Leder

All makt til X og Grok?

Bendik Wold

Tre ganger om dagen: Så ofte legger Elon Musk ut mediekritiske kommentarer på plattformen X. Det viser en fersk rapport fra Reportere uten grenser, som har analysert mer enn tusen innlegg på Tesla-sjefens X-konto mellom september 2024 og september 2025. Høyest var aktiviteten like før presidentvalget i fjor, da Musk hadde flyttet inn i ei hytte på Trumps Mar-a-Lago. På én uke postet eller re-postet Musk 58 mediefiendtlige innlegg, hvorav flere anklaget «legacy media» for valginnblanding og spredning av «venstreekstrem propaganda». Samtidig som han med enkle slogans bakvasker redaktørstyrte medier – «AP stands for Associated Propaganda», lyder et typisk Musk-slagord – løfter han fram det han kaller «borgerjournalistikk» fra X-kontoer som «End Wokeness» og «Libs of Tiktok». Begge er ifølge faktasjekktjenesten Newsguard notoriske spredere av falske nyheter.

«På én uke postet ­eller re-postet Musk 58 mediefiendtlige innlegg.»

Det siste året har Musk begynt å sirkle inn en ny hovedfiende: Wikipedia. «Slutt å donere til Wokepedia», skrev milliardæren på X før jul i fjor. Noe av det første han gjorde som sjef for Trumps «effektiviseringsmyndighet» Doge, var å si opp tre offentlig ansatte som hadde til oppgave å oppdatere nettleksikonet med korrekt informasjon, blant annet om koronaviruset. For et par uker siden lanserte Musk sitt eget alternativ – Grokipedia, som i sin helhet er generert av språkmodellen Grok. Ikke overraskende er det «nøytrale» leksikonet rørende enig med Musk i mange saker, og artikkelen om ham selv nevner for eksempel ikke vinterens nazihilsen-kontrovers med ett ord.

Elon Musk har tidligere uttalt at han vil skrive om «hele korpuset av menneskelig kunnskap». Det er ingen grunn til å tvile på gjennomføringsevnen hans. Ved å undergrave tilliten til etablerte informasjonskilder – medier, vitenskap, faglitteratur og oppslagsverk – lokker han folk over til plattformer han selv eier og kontrollerer (X, Grok, Grokipedia). «You are the media now», gjentar Musk, men realiteten er at han selv samler politisk makt, økonomisk makt og informasjonsmakt på en måte verden aldri før har sett.

Leder

NRKs blemme

Det er vanskelig å være prinsipiell. Eller rettere sagt: Det er vanskelig å være uprinsipiell. Det opplever ikke minst NRK i disse dager. Etter Russlands invasjon i Ukraina i februar 2022 krevde daværende kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen at russerne måtte utestenges fra Melodi Grand Prix. «NRK har gitt et tydelig råd til EBU om at Russland ikke kan delta i årets Eurovision Song Contest som følge av invasjonen av Ukraina», uttalte han. EBU er organisasjonen for europeiske – og et knippe ikke-europeiske – allmennkringkastere.

Mari Skurdal

Maga-leirens dype rasisme

Trump-administrasjonen har stanset behandling av søknader om opphold og statsborgerskap fra personer fra 19 land. En talsperson for administrasjonen uttaler at det er for «å sikre at personer som blir borgere, er de beste av de beste». Det fins nemlig en rangering, og mennesker fra tredje verden-land er uønsket i dagens USA. Det gjelder folk fra blant annet Sudan, Eritrea, Haiti, Sierra Leone, Burundi, Afghanistan og Tsjad. Og ikke minst fra Somalia, som presidenten selv denne uka pekte ut som et land fylt av avfall: «Vi går feil vei hvis vi fortsetter å ta inn søppel til landet vårt», sa Donald Trump under et regjeringsmøte denne uka. Det handlet blant annet om en større aksjon innvandringsmyndighetene skal gjennomføre i Minnesota, som har en stor somalisk innvandringsbefolkning.

Mari Skurdal

En viktig enighet

Så kom de til enighet til slutt, de fem partiene som ønsker at tyngdepunktet i norsk politikk skal ligge til venstre. I morgen vil stortingsflertallet stemme for statsbudsjettet 2026. I sterk kontrast til den politiske utviklingen i mange land prioriterer budsjettet hverdagsvelferd, naturvern og kollektivtransport samt gjør det noe mer økonomisk romslig for uføre med barn eller små stillinger. Forhandlingene ga Aps budsjettforslag en mer sosial profil. Barnetrygda går opp, og tannhelse blir billigere. Barnehagene får penger til økt bemanning, kommunene får tilført tre milliarder i frie inntekter, og studentene skal framover få prisjustert studiestøtta.

Mari Skurdal