Leder

Norske byggeklosser

Bendik Wold

Med tanke på hvor mange offentlige bygg som er blitt reist de siste årene, skulle man tro at staten for lengst hadde gjort unna de dummeste nybegynnerfeilene. Dessverre er det ikke slik. Lenge før det første spadestikket er tatt på Ensjø, er NRKs nye kringkastingshus omgitt av misnøye. I slutten av april ble Nordic og Rodeo innstilt som vinnere av arkitektkonkurransen, men konkurrentene som ble innstilt på andre og tredje plass – henholdsvis Snøhetta/Link og BIG/Aart – mener prosessen har vært uryddig. Vinnerteamet har nemlig samarbeidet tett med NRK i sju år. I rolla som «reguleringsarkitekter» har Nordic/Rodeo lagt mange av premissene for konkurransen de selv endte opp med å vinne.

«NRK er havnet i selvforskyldt tidsnød.»

Forrige mandag gikk Link til Oslo tingrett og ba om en såkalt midlertidig forføyning. Hvis kontoret får medhold, betyr det at avtalen med Nordic/Rodeo ikke kan signeres før hele tildelingsprosessen er blitt vurdert i retten. Det vil medføre kostbare forsinkelser. Aftenposten kunne denne uka avsløre at rikskringkasteren har en svært uheldig klausul i salgsavtalen med Ferd og Johan H. Andresen, som skal overta «Det hvite hus» på Marienlyst i 2029: Hvis ikke NRK har flyttet ut innen fristen, nedjusteres salgssummen med 100–115 millioner kroner per år. I praksis betyr dette at NRK kan få «dagbøter» på opp mot 315.000 kroner. Nå truer statskanalen med å sende regningen til Link.

Som Gaute Brochmann påpeker i Morgenbladet, minner NRK-bråket om prosessen i regjeringskvartalet, der det tapende arkitektkontoret ville trekke Statsbygg for retten. Også her var det Nordic som vant konkurransen – etter å ha ledet arbeidet med reguleringsplanen. Ifølge Gisle Nataas i Norske arkitekters landsforbund er rekkefølgen bakvendt: «Det beste er at man begynner med regulering etter at konkurransen er gjennomført.» Problemene startet da NRK valgte å selge bygningen på Marienlyst før de overhodet hadde funnet en ny tomt å bygge på. Resultatet ser vi nå: NRK er havnet i selvforskyldt tidsnød – og ser seg nødt til å kutte svinger på en måte som ikke anstår seg for et statlig selskap.

Leder

Mål og midler

De én prosent rikeste i Norge har de siste ti årene doblet likningsformuen sin. Mens nordmenns inntekter siden 2001 har økt med 7,8 prosent, har formuene økt med nærmere 30 prosent. Som den franske økonomen Thomas Piketty har påpekt, er avkastningen på kapital mye høyere enn den økonomiske veksten i samfunnet. Derfor vil kapital­eierne ubønnhørlig øke sin rikdom på bekostning av det store flertallet – hvis det ikke iverksettes politiske tiltak. Inntektsulikheten i Norge ble redusert i de første etterkrigsårene, fram til 1990-tallet. Deretter ble den øverste prosentens andel, inkludert tilbakeholdte midler i selskapene, nesten doblet fram til 2001 og vokste ufortrødent videre etter det. Hvis en bruker den såkalte Gini-koeffisienten, som måler ulikhet, kommer Norge ganske godt ut.

Bjørgulv Braanen

Toppstyrt dokument

Arbeiderpartiet har lagt fram en fireårsplan for Norge, som skal gjelde ut hele regjeringsperioden. Det spesielle med den er at den er et toppstyrt styringsverktøy, utformet av partiledelsen etter innspill fra fagstatsrådene. Regjeringen forbeholder seg også retten til å endre planen underveis, og hvert år skal helheten opp til revisjon hos den samme partiledelsen som har utformet den. Planen har en forankring i Arbeiderpartiets partiprogram, men ettersom planen bare er på ti sider mot partiprogrammets 180, er det meste utelatt. Snarere er planen et oppsamlingsdokument over saker regjeringen allerede er i gang med eller planlegger å gå i gang med raskt. Samtidig er punktene såpass overordnede at de virkelige stridstemaene kan være vanskelige å plukke opp.

Mari Skurdal

Livsfarlig hat mot jøder

Det skulle være barnas dag på stranda i Sydney. Den hasidiske menigheten i byen inviterte til familiefeiring av lysfesten hanukka med gratis donuts, lys­tenning, musikk og leker. På invitasjonene skrev menigheten: «Ta med venner, ta med familien, og la oss fylle Bondi med glede og lys!» I stedet var det noe annet som møtte de jødiske familiene som tok med seg barna sine på stranda den ettermiddagen. Minst elleve mennesker ble drept da to menn begynte å skyte mot parken der ­feiringen foregikk. De rystende videobildene av skrekkslagne mennesker som rømmer fra skuddsalvene, gikk i går verden rundt. Massevold av denne typen er uvanlig i Australia, og helgas angrep er landets dødeligste siden 1996. En av terroristene ble selv drept i angrepet.

Lars Vegstein