934. I brevet til nazitoppen skriver Hamsun at «jeg vet ingen som så utrettelig år efter år har skrevet og talt Europas og menneskehetens sak så idealistisk som De, hr. Reichsminister». Goebbels svarte at han så gaven «som et uttrykk for Deres forbundethet med vår kamp».

Tekno­logisk frigjøring

Nederland var lenge blant EUs mest USA- og tek-vennlige medlemsland. I fjor sommer påla parlamentet likevel myndighetene å øke bruken av europeiske og nederlandske skytjenester. Innen 2029 skal andelen være 30 prosent, skriver Politico. Bakgrunnen er de økte spenningene over Atlanterhavet og, ikke minst, at sjefaktoren i Den internasjonale straffedomstolen Karim Khan mistet tilgang til sin e-postkonto hos Microsoft i fjor vår. Det skjedde som følge av at USA innførte sanksjoner mot Khan – en straff for arrestordren mot Israels statsminister og forsvarsminister. Ettersom straffedomstolen ligger i Haag i Nederland, ble landet plutselig svært bevisst sin avhengighet av amerikansk big tech.