Selma Stormyren Larsen

Tomine Sandal

Thomas Espevik

#fff

Filmene gjør det. Tv-seriene gjør det. Underholdningsprogrammene gjør det. Er det på tide at også skjønnlitteraturen begynner å tjene penger på produktplassering?

Tidligere denne uka skrev Gudbrandsdølen Dagningen (GD) om krimforfatter Johan Høst, som fikk Sparebank 1 Gudbrandsdalen til å kjøpe bøker til en verdi av 70.000 kroner fordi banken hadde en sentral plass i hans debutroman «En nasjon i sjakk».

Høst oppfordret også andre forfattere til å spe på forfatterlønna med kommersielle samarbeid:

«Skriv boka slik du vil ha den. Så ser du etter mulighetene. Hvis du nevner bestemte navn, ta kontakt. Om personen i boka griper en Cola eller Pepsi, eller du bytter ut Audi med BMW, spiller vel ingen rolle», sa han til GD.

Klassekampen har spurt seks norske forfattere om de vil ta Høsts oppfordring.

– Bøkene mine har rett og slett for smal nedslagsflate for kommersielle interessenter, sier forfatter Jan Kjærstad.

En gang fikk han riktig nok en fyllepenn fra Montblanc verdt omtrent 10.000 kroner, røper han.

– Jeg har skrevet om fyllepenner, men aldri om Montblanc. Jeg fikk den uten noen krav, men som en honnør til en forfatter som liker å skrive for hånd og som de vel regnet med at kunne bidra med litt reklame.

Kunne forfatterne latt seg friste? 

Det har enda ikke gått en måned siden Johan Høst brakdebuterte med krimromanen «En nasjon i sjakk». Boka fikk terningkast 6 i VG, og anmelder Sindre Hovdenakk konkluderte med at utgivelsen garantert er «en av årets aller sterkeste norske krimbøker».

Nå får imidlertid boka oppmerksomhet for noe helt annet enn spenningsoppbygging og språklig presisjon. På lørdag kunne avisa Gudbrandsdølen Dagningen melde at forfatteren har gjort forretningsmessige avtaler med firmaer som er nevnt i romanen.

Blant annet kjøper Sparebank 1 Gudbrandsdal 200 bøker i bytte mot omtale i romanen. Med en utsalgspris på 349 kroner er 200 bøker verdt 70.000 kroner.

Høst var ikke tilgjengelig for kommentar da Klassekampen skrev denne saken i går, men i Gudbrandsdølen Dagningen gir han følgende oppfordring til andre forfattere:

«Skriv boka slik du vil ha den. Så ser du etter mulighetene. Hvis du nevner bestemte navn, ta kontakt. Om personen i boka griper en Cola eller Pepsi, eller du bytter ut Audi med BMW, spiller vel ingen rolle».

Høst vil imidlertid ikke kategorisere samarbeidet han har fått i stand som produktplassering, og han understreker til avisa at han har skrevet boka «slik han vil».

Lesere som kjøper med seg krimromanen fra bokhandelen, vil ikke nødvendigvis være oppmerksomme på at de blir utsatt for en form for reklame når de leser om Sparebank 1 Gudbrandsdal eller det «eksklusive» hytteområdet Mosetertoppen i Høsts bok.

Boka gir nemlig ingen informasjon om de forretningsmessige avtalene som foreligger.

Plasserte banken i boka

Jonas Brække

#000

– Dette er et offentlig anliggende, ikke bare en bedriftsintern beslutning, sier Vagant-redaktør Audun Lindholm.

For tre uker siden ble det kjent at Aschehoug kvitter seg med tidsskriftet Samtiden, etter å ha vært eier i mer enn 120 år. Den nye utgiveren er selskapet Medier og Ledelse.

Lindholm, som har vært Vagant-redaktør siden 2007, mener det er ironisk at Aschehougs avgjørelse kommer samtidig som forlaget ivrer for en boklov.

– Aschehoug ønsker at de og andre forlag skal få permanente fritak fra konkurransereglene for å bidra til å nå de språk- og kulturpolitiske målsettingene med norsk litteraturpolitikk.

Samtidig sier forlagssjef Mads Nygaard altså at forlaget ikke lenger er en egnet eier til å ivareta kritisk offentlighet i form av tidsskriftet Samtiden.

– Jeg kan vanskelig tenke meg en dårligere søknad om å få bokloven innført, sier Lindholm.

For seks år siden led Lindholms tidsskrift en lignende skjebne som Samtiden, da Cappelen Damm ikke lenger ville gi ut Vagant. Forlaget sendte tidsskriftet ut dørene, med en garanti om økonomisk støtte i to år.

Den gangen kunne daværende forlagsdirektør i Cappelen Damm, Elisabeth Steen, fortelle til Morgenbladet at hun og Lindholm gjennom en prosess hadde kommet fram til at «dette er den beste avgjørelsen for fremtiden».

Et tegn i Samtiden

Harmeet Kaur

Christopher Olssøn

– Nesten ingen barn og unge opplever lenger papirboka som et interessant eller estetisk givende medium, sier Øystein Espe Bae, som til daglig jobber som fagleder for Norsk Barnebokinstitutt.

I en kronikk som ble publisert i tidsskriftet Periskop denne uka, argumenterer han for at litteraturfeltet må ta på alvor at de tradisjonelle papirbøkene ikke lenger fenger barna.

Smarttelefoner, Youtube og ulike spillplattformer har tatt over oppmerksomheten, mener han.

«Kvifor skal vi halde fram med å produsere og formidle så mange fantastiske historier akkurat for papirformatet, viss barn og unge viser mindre og mindre interesse?» spør Bae i kronikken.

– Det jeg ønsker mest av alt, er at litteraturfeltet kan få i gang en diskusjon om hva som er mulig å få til av omstilling og nytenking, sier Bae til Klassekampen.

Han mener en av de viktigste oppgavene til hele litteraturfeltet nå er å finne ut hvordan gode historier kan nå ut til målgruppa i de formatene som til enhver tid fungerer best.

– Vi må åpne opp litteraturbegrepet og utvikle litteratur som ser ut som noe annet enn papirboka, sier Bae.

– Kunne man ikke tenkt motsatt, at litteraturfeltet burde verne om den skrevne litteraturen, og så kunne andre aktører tatt ansvar for fortellinger som går utover dette?

«Litteraturen må videreutvikles hvis den skal holde tritt med utviklingen i samfunnet»

Vil ikke holde boka hellig

Nylig kunne Klassekampen melde at 92 prosent av landets fylkesbibliotek mener utlånsmodellen for e-lydbøker fungerer for dårlig. Det viser en evaluering utført av Rambøll på vegne av Nasjonalbiblioteket.

Kritikken går hovedsakelig på at modellen er for dyr. Når bibliotekene låner ut lydbøker til avspilling i apper, må de kjøpe ny lisens hver gang boka er avspilt seks ganger. Det blir dyrt og uoversiktlig, mener bibliotekene.

Lydbøkene forsvinner nemlig ut av bibliotekenes samlinger når lisensene er brukt opp og må aktivt kjøpes inn igjen.

«Lydboktilbudet vårt er nærmest ikke-eksisterende», uttalte Knut Skansen, som er sjef for Oslo-biblioteket Deichman, til Klassekampen da han ble spurt om hva slags konsekvenser dagens modell gir.

Det er lite som tyder på at det vil bli enkelt å få på plass en rimeligere modell i nærmeste framtid. Forleggerforeningen etterlyser et bedre faktagrunnlag før foreningen i det hele tatt vil gå inn i diskusjoner om en ny utlånsmodell.

Den norske Forfatterforening er mer åpen for 

samtaler og diskusjoner, men samtidig understreker leder Heidi Marie Kriznik at hun mener forfatterne får for lite penger ut av dagens modell.

– Vi får royalty for ett salg når bibliotekene kjøper en pakke på seks lyttinger fra forlagene. Det er bare småpenger. Det er ikke bærekraftig når en lydboklisens for utlån i bibliotek prises så lavt at forfatteren sitter igjen med et urimelig lavt vederlag fordi bibliotekene har lave innkjøpsbudsjett, og folk vil ha lydbøker, sier hun.

Kriznik peker også på at det er viktig at bibliotekene ikke blir for opptatt av nye lydbøker og fersk litteratur.

«Det er nok på tide å få gang i en prosess hvor rettighetshaverne, utgiverne og bibliotekene får snakket ordentlig sammen»

Krever mer for lydutlån

«Når jeg ikke er hjemme, så gir det meg en kjempetrygghet å vite at Verisure passer på hjemmet vårt», sier Discovery-profil Anne Rimmen i en reklame som har gått på Facebook den siste tida.

Reklamen er en av mange ulike bilder og videosnutter hvor programlederen skryter uhemmet av alarmselskapet og lokker med kampanjetilbud til Facebook-brukere.

Rimmens kommersielle samarbeid har imidlertid ikke falt i god jord hos hennes arbeidsgiver Discovery. Tv-selskapet har en klar regel om at redaksjonelt ansatte ikke kan figurere i kommersielle samarbeid samtidig som de er på skjermen.

Rimmen er for tida svært sentral i selskapets OL-satsing, hvor hun er programleder og på lufta hver eneste dag.

– Kampanjen for alarmselskapet skulle ikke vært på nå, og disse annonsene er nå stoppet, sier Discoverys kommunikasjonsdirektør Hanne McBride.

Hun understreker samtidig at selskapet oppfatter at Rimmen er ryddig med hensyn til sin rolle på skjerm og sitt øvrige kommersielle virke.

– Feilen som er begått, er uheldig, og det er en feil hun er uten skyld i. Nå ryddes det opp, og det er fint.

Reklameoppdraget for Verisure er langt fra det eneste kommersielle oppdraget Rimmen har tatt på seg det siste året.

«Feilen som er begått, er uheldig, og det er en feil hun er uten skyld i»

Utløste alarmen

Mylena Kifle

– Jeg tar ikke lett på at det nå blir et oppbrudd etter mer enn 120 års felles historie, sier Christian Kjelstrup.

Forrige uke ble det kjent at Aschehoug kvitter seg med Samtiden, etter å ha utgitt tidsskriftet siden 1900. Den nye utgiveren er Magne Lerøs selskap Medier og Ledelse.

Redaktør Kjelstrup, som er en del av overdragelsen, håper tidsskriftet nå får den påhengsmotoren han har ønsket seg siden han tok over som redaktør i 2017.

– Var det du som søkte deg mot en ny utgiver?

– Nei, dette har skjedd på ledelsesnivå i Aschehoug, sier Kjelstrup, som understreker at han etter hvert ble involvert i prosessen og fikk flere gode møter med Lerø.

Samtidig erkjenner redaktøren at skiftet skjer med blandede følelser. Han kjenner seg truffet av ordene til tidligere Samtiden-redaktør Helge Rønning, som på Facebook bemerket at Aschehoug gir slipp på sin sjel.

– Det er den vanlige refleksen når en kulturinstitusjon skiller seg med en av søylene. Jeg synes også dette er trist, samtidig som jeg håper og tror at dette kan være bra for Samtiden, sier Kjelstrup.

– Aschehoug er dyktige på å få bøker ut i verden, men i likhet med de andre forlagene mangler de kanskje den nødvendige kompetansen til å utvikle et tidsskrift til å møte en digital tid.

«Magne Lerø har bedre kompetanse enn oss på denne typen publikasjoner»

Hives ut av høyborgen

Sigve Bremer Mejdal

Det har gått fire år siden Forfatterforbundet ble opprettet. Allerede i starten kunne daværende leder Jan Ove Ekeberg melde om at den nye sammenslutningen av forfattere ville kaste seg inn i kampen om de statlige støtteordningene for litteratur.

Fire år seinere kan Forfatterforbundet nå dele ut sine første forfatterstipender. Det skjer etter en solid dragkamp som til slutt endte i voldgiftsretten. Der ble Forfatterforbundet i mai 2021 tilkjent 13 prosent av potten som er til fordeling.

I år betyr det at Forfatterforbundet har elleve millioner kroner å dele ut i stipend til norske forfattere.

Dorthe Erichsen, leder for organisasjonens stipendkomité, forteller at søknadsportalen åpner 14. februar og stenger 1. mars.

– Alle som har et konkret, skjønnlitterært bokprosjekt for voksne, kan søke.

– Selv de som ennå ikke har klart å gi ut en bok?

– Ja, men da må det foreligge helt spesielle kvalifikasjoner som gjør det sannsynlig at verket blir utgitt, sier Erichsen.

Gjennom Forfatterforbundets kamp om tilgang til vederlagsfondet er det kommet flere kritiske utfall mot stipendpolitikken til forbundets konkurrent Den norske Forfatterforening (DNF).

Smører potten tynt utover

– Lydboktilbudet vårt er nærmest ikke-eksisterende, sier Knut Skansen, som er sjef for Oslo-biblioteket Deichman.

Det er knappe fire måneder siden han ropte ut i Klassekampen om utfordringer med å møte bibliotekbrukernes store etterspørsel etter såkalte e-lydbøker – lydbøker som tilbys til utlån gjennom en app. På det tidspunktet måtte 250.000 registrerte lånere i Oslo dele på bare tolv lydbøker av norske skjønnlitterære forfattere. Et bedre tilbud var rett og slett for dyrt for Deichman. Modellen for utlån, som Nasjonalbiblioteket og Forleggerforeningen kom fram til i 2019, tar nemlig utgangspunkt i at bibliotekene kan kjøpe lydbøker for utsalgspris i markedet og få seks utlånslisenser per tittel. Når disse er brukt opp, må lydboka kjøpes på nytt. Med en markedspris på for eksempel 300 kroner, vil hvert utlån da koste biblioteket 50 kroner. Det blir fort mye penger.

Utlånsmodellen er nå evaluert av Rambøll på vegne av Nasjonalbiblioteket. Resultatet viser at bibliotekene er langt fra fornøyde med hvordan modellen har fungert de siste årene.

50 prosent av fylkesbibliotekene svarer at utlånsmodellen for e-lydbøker fungerer svært dårlig, mens 42 prosent beskriver den som litt dårlig.

Når det gjelder folkebibliotekene mener 42 prosent at modellen fungere svært dårlig, mens 29 prosent beskriver den som litt dårlig.

I rapporten er det særlig utvalg, tilgjengelighet og pris som blir pekt på som de største problemene. Bibliotekene opplever en vesentlig større etterspørsel enn hva de kan tilby, og de mener det er altfor dyrt å få på plass en større katalog.

Knut Skansen er tydelig på at noe nå må skje. Folkebibliotekets framtid står på spill, skriver han og 16 andre biblioteksjefer fra nord, sør, øst og vest i et innlegg på Klassekampens debattsider i dag.

– Når vi ikke klarer å være i nærheten av å dekke behovet som finnes, ser vi at lånerne heller hopper over til engelske lydbøker, som vi har bedre tilgang til. Vi kan miste en stor gruppe lesere av norsk skjønnlitteratur, utdyper han.

«Vi kan miste en stor gruppe lesere av norsk skjønnlitteratur

Lydbokpris gir hodepine

Forrige uke kunne Klassekampen fortelle at talkshowdronninga Anne Lindmo har jobbet i 28 år i NRK uten fast ansettelse. Det har gjort det mulig for henne å tjene gode penger på kommersielle oppdrag utenfor statskanalen.

Charlo Halvorsen, underholdningsredaktør i NRK, uttalte i den anledning at Lindmo og andre innleide NRK-profiler får større frihet enn de fast ansatte fordi disse er hos kanalen «i en tidsavgrenset periode».

«En fast ansatt programleder kan derimot bli satt til andre oppgaver, som kan komme i konflikt med oppdrag utenfor NRK», uttalte Halvorsen videre.

Nå kan Klassekampen avdekke at også fast ansatte NRK-profiler gjør seg tilgjengelige for kommersielle oppdrag.

De tre profilerte programlederne Silje Nordnes, Emil Gukild og Nicolay Ramm er alle tilknyttet management-selskap:

Silje Nordnes er en av profilene til innholdshuset Fenomen. Hun blir beskrevet som «en treffsikker konferansier eller programleder til flere ulike tilstelninger».

Programleder og sportsjournalist Emil Gukild er listet opp som en av profilene til underholdningshuset Plan-B. «Uansett hva det skulle være, gjør Emil det med ro, selvtillit og sjarm», skriver selskapet. Gukilds rekkevidde på Instagram blir også trukket fram.

Nicolay Ramm er tilknyttet Brandpeople, som mener å huse «The buzz makers» og «The influencers». Selskapet opplyser om at Ramm er tilgjengelig som konferansier, for underholdningsinnslag og stand up.

Utfordrer NRKs etikk

Dag Eivind Undheim Larsen

Det er snart 30 år siden programleder Anne Lindmo gikk inn dørene på Marienlyst for å jobbe for NRK for første gang. Hun startet som reporter i radio i 1994 og fikk etter hvert programlederoppgaver i P3, før hun meldte overgang til tv.

De siste ti årene har hun vært programleder for et av rikskringkasterens store flaggskip – talkshowet «Lindmo».

Men selv om Anne Lindmo er blitt en av NRKs mest framtredende profiler, har hun aldri vært fast ansatt i statskanalen. Det gjør at hun står fritt til å tjene gode penger på kommersielle oppdrag utenfor NRKs vegger.

«Lindmo kan binde sammen fagdager, konferanser og seminarer med introduksjoner, oppsummeringer, panelsamtaler og intervjuer. Hun tilbyr også spesiallagde talkshow for bedrifter», skriver managementet Seminarpartner på sin nettside.

Ukebladet Se og Hør har tidligere skrevet at Lindmo kan tjene opptil 150.000 kroner på slike oppdrag.

Medieekspert Gunnar Bodahl-Johansen mener det er svært problematisk at Lindmo ikke forholder seg til de samme reglene som NRKs faste programledere og andre redaksjonelt ansatte i statskanalen.

– Hele markedsverdien til Lindmo er skapt og vedlikeholdt av NRK. Alle som jobber for hennes posisjon, må forholde seg til strengt regelverk, mens hun kan selge seg til høystbydende. Jeg skjønner ikke at fagforeningen godtar det, sier han.

Bodahl-Johansen mener Lindmo «snylter på NRKs troverdighet og integritet» når hun bruker sin posisjon til å skaffe seg lukrative jobber.

«Bunnlinja i all journalistikk og programskapende virksomhet er integritet og troverdighet. Derfor må reglene for dette gjelde for alle.»

Har vært innleid i 28 år

I sommer hadde tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik en kronikk på trykk i avisa Vårt Land hvor han omtalte republikken Kasakhstan i rosende ordelag.

Denne uka kunne Vårt Land selv avsløre at innlegget, med tittelen «Kasakhstan – en brobygger mellom øst og vest?», var initiert og betalt av PR-byrået Geelmuyden Kiese – som nettopp har Kasakhstan på sin kundeliste.

At Bondevik skrev på oppdrag og mot betaling, ble det ikke ble opplyst om i forbindelse med publiseringen av innlegget.

I pressens eget etiske regelverk, Vær varsom-plakaten, heter det blant annet at man skal vise «åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet».

– Denne saken har vært en vekker for oss, sier Berit Aalborg, som både er politisk redaktør i Vårt Land og redaktør for avisas debattredaksjon.

Hun forteller at fram til nå har det i Vårt Land vært vanlig praksis å spørre direkte dersom de mistenker at avsenderen av en kronikk eller et debattinnlegg har uheldige bindinger.

– Vi mistenkte aldri Bondevik for å ha slike bindinger da vi trykket innlegget i sommer. I kjølvannet av denne saken vurderer vi nå å innføre en rutine hvor vi spør alle som sender inn tekster til oss, om de har bindinger vi bør vite om, sier Aalborg.

Ikke alle bindinger er problematiske dersom det opplyses om det, påpeker hun.

«Vi vil ha lavere terskel for å undersøke eventuelle bakenforliggende avtaler i framtida»

Han har skremt Medie-Norge

At TV 2 lar Petter Northug få lov til å vise fram klær fra egen kleskolleksjon samtidig som han opptrer som ekspertkommentator på langrenn, har møtt kritikk. Men TV 2 har hele veien argumentert med at Northugs avtale ikke kan sidestilles med verken reklame eller produktplassering.

«Det er ulovlig med reklame inne i programmene. TV 2 følger selvsagt kringkastingslovens regler for sponsing og produktplassering i redaksjonell tid», svarte sportsredaktør Vegard Jansen Hagen på e-post til Klassekampen sist uke.

Jacob Lund, en av landets mest erfarne sponsingeksperter, mener argumentasjonen ikke henger på greip.

– Det er ingen tvil om at dette er rein reklame for Northugs klesmerke. TV 2 har visst hva de gjorde, nemlig å bidra til at Petter Northug skal få mer reklame for egen merkevare og dermed mer penger på bok, sier Lund.

Northugs eksponering av eget klesmerke under Tour de Ski kan ha hatt en reklameverdi på flere millioner, sa Trond Blindheim, dosent ved Høyskolen Kristiania, til Klassekampen i forrige uke.

TV 2 har understreket at Petter Northug ikke har lov til å vise fram andre produkter under sendingene. I minst ett tilfelle under Tour de Ski stilte Northug i en lue med logo fra sin hovedsponsor Red Bull. I ettertid har han fått klar beskjed fra TV 2 at noe liknende ikke skal gjenta seg.

En nærmere titt på Northugs forretningsinteresser avdekker at det formelt sett ikke er så mye som skiller mellom klesmerket Northug og en tredjeparts aktør som Red Bull.

Sammen med forretningspartner Jon Inge Gullikstad startet Northug opp selskapet Brand Assist i 2019. I starten solgte og markedsførte Brand Assist sportsbriller som var godkjent og kvalitetssikret av Petter Northug.

Tapte millioner på klær

De siste dagene har flere reagert på at Petter Northug får TV 2s velsignelse til å kle seg fra topp til tå i egen kleskolleksjon samtidig som han jobber som redaksjonell medarbeider for kanalen.

På onsdagens «Dagsnytt 18» på NRK var Trygve Aas Olsen, mediekritiker og fagmedarbeider med Institutt for journalistikk (IJ), klinkende klar i sin dom:

«Etter mitt skjønn er det at Petter Northug får lov til å reklamere for klærne sine på skjermen et soleklart brudd på Vær varsom-plakaten.»

«Uansett hvilken avtale TV 2 har med Petter Northug, kan de ikke skrive en avtale som opphever Vær varsom-plakaten», påpekte han videre.

TV 2s sportsredaktør Vegard Jansen Hagen svarte på sin side at han er enig i at det ville vært et klart brudd dersom Northug reklamerte for kleskolleksjonen. Det mener han imidlertid at Northug ikke gjør, til tross for at skiprofilen har kontraktsfestet med TV 2 at han kan bruke klær fra egen kleskolleksjon.

Mari Velsand, leder i Medietilsynet, mener det er åpenbart at publikum som følge av avtalen mellom TV 2 og Northug blir eksponert for kommersielt innhold i sportssendingene.

– Dette er et forhold det bør være full åpenhet om, og vi mener derfor at det er rimelig at TV 2 opplyser seerne om dette på en tydelig måte, sier hun.

Medietilsynet har, etter det Velsand kjenner til, ikke tidligere behandlet saker der en redaksjonell medarbeider eksponerer egne produkter i tv-programmer. For at noe skal regnes som produktplassering etter kringkastingsloven, må tv-kanalen ha mottatt et vederlag for eksponeringen.

Vurderer å stramme inn

Et brev som i desember havnet i Forleggerforeningens postkasse, kan ikke akkurat karakteriseres som en hyggelig julehilsen. Foreningen får refs fra tre forfatterorganisasjoner for ikke å gripe inn i det som beskrives av «mislighold» av normalkontrakten.

Stridens kjerne er at forfatterforeningene er blitt oppmerksom på at flere forfattere har fått så lite som 7,5 prosent royalty av bøker som er solgt til nedsatt pris, blant annet på Mammut-salget.

I henhold til normalkontrakten for skjønnlitteratur kan en så lav royaltyprosent bare brukes ved såkalt realisasjon – når boka skal ut av markedet.

Normalkontrakten sier også at forfatteren «skal underrettes skriftlig om påtenkt realisasjon».

Skribentorganisasjonene mener imidlertid at den lave royaltyprosenten brukes uten at det er snakk om realisasjon, og de har vært i kontakt med flere forfattere som heller ikke har blitt underrettet før betalingen er blitt redusert.

«Vi mener det er helt uhørt at Forleggerforeningen ikke går ut med informasjon til medlemmene om at denne praksis må opphøre, og forklarer hva avtaleteksten faktisk sier», står det i brevet som er signert Den norske Forfatterforening, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere (NBU) og Forfatterforbundet.

Nå tar skribentorganisasjonene opp kampen for å få en slutt på praksisen som de mener har pågått i flere år.

Alexander Løken, leder i Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, forteller at flere jurister har arbeidet med saken. De har også samarbeidet med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO), som «har opplevd tilsvarende utfordringer».

«Vi er naturligvis opptatt av å ta vare på det kollektive avtaleverket, men jeg har ikke tenkt å svare forfatterne via Klassekampen»

Krever handling

I går kunne Klassekampen fortelle at Petter Northug er kledd fra topp til tå i eget klesmerke når han kommenterer langrenn for TV 2.

I kanalens to Tour de Ski-sendinger i forrige uke rakk Northug å vise fram luer, hansker, votter, jakker, solbriller og en bukse fra kleskolleksjonen han deler navn med.

Selv om Northug har avtalefestet bruk av klær fra hans eget varemerke, avviser TV 2s sportsredaktør Vegard Jansen Hagen at dette er snakk om reklame eller produktplassering.

– Han har ingen produktplasseringsavtale med TV 2, sier Hagen og viser til avtaleformuleringen mellom Northug og kanalen, hvor det blant annet står følgende:

«I forbindelse med reporter- og ekspertoppdrag der han verken mottar klær fra TV 2 eller det finnes avtaler for det enkelte program, kan han benytte klær og utstyr etter eget valg, herunder klær/utstyr fra eget varemerke.»

TV 2s sportsredaktør møter motstand fra medieviter Jens Barland ved Høyskolen Kristiania, som har forsket på forholdet mellom journalistikk og reklame.

– Både Northug og TV 2 har sett behov for å la dette være en del av en avtale. Hva er det en avtale om, hvis det ikke er reklame? En avtale om å bruke private klær? spør Barland.

Han mener tv- kanalen må kalle en spade for en spade.

«Vi har aldri gitt Northug tillatelse til å reklamere i redaksjonell tid. Verken for det ene eller andre»

Kan være verdt millioner

Et drøyt år etter at skiprofilen Petter Northug ble dømt til sju måneders ubetinget fengsel for råkjøring og oppbevaring av narkotika, er han tilbake som langrennsekspert på TV 2. Den siste uka har han vært en av kommentatorene i kanalens Tour de Ski-sendinger, som avsluttes med etappen opp den fryktede «monsterbakken» i dag.

Den jobben har Northug utført samtidig som han har vært kledd fra topp til tå i eget klesmerke.

Både lue, hansker, jakke og solbriller med Northug-logoen har fått reklame i beste sendetid. I tillegg har Northug også brukt en lue fra Red Bull, som han har en sponsoravtale med.

Trygve Aas Olsen, mediekritiker og fagmedarbeider med Institutt for journalistikk (IJ), mener skiprofilen utnytter kommentatorrollen til egen vinning.

– Det er synd, for det gjør at det fester seg et inntrykk av at hvis man er heldig og kommer på tv, så kan man skamløst bruke denne rollen til å promotere egne produkter, sier han.

Trygve Aas Olsen beskriver sportsjournalistikken som et område som lenge har hatt «egne regler» i presseetikken.

– Det har vært akseptert at man kan være partisk. Man heier og sier «vi», og det har videre ført til at andre etiske regler heller ikke etterfølges.

– Er det greit at en langrennsekspert står foran kamera i eget klesmerke?

«Det fester seg et inntrykk av at hvis man er heldig og kommer på tv, så kan man skamløst bruke denne rollen til å promotere egne produkter»

Ekspert i eget merke

Skjalg Bøhmer Vold

Hvis du lurer på hva som skjuler seg i de harde pakkene som i år ligger under juletreets barnålskledde buk, er det ingen grunn til å bli overrasket om det er bøkene til Abid Raja eller Lucinda Riley.

I 2021 er det nemlig ingen bøker som har solgt mer enn Rajas «Min skyld» og Rileys «Den savnede søsteren».

Se den komplette topplista nederst i artikkelen!

– Dette er en ønskedrøm som er oppfylt. Det er helt fantastisk, sier Knut Gørvell.

Han er direktør for salg og marked i Cappelen Damm – forlaget som står som utgiver av de to populære titlene.

– Hvorfor er det nettopp Raja og Riley som har fått flest til å dra kortet i bokhandelen?

– Det er fordi det er snakk om to helt unike bøker og forfattere, som riktignok er svært forskjellige. Raja har helt klart skrevet årets viktigste bok, med sin tematisering av skyld og skam, mens Riley skriver om lidenskap og drømmer som vi kanskje trenger litt ekstra i denne vanskelige koronatida.

Lucinda Rileys bøker blir gjerne omtalt som «løkkeskriftromaner» – bøker som ikke går av veien for å benytte melodramatiske virkemidler.

«Raja var nok litt frustrert da vi ble tomme for bøker et par dager»

Jubler over to på topp

Eller rettere sagt: Leser du meg? Har Klassekampen funnet veien hjem til deg i Olav Kjelbotns veg i Namsos? Eller er du på veien? På E6? Tenkte meg det!

om en kulturopplevelse i avisa. Et høydepunkt fra året! Og tilfeldighetene vil ha det til at jeg havnet på en D.D.E.-konsert i september. Jeg satt i en båt med 100 hester og tre kompiser. Vi hadde cruiset rundt på sjøen utenfor Stavanger, badet og svettet i en flytende badstue.

Vi var egentlig på vei tilbake til hytta vi bodde på, da stemmen din plutselig overdøvet motorlyden. Stemmen som ikke kunne komme fra noen andre enn Bjarne Arnstein Brøndbo. Stemmen som fikk oss til å gi gass, sette kursen mot havna i Hommersåk, der det visste seg at den såkalte Riskafestivalen var i ferd med å nå sitt høydepunkt – med deg som en lysende superstjerne i natta.

på telefonen, og på den ser jeg at det var over midnatt, klokka 00.34 for å være helt nøyaktig. Men du var langt fra ferdig. Du sang at du «like å bruk hjertet mer enn vettet» – en låt jeg ikke hadde hørt før, men som jeg i ettertid har googlet meg fram til at heter «Æ har ti». «Æ har ti friske fingra og et åpent sinn», synger du. Og når du synger om dette, og om å bruke hjertet mer enn vettet, så ser jeg for meg at du kanskje ikke har noe imot at folk sniker seg inn på konsertene dine? For det gjør de! Fra båten kunne vi se opptil flere mennesker snike seg ut langs bryggekanten og åle seg inn under gjerdet som var satt opp.

god stemning i Hommersåk denne seinsommernatta. I leilighetskomplekset rundt havna hadde folk trukket ut på terrassene sine. Noen danset. Alle sang. Alle kan jo sangene dine, selv jeg, som knapt har trykket play på en eneste D.D.E.-låt, kan synge med på «Rumpa mi» og «E6».

Forresten! Vet du hva? Faren til den ene kompisen min påsto en gang at D.D.E. var et umoralsk band. Han likte ikke at dere sang om utroskap. Det var rett og slett for drøyt å legge opp til allsang om denne fyren som råkjører til kona som kanskje ligger med noen i armene sine. Men innerst inne syntes han musikken var vanskelig å motstå, og han ble derfor svært glad da en tekstkyndig person kunne opplyse ham om at E6 handlet om å rekke en fødsel. Det var jo en vakker låt!

vakker kveld. Et lite pusterom der meteren skrumpet inn i Hommersåk, før korona gikk i gang med enda en mutant. Huff! Hold ut, Bjarne! Stå på, bruk hjertet. God jul!

«Du har kanskje ikke noe imot at folk sniker seg inn på konsertene dine?»

D.D.E. på brygga

Hanne Marie Lenth Solbø

– Dette er en revitalisering av det som skjedde da romanen ble til det den er i dag, på det store 1800-tallet. Alle de store forfatterne gjorde jo dette, sier Tore Renberg.

Han snakker om romanen i mange bind – romanserien, om du vil. Selv har forfatteren skrevet to: Først de fem bøkene om «Jarle Klepp», som begynte med «Mannen som elsket Yngve» (2003), deretter «Teksas-serien» som fikk sitt fjerde bind, «Assalamu alaikum», i høst.

Renberg er ikke aleine om å la seg begeistre av serieformatet. Karl Ove Knausgård, Lars Saabye Christensen, Jon Fosse, Helga Flatland, Anne B. Ragde, Carl Frode Tiller, Edvard Hoem og Maja Lunde er bare et lite knippe av mange forfattere som har gjort stor suksess med å utforske serieformatet de siste 15 årene.

– Jeg har grublet litt på det. Jeg kan ikke huske at det var en stor greie under min oppvekst og utover 1990-tallet, med Herbjørg Wassmos Tora-trilogi som soleklart unntak. Nå har jeg inntrykk av det har festet seg som en moderne måte å løse noe på, sier Renberg.

– Det er en interessant motkraft i en moderne tid hvor man gjerne forventer seg det motsatte: at alt skal gå fort og være kort, påpeker han.

Thomas Espevik

Artikler

Krimforfatter Johan Høst oppfordrer kollegaene sine til å holde øynene åpne for kommersielle samarbeid når de skriver.

Johan Høst har inngått forretningsmessige avtaler med firmaer som er nevnt i romanen «En nasjon i sjakk».

– Der det offentlige ikke trår til, vil ikke forlagene være, sier Vagant-redaktør Audun Lindholm.

Vil ikke holde boka hellig

Forfatterforeningen mener bibliotekene må ivareta mangfoldet i stedet for å løpe etter de nyeste lydbøkene.

Discovery-profil Anne Rimmen brøt reklameavtalen hun har med mediet.

Aschehoug har utgitt tidsskriftet Samtiden i over 120 år. Nå må redaktør Christian Kjelstrup rydde kontoret.

Smører potten tynt utover

Å låne e-lydbok på biblioteket fungerer for dårlig i dag, mener 92 prosent av landets fylkesbibliotek.

De fast ansatte NRK-profilene Silje Nordnes, Nicolay Ramm og Emil Gukild har manager utenfor Marienlyst.

Anne Lindmo er en av mange profilerte NRK-programledere som aldri har vært fast ansatt i statskanalen.

Han har skremt Medie-Norge

Petter Northug er minoritetsaksjonær i firmaet som markedsfører og selger klesmerket Northug.

Hvis flere gjør som Petter Northug og TV 2, åpner Medietilsynet for å endre reglene for produktplassering.

Forfattere mener de har fått for lite betalt for bøker som er solgt på tilbud.

Kan være verdt millioner

Langrennsekspert Petter Northug får tillatelse av TV 2 til å reklamere for egne klær under skisendinger.

Cappelen Damm håver inn på to bøker som tematiserer henholdsvis skam og lidenskap.

Bjarne Brøndbo bruker hjertet mer enn vettet. Det samme gjør fansen.

Flust av seriemestere

Clubhouse skulle forandre verden, men endte opp som en rumpeklask-konkurranse.

70 prosent av årets beste bøker er skrevet av norske forfattere, ifølge norske litteraturkritikere.

Miljødetektiven Blekkulf har utspilt sin rolle. Aschehoug forlag vil ha barnebøker som tar klimakrisa på alvor.

Gjør porten smal

Forfatterforbundets leder Eystein Hanssen mener skribentorganisasjonene vil tjene på økt samarbeid.

Forfatter Finn Iunker mener innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur har utspilt sin rolle.

Flere biblioteksjefer sier nei til politiske partier som vil arrangere åpne møter i lokalene deres.

Krimfor­fatter Johan Høst oppfordrer kollegaene sine til å holde øynene åpne for kommer­si­elle samarbeid når de skriver.

Johan Høst har inngått forret­nings­mes­sige avtaler med firmaer som er nevnt i romanen «En nasjon i sjakk».

– Der det offentlige ikke trår til, vil ikke forlagene være, sier Vagant-redaktør Audun Lindholm.

Vil ikke holde boka hellig

Forfat­ter­for­eningen mener biblio­te­kene må ivareta mangfoldet i stedet for å løpe etter de nyeste lydbøkene.

Discovery-profil Anne Rimmen brøt reklame­av­talen hun har med mediet.

Aschehoug har utgitt tids­skrif­tet Samtiden i over 120 år. Nå må redaktør Christian Kjelstrup rydde kontoret.

Smører potten tynt utover

Å låne e-lydbok på biblio­teket fungerer for dårlig i dag, mener 92 prosent av landets fylkes­bi­bliotek.

De fast ansatte NRK-profilene Silje Nordnes, Nicolay Ramm og Emil Gukild har manager utenfor Marienlyst.

Anne Lindmo er en av mange profilerte NRK-pro­gram­le­dere som aldri har vært fast ansatt i stats­ka­nalen.

Han har skremt Medie-Norge

Petter Northug er mino­ri­tets­ak­sjonær i firmaet som markeds­fører og selger klesmerket Northug.

Hvis flere gjør som Petter Northug og TV 2, åpner Medie­til­synet for å endre reglene for produkt­plas­se­ring.

Forfattere mener de har fått for lite betalt for bøker som er solgt på tilbud.

Kan være verdt millioner

Langrenns­ekspert Petter Northug får tillatelse av TV 2 til å reklamere for egne klær under skisen­dinger.

Cappelen Damm håver inn på to bøker som tema­ti­serer hen­holds­vis skam og lidenskap.

Bjarne Brøndbo bruker hjertet mer enn vettet. Det samme gjør fansen.

Flust av serie­mes­tere

Clubhouse skulle forandre verden, men endte opp som en rumpeklask-kon­kur­ranse.

70 prosent av årets beste bøker er skrevet av norske forfattere, ifølge norske litte­ra­tur­kri­ti­kere.

Miljø­de­tek­tiven Blekkulf har utspilt sin rolle. Aschehoug forlag vil ha barnebøker som tar klimakrisa på alvor.

Gjør porten smal

Forfat­ter­for­bundets leder Eystein Hanssen mener skribent­or­ga­ni­sa­sjo­nene vil tjene på økt samarbeid.

Forfatter Finn Iunker mener innkjøps­ord­ningen for ny norsk skjønn­lit­te­ratur har utspilt sin rolle.

Flere biblio­tek­sjefer sier nei til politiske partier som vil arrangere åpne møter i lokalene deres.

Krimforfatter Johan Høst oppfordrer kollegaene sine til å holde øynene åpne for kommersielle samarbeid når de skriver.

Johan Høst har inngått forretningsmessige avtaler med firmaer som er nevnt i romanen «En nasjon i sjakk».

Forfatterforeningen mener bibliotekene må ivareta mangfoldet i stedet for å løpe etter de nyeste lydbøkene.

Discovery-profil Anne Rimmen brøt reklameavtalen hun har med mediet.

Aschehoug har utgitt tidsskriftet Samtiden i over 120 år. Nå må redaktør Christian Kjelstrup rydde kontoret.

Å låne e-lydbok på biblioteket fungerer for dårlig i dag, mener 92 prosent av landets fylkesbibliotek.

Anne Lindmo er en av mange profilerte NRK-programledere som aldri har vært fast ansatt i statskanalen.

Petter Northug er minoritetsaksjonær i firmaet som markedsfører og selger klesmerket Northug.

Hvis flere gjør som Petter Northug og TV 2, åpner Medietilsynet for å endre reglene for produktplassering.

Langrennsekspert Petter Northug får tillatelse av TV 2 til å reklamere for egne klær under skisendinger.

Cappelen Damm håver inn på to bøker som tematiserer henholdsvis skam og lidenskap.

Flust av seriemestere

Clubhouse skulle forandre verden, men endte opp som en rumpeklask-konkurranse.

70 prosent av årets beste bøker er skrevet av norske forfattere, ifølge norske litteraturkritikere.

Miljødetektiven Blekkulf har utspilt sin rolle. Aschehoug forlag vil ha barnebøker som tar klimakrisa på alvor.

Forfatterforbundets leder Eystein Hanssen mener skribentorganisasjonene vil tjene på økt samarbeid.

Forfatter Finn Iunker mener innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur har utspilt sin rolle.

Flere biblioteksjefer sier nei til politiske partier som vil arrangere åpne møter i lokalene deres.