Eirik Grasaas-Stavenes

#fff

I dag lander Donald Trump i Saudi-Arabia, og med seg har han tek-gutta sine.

Til stor fanfare kommer Donald Trump i dag til landet som har blitt USAs kanskje aller viktigste allierte både i Midtøsten, verden og i en global dragkamp med Kina: oljediktaturet Saudi-Arabia.

Men presidenten er ikke den eneste milliardæren som i dag kommer til Riyadh med forventninger om tunge avtaler med kronprins Muhammed bin-Salman.

Samtidig med Trump kommer nemlig en rekke tek-oligarker som også lar seg begeistre av «MBS» sin økonomiske, politiske og teknologiske visjon.

I dag deltar blant annet både Elon Musk, Metas Mark Zuckerberg, OpenAIs Sam Altman og Alex Karp fra Palantir på en saudisk investeringskonferanse som blir omtalt som «Maga i ørkenen». Konferansen er del av Saudi-Arabias forsøk på å ta en lederrolle i en internasjonal revolusjon knyttet til kunstig intelligens.

Der håper oligarkene å tiltrekke seg noen av de 600 milliarder dollarene som bin-Salman har lovet å investere i USA de neste fire årene.

Siden han kom til makta i 2017 har bin-Salman satset stort på en nasjonal slagplan kjent som Vision 2030. Med uttalt mål om å diversifisere en oljeavhengig økonomi og gjøre Saudi-Arabia til en internasjonal stormakt, har kronprinsens satsing på blant annet fotball, golf og Formel 1 fått stor oppmerksomhet.

Mindre kjent er det for mange at MBS også har stor sammenfallende interesse med amerikanske tek-milliardærer som Musk, Altman og Karp, som alle vil gjøre kunstig intelligens til en sentral bærebjelke i framtidas samfunn, økonomi og våpensystemer.

Ved Middle East Institute i Washington D.C. skriver for eksempel Mohammed Soliman at MBS vil gjøre Saudi-Arabia til «en sentral node i det globale AI-økosystemet», en «KI-hub på tvers av Europa, Midtøsten og det sørlige Asia».

Samles til oligarkfest i Riyadh

Gustav Gillund

USA og Kina har inngått en avtale om å fjerne store deler av de gjensidige tollmurene innført etter Donald Trumps såkalte frigjøringsdag 2. april.

Da innførte USAs president en 10 prosent grunntoll mot alle sine handelspartnere. I tillegg ble blant annet EU, Norge og Kina pålagt en ekstratoll oppå grunntollen.

Kina innførte harde mottiltak. I påfølgende handelskrig ble tollnivået mellom partene så høyt at handelen stoppet nesten helt opp.

Over helga har statene forhandlet fram en deeskalering i Genève. De lover nå å fjerne nesten all gjensidig hevntoll som har blitt innført, etter at USA først startet handelskrigen.

Samtidig har partene blitt enige om å sette opp en mekanisme for å løse de resterende uenighetene.

Kinas visestatsminister He Lifeng, som leder Kinas forhandlinger med USA, sa i går at «gjennom felles innsats fra Kina og USA var samtalene fruktbare og tok et viktig skritt mot å løse uenigheter gjennom likeverdig dialog og konsultasjon og la grunnlaget og skapte forutsetninger for ytterligere å bygge bru over uenigheter og styrke samarbeidet».

USAs handelsminister Scott Bessent, som leder forhandlingene for USA, var også fornøyd.

«Jeg er svært glad for å kunngjøre at USA og Kina har gjort betydelige framskritt under dette svært viktige handelsmøtet», sa han.

Kina feirer tollavtale som en delvis seier

Putin av­slår Vestens ultimatum om våpen­­hvile og vil heller ha direkte fredssam­­taler med Ukraina.

Lørdag krevde statsledere fra Ukraina, Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Polen at Russland skulle gå med på en 30 dagers betingelsesløs våpenhvile med oppstart i dag. De truet med «massive» nye sanksjoner dersom Russland avslo ultimatumet.

Svaret fra den russiske presidenten Vladimir Putin kom bare timer etter. Han sa at han ikke ville gå med på europeernes ultimatum, men inviterte Ukraina til direkte samtaler uten forbehold, med mål om en endelig løsning på konflikten.

– Vi tilbyr myndighetene i Kyiv å gjenoppta forhandlingene allerede på torsdag, i Istanbul, sa Putin i en tv-sending fra Moskva klokka halv to natt til søndag.

Han foreslo videre at partene plukker opp igjen rammeverket fra de feilslåtte forhandlingene i Istanbul i 2022, som inneholdt betingelser om Ukraina sin status som en nøytral stat, og at Ukraina får sikkerhetsgarantier fra de fem permanente medlemmene i FNs sikkerhetsråd, som består av Kina, USA, Frankrike, Storbritannia og Russland.

Ukrainas regjering stiller seg positive til Russlands forslag om å møtes i Istanbul, men mener likevel at Russland først må gå med på en våpenhvile.

– Det er positivt at Russland endelig har begynt å vurdere en avslutning på krigen. Hele verden har ventet på dette i lang tid, og det første steget i å avslutte enhver krig er en våpenhvile, sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj under en pressekonferanse i går.

Den franske presidenten Emmanuel Macron, som i helga hadde reist til Kyiv for å utarbeide europeernes ultimatum, mente også at en våpenhvile måtte komme før eventuelle samtaler.

– Putins forslag er et første skritt, men ikke nok. Forhandlinger kommer ikke før en våpenhvile, fortalte han pressen i går.

Først forhandlinger om de underliggende årsakene, deretter diskusjon om en våpenhvile.

Putin foreslår direkte fredssamtaler i Tyrkia

Ewa Sapieżyńska

#000

«Jeg er en soyabonde som stemte på Trump. Jeg trygler presidenten om å avslutte handelskrigen.»

Det skrev Caleb Ragland, soyabonde og leder av American Soybean Association, USAs forening for soyaproduserende bønder, i et åpent brev til president Donald Trump forrige måned. I brevet advarte han om at soyabøndene i USA kunne være «out of business» før 2027. Soya topper nemlig lista over produkter som Kina pleide å importere fra USA.

USAs landbrukseksport til Kina falt med 54 prosent i januar, sammenliknet med samme måned året før. Kina kjøper vanligvis omtrent halvparten av soyabønnene produsert for eksport i USA og hele 90 prosent av USAs eksport av durra (sorghum).

Men det er Latin-Amerikas største økonomi, Brasil, som overtar USAs rolle som hovedeksportør av soya og en rekke andre jordbruksvarer til Kina under tollkrigen. I det minste foreløpig, sier Neusa Bojikian, som forsker på internasjonal politikk ved instituttet INCT-INEU og universitetet Unicamp i São Paulo.

«Trump-regjeringens handelskrig med Kina har en tendens til å gi reelle gevinster for Brasil, og det er nettopp det som skjer nå», skriver Bojikian i en melding til Klassekampen.

Brasil var også en av de store vinnerne i Donald Trumps første handelskrig med Kina under hans forrige presidentperiode. I løpet av denne perioden økte Brasils forsprang på USA som Kinas største matvareleverandør.

Nå ser det ut til at Brasil vil øke forspranget ytterligere. Eksporten til Kina vokste kraftig allerede før Trump økte tollsatsene mot Kina med 145 prosent, og myndighetene i Beijing la på avgifter på 125 prosent i april.

«Det er en velsignelse for bøndene i Brasil og Argentina, og det vil hjelpe industrien deres mye», sier Ishan Bhanu, landbruksanalytiker hos dataanalyseselskapet Kpler, til Financial Times.

Brasil tjener på tollkrigen

Ann Fredriksen

Trump jakter etter alt å dømme på massive investeringer fra de styrtrike golflandene når han tirsdag innleder sitt første statsbesøk etter at han igjen ble USAs president.

Til gjengjeld kan USA tilby våpensalg for milliarder av dollar. På forhånd har USA gitt grønt lys for å selge raketter til Saudi-Arabia for hele 3,5 milliarder dollar, men ifølge ikke navngitte kilder skal det være snakk om våpensalg for hele 100 milliarder dollar.

Selv om samtalene har en utydelig agenda, er dette langt mer enn et symbolsk besøk, skriver Mohamed El-Doh i en analyse i 

. Han mener Trump ønsker å feste grepet rundt det som i mange år har vært USAs mest pålitelige samarbeidspartnere ved Persiabukta.

– Men når han gjør det, må han navigere i et minefelt av motstridende agendaer – ikke minst når det gjelder Kinas økende innflytelse og Russlands kompliserte rolle, skriver ElDoh.

Sverre Lodgaard, seniorforsker emeritus ved Nupi, mener at Trumps viktigste mål i Saudi-Arabia er å demme opp for Kina og sikre at Saudi-Arabia fortsetter å gjøre opp oljeavtaler i dollar.

– Saudi-Arabia har utviklet et veldig nært forhold til Kina over flere år nå. Og Kina vil at Saudi-Arabia skal begynne å handle på oljebørsen i Shanghai og gjøre opp avtalene med dem i yuan, sier Lodgaard til NTB.

– Dette spørsmålet har ligget under veldig mye annet av det som har foregått mellom Saudi-Arabia og USA. Så for USA er kanskje det aller viktigste å hindre det, sier han.

Besøker arabiske bestevenner

Katarina Poensgen

– For øyeblikket ruller Labour ut det røde teppet for Reform og for at Nigel Farage blir landets neste statsminister.

Det sier Martin Abrams til Klassekampen på telefon fra London.

Abrams er Labour-medlem og kommunestyrerepresentant i Lambeth i Sør-London. Han frykter at lokalvalget 1. mai i flere deler av England bare er en forsmak på enda større nederlag for partiet og legger skylda på Labours høyredreining etter valgseieren i fjor sommer og regjeringens videreføring av kuttpolitikken til Det konservative partiet.

Lokalvalget 1. mai ble en real kalddusj for Labour. Den store vinneren var Nigel Farage og hans ytre høyre-parti Reform, som tok stemmer både fra Det konservative partiet og Labour. Men der flere Labour-politikere etterpå har tatt til orde for en revurdering av Labours politikk, sier partileder Keir Starmer noe annet.

«Vi beveger oss i riktig retning, men folk må føle fordelene med endringene. Jeg vil gå lenger og raskere for å få det til å skje», sa Starmer.

Det har ikke falt i god jord hos Abrams, som tilhører venstrefløya i Labour, og som har vært medlem av partiet i 20 år.

– Jeg synes den uttalelsen var totalt tonedøv, sier han.

– Han sier i bunn og grunn til velgere at han vil fortsette å føre den samme kuttpolitikken, bare raskere, legger han til.

Som et sosialdemokratisk parti burde vi ha skattet de rikeste og redusert fattigdommen.

Presses av venstrefløyen

Sofie Grønntun Nissen

Siden onsdag har både droner og anklager flydd fram og tilbake mellom India og Pakistan. Natt til fredag ble fem sivile drept i angrep på tvers av grensa i Kashmir, ifølge nyhetsbyrået AP – fire på den pakistanske sida og én på den indiske.

Indias militære hevder at Pakistan har angrepet militærbaser i Kashmir og delstaten Punjab. Pakistan sier de kun har svart på indiske angrep og hevder India sendte angrepsdroner til Pakistan torsdag.

Observatører mener konflikten mellom de to atommaktene er den verste på to tiår, og mange frykter risikoen for atomkrig.

Det er likevel befolkningen i Kashmir som blir hardest rammet når stormaktene flekker tenner, påpeker Nitasha Kaul, professor ved Universitetet i Westminster i Storbritannia.

Kaul, som har forsket mye på Kashmir, mener kashmirernes situasjon ofte drukner i rivaliseringen mellom India og Pakistan.

– De er de hardest rammede, og de er heller ikke ansvarlige for noe av dette. For folk på begge sider av kontrollinja er dette en form for kollektiv avstraffelse, sier hun.

Konflikten blusset opp 22. april da 26 turister ble drept i den indiskkontrollerte delen av Kashmir. India mener angrepet ble styrt fra Pakistan, noe pakistanske myndigheter avviser.

Minst 48 mennesker er så langt meldt drept – 32 av dem i Pakistan – etter at India onsdag skjøt raketter mot det de kalte «terroristleirer» i Pakistan og pakistanskkontrollerte Kashmir.

Folk føler på frykt, ­engstelse og hjelpeløshet.

– Dette er kollektiv avstraffelse

En kvinne ligger bedøvet på operasjonsbenken i China-Japan Friendship Hospital. Assisterende overlege Xiaofei skal til å starte operasjonen, men blir distrahert. Den usedvanlig meritterte legepraktikanten Dong Xiying, som også er Xiaofeis hemmelige elskerinne, har nemlig havnet i en krangel med en sykepleier. Xiaofei blir dratt inn i krangelen. Det ender med at han til slutt forlater operasjonsstua i sinne.

Den godt bedøvde pasienten blir liggende igjen på benken. Noen mener det tok 40 minutter før hun blir hentet ut.

Hendelsen fikk offentlig oppmerksomhet etter et varselbrev skrevet av Xiaofeis kone, hvor hun framla bevis for Xiaofeis utroskap med praktikant Dong og andre.

Sladdersultne internettbrukere begynte å grave i det saftige dramaet. Men de oppdager snart at de hadde å gjøre med mer enn en romantisk skandale. Når de etter hvert rettet søkelyset mot praktikanten Dong, begynte de å rulle opp et liv preget av nepotisme, løgner og juks som har rystet den kinesiske nasjonen.

Fra toppstillinger i statseide selskap til ledere av forskningsinstitutter:

Dong-familien er et sterkt navn blant Kinas profesjonelle elite. Dong Xiying så ut til å følge denne tradisjonen da hun fikk opptak til en bachelorgrad i økonomi ved det godt anerkjente Barnard College i New York.

Etter å ha returnert til Kina ble Dong – gjennom et anbefalingssystem – valgt ut som kandidat til et fireårig intensivt medisinstudium ved Peking Union Medical College, som regnes som Kinas fremste medisinske universitet.

De tilbyr eksepsjonelt talentfulle studenter fra andre fagfelt muligheten til å ta en medisinsk doktorgrad på bare fire år, dersom de består det som skal være en særdeles krevende opptaksprøve.

Kinesisk helsevesen rystes av nepotisme og elitejuks

Pernille Solheim

Han skulle være den mest Israel-vennlige presidenten i amerikansk historie. Nå mener flere Israel-venner at Donald Trump har forrådt dem.

«Jeg støttet kampanjen din og stemte på deg. Men de første 100 dagene av ditt presidentskap får meg til å tvile på den avgjørelsen», skriver den amerikanske sionisten Richard A. Lopchinsky i et åpent brev til Trump, publisert av The Times of Israel.

Lopchinsky ramser opp: Trump har beskrevet tyrkiske Recep Tayyip Erdogan – Israels bitre fiende – som en «venn». Han lar sønnen drive business med Qatar, han er nærmere en atomavtale med Iran enn Joe Biden noen gang var, og inngikk nylig en avtale med houthiene i Jemen uten å varsle Israels statsminister Benjamin Netanyahu.

Denne uka kom enda flere nedslående nyheter for Israel. Trump besluttet blant annet å åpne for et unntak fra sanksjonene mot Syria, slik at Qatar kan betale lønna til offentlig ansatte i det nå islamist­styrte landet.

Ikke minst meldte Reuters denne uka at Trump har droppet et langvarig krav om normalisering mellom Israel og Saudi-Arabia før neste ukes samtaler om økonomi- og atomsamarbeid i Riyadh. Det er potensielt katastrofalt for Israel.

Saudi-Arabia så ut til å nærme seg en normaliserings­avtale med Israel i tida før Hamas-angrepet 7. oktober. Den påfølgende Gaza-krigen har imidlertid utløst folkelig raseri i Saudi-Arabia og regionen for øvrig – og gjort normalisering politisk umulig for det saudiske kongedømmet.

Administrerende direktør for Midtøsten og Nord-Afrika ved Eurasia Group, Firas Maksad, sier til CNN at normalisering nå er «mer enn utelukket». Nå vil Trump gå videre med forhandlingene med Saudi-Arabia uten å inkludere normaliserings­kravet – uansett hvordan Netanyahu stiller seg til det, ifølge Maksad.

Av Israels mange Trump-relaterte nederlag den siste tida, er dette trolig et av de største.

Trump skuffer Israels venner

Eirik Grasaas-Stavenes og Ole Øyvind Sand Holth

De siste dagene har myndighetene i Russland spredt en video av statsledere fra hele verden som, akkompagnert av hard trommemusikk, ankommer Moskva.

Der skal de delta på den store markeringen av at det i dag er 80 år siden Sovjetunionen nedkjempa nazistene i andre verdenskrig.

Ut av flyene kommer en smilende president Lula da Silva fra Brasil, Denis Sassou-Nguesso fra Den demokratiske republikken Kongo og Serbias president Aleksandar Vučić. Men årets desidert største og viktigste gjest er mannen som kommer vinkende ut av et Air China-fly: Kinas president Xi Jinping.

Videoen viser Putin fram slik han ønsker å framstå: ikke isolert, redd eller presset, men som en trygg og omsvermet leder, som samler verden utafor Vesten – det som gjerne kalles det globale sør – til samtaler og samarbeid.

– Putin vil vise at Russland er internasjonalt respektert, og at ledere strømmer til for å kaste glans over Russland og den store bragden i andre verdenskrig, sier statsviter Jørn Holm-Hansen ved Oslomet.

Han tror imidlertid beslutningen om å delta ikke nødvendigvis handler om Russlands historie. For mange er det like mye en beskjed til deres felles fiende.

– Når land der viser Putin respekt, så tror jeg også det må ses som et spark i leggen til Vesten, som andre land synes er hyklerske, ikke minst på grunn av krigen i Gaza, sier forskeren.

Markeringen av Seiersdagen på Den røde plass brukes tradisjonelt til å paradere våpen og vise fram Russlands militære kapasiteter. I år skal også kinesiske soldater marsjere sammen med veteraner fra krigen i Ukraina.

Forenes av kampen mot USA

Denne uka ønsket Emmanuel Macron den syriske presidenten, Ahmed al-Sharaa, velkommen til Elysee-palasset i Paris. Det var den tidligere etterlyste terroristens første besøk til en europeisk hovedstad.

Sharaa reiste ikke tomhendt hjem. Macron forsikret om at han vil jobbe for at de knusende EU-sanksjonene mot Syria avvikles i juni.

Dette skjer i en tid da Syria er preget av dødelige sammenstøt mellom drusermilitser og regjeringslojale styrker. Druserne, en av Syrias største minoritetsgrupper, bor hovedsakelig i fjellene i sør, og har lenge hatt en viss grad av selvstyre.

Kampene er de mest alvorlige i druserområdene siden Bashar al-Assad ble styrtet i desember. Et tosifret antall sivile var blant de totalt 119 drepte i forrige uke.

Etter sammenstøtene har Sharaa inngått en avtale med druserne om at de beholder retten til å beskytte egne områder. Likevel fortsetter uroa. Drusernes åndelige leder i Syria, Sheikh Hikmat al-Hijri, hevder at det som skjer er en «folkemordkampanje».

Slik noen representanter for andre syriske minoriteter ser det, handler dette imidlertid om mer enn druserne. De setter kaoset inn i en større sammenheng: en der Syrias nye myndigheter er ute etter dem og den eneste som viser vilje til å hjelpe, er Israel.

– Vi visste at det bare var et spørsmål om tid, sa Tamim Khromachou, en av lederne av USAs alawittforening, til meg i en nylig telefonsamtale.

Khromachou er rystet av volden som utspiller seg i druserområdene. Det var han også da medlemmer av hans egen gruppe, alawittene, i mars ble massakrert av sikkerhetsstyrker og regjeringstro militser i Syrias kystområder. Over 1700 sivile, de fleste av dem alawitter, ble drept på få dager, og grufulle scener fra området gikk verden rundt. At det har vært stille siden, er ikke fordi drap og kidnappinger har tatt slutt, ifølge Khromachou, men fordi myndighetene holder observatører unna.

For hver svake ­internasjonale reaksjon ­styrkes ­Israels ­legitimitet som ­minoritetenes eneste ­beskytter.

Verdens unnfallenhet kan fremme Israels destruktive mål i Syria

I USA feirer Donald Trump enda en seier av den sorten få fikser bedre enn ham: En løsning på et helt unødvendig problem han selv har skapt, en retur til en bedre situasjon som eksisterte før han forverret den.

Stolt proklamerte Trump tirsdag at han – etter måneder med amerikansk bombing – har tvunget houthiene, gruppa som kontrollerer Jemen, til å «kapitulere». Det han sikter til er en ny avtale som sørger for at houthiene, eller Ansar Allah, skal stanse angrep på amerikanske skip i Rødehavet. Til gjengjeld skal USA umiddelbart stanse sin bombing av Jemen, sa Trump.

Presidenten nevner derimot ikke at det var han selv som framprovoserte angrepene han nå skryter av å stanse. Den siste runden med houthi-angrep på amerikanske skip var nemlig en direkte reaksjon på bombingen Trump beordret i mars.

Skal vi forstå dette kaoset må vi vende blikket mot Palestina. I løpet av Israels Gaza-krig har nemlig de Iran-allierte houthiene i Jemen inntatt rolla som de eneste av palestinernes allierte som setter hardt mot hardt.

Som en reaksjon på krigen innførte houthiene høsten 2023 en blokade av Rødehavet, og angrep skip de mente var knyttet til Israel og USA. På denne måten tvang de skipstrafikk til å velge andre ruter på veien mellom Asia og Europa. Dette har rammet Israels økonomi, og blant annet sørget for at den israelske havna i Eilat ble slått konkurs.

Da Israel og Hamas inngikk en våpenhvile i januar stanset imidlertid houthiene sine angrep. Men da Israel brøt våpenhvilen truet houthiene med å gjenoppta blokaden. Da beordret Trump bombing av Jemen, og houthiene svarte med nye angrep i Rødehavet.

Nå sier altså både USA og houthiene at deres angrep på hverandre skal stanses. Men det Trump heller ikke nevner, er at houthiene understreker at deres angrep på israelske skip skal fortsette. Det skal de gjøre, sier talsmann Mohammed al-Bukhaiti ifølge Drop Site News, helt til Benjamin Netanyahu stanser sitt humanitært katastrofale overgrep på Gaza.

Presidenten framprovoserte angrepene han nå skryter av å stanse.

Hvem er det som har fått USA til å stanse bombingen av Jemen?

Aktuelt

Vijay Prashad

Indisk historiker

Fredag 11. april 2025 var det to år siden den skjøre freden i Sudan ble brutt, og Sudanese Armed Forces (SAF) og Rapid Support Forces (RSF) – som begge er utløpere av den sudanske staten – gikk til krig mot hverandre.

Toårsdagen ble markert med RSFs grusomme angrep på flyktningleiren Zamzam i delstaten Nord-Darfur, som huset en halv million internt fordrevne.

«Bombene falt over sykehuset», sa Hawa, en trebarnsmor som befant seg inne i sykehuset i leiren. «De av oss som overlevde, kom oss ut med barna på ryggen og ingenting annet.»

I løpet av disse to årene er minst 150.000 mennesker drept, og over 11 millioner av Sudans 50 millioner innbyggere fordrevet. Dette er en katastrofe som for de fleste sudanere framstår som fullstendig meningsløs.

, 11. april 2019, så alt annerledes ut. Den dagen ble Sudans president Omar al-Bashir avsatt etter at en massebevegelse hadde protestert mot inflasjon og en voksende sosial krise.

Al-Bashir, som kom til makta i 1993, klarte ikke å reagere på folkets krav og opprettholde sitt styre – ikke engang med makt, særlig ikke etter at det sudanske forsvaret også vendte seg mot ham. Han ble kastet av det som seinere ble kalt Transitional Military Council (TMC) ledet av general Abdel Fattah al-Burhan med assistanse fra generalløytnant Mohamed Hamdan Dagalo (kalt Hemedti).

Gruppene som ledet protestene dannet koalisjonen Forces of Freedom and Change (FFC). Etter press fra FFC undertegnet forsvaret en avtale sommeren 2019 om å legge planer for en maktoverføring til en sivil regjering. Ved hjelp av Den afrikanske union, ble det opprettet et suverenitetsråd med fem militære og seks sivile medlemmer.

Suverenitetsrådet utnevnte Abdalla Hamdok til statsminister. Hamdok – en rolig diplomat som framsto godt egnet for rolla.

for sin egen historie. I 2021 forsøkte general Abdel Fattah al-Burhan seg på flere mislykkede kupp, men til slutt lyktes han – angivelig for å ivareta overgangsregjeringen, men i realiteten for å hente inn al-Bashirs folk fra isolasjon og tilbake i regjering.

Sudan balanserte på en geopolitisk knivsegg

Ingen fred i sikte

Grace Blakeley

britisk økonom og forfatter

USAs 47. president har igangsatt en global handelskrig og truer med samtidig å styrte verdensøkonomien. Donald Trump har pålagt, eller truet med å pålegge, straffetoll som rammer verdenshandel og investeringer til en verdi av billioner av dollar.

 presser allerede opp prisene over hele kloden, forstyrrer de globale forsyningskjedene og demper investeringene. Samlet betyr alt dette en mye lavere global økonomisk vekst og potensielt mange samtidige resesjoner på tvers av en rekke store økonomier.

Wall Street liker ikke snakk om resesjoner. Det påvirker selskapsutbyttet, som er en stor del av grunnen til at aksjeprisene har falt så kraftig i løpet av de siste ukene.

Gitt at Trump har tilbrakt siste termin i et desperat forsøk på å blåse opp aksjeprisene ved å kutte i selskapsskatten (en strategi som har vært svært effektiv), kan man tilgis for å tenke at han har blitt gal. Hvorfor i alle dager skulle Trump forfølge en handelspolitikk som undergraver interessene til amerikanske virksomheter?

, men i politikken. Trumps tollsatser går ikke ut på å få USAs økonomi til å vokse. De går ut på å forsvare USAs svekkede posisjon i verdensordenen. De går med andre ord ut på å ivareta hegemoniet – selv om det betyr å ofre velstanden nasjonalt.

Trump berettiger handelskrigen sin med å påstå at de gjeldende systemene skader amerikanske arbeidere. Han peker på ødeleggelsen av industrisamfunn over hele Midtvesten, samfunn som har blitt uthult etter flere tiår med utsetting av produksjonen til lavkostland.

Han påstår at tollsatsene vil tvinge bedriftene til å flytte produksjonen hjem igjen og skape gode arbeidsplasser for amerikanske arbeidere.

som inneholder et snev av sannhet. Globaliseringen har vært en katastrofe for størsteparten av den amerikanske arbeiderklassen, og den har ført til avindustrialisering og tilbakegang på tvers av mange samfunn.

Begge de store partiene har fullstendig ignorert den skjeve effekten av globaliseringen og har hevdet at de samlede fordelene ved større grad av global integrering har oppveid kostnadene.

De som tapte på globaliseringen, hevnet seg på de alminnelige republikanerne og demokratene ved å velge Donald Trump

Vil stanse imperiets fall

William Shoki

Sørafrikansk skribent og programleder

Tidlig i april var over tusen politikere, investorer og toppledere samlet i Kigali for det afrikanske kontinentets første globale toppmøte om kunstig intelligens.

Rwandas regjering, en evig favoritt blant utviklingskonsulenter, serverte en lang strøm av løfter: KI ville «åpne for vekst», «transformere statsadministrasjonen» og «løfte Afrika over» i den digitale tidsalder.

Nigeria og Sør-Afrika kunne vise til splitter nye politiske rammeverk. Teknologigiganter som Nvidia og Huawei oppfordret til investeringer. Enda en gang var framtida på vei.

 finner vi et velkjent manus. Igjen har afrikanske ledere omfavnet en teknologisk hype-syklus som de selv ikke har vært med på å utforme, fanget av drømmen om at noen andres maskin kan ordne opp i århundrer med strukturelle ulikheter.

Vi blir spurt hvordan Afrika kan «henge med» på KI-utviklingen. I stedet burde vi bli spurt om denne teknologien, og den politiske økonomien som følger med, er noe for oss i det hele tatt.

Kunstig intelligens er ikke nøytralt. Det er et dypt ideologisk prosjekt – et som er bygd for å tjene kapitalen, ikke folk flest – for effektivitet, ikke frigjøring. For Afrika ligger KIs egentlige løfte ikke i at det vil revolusjonere offentlige tjenester eller styrke arbeidernes posisjon. I stedet vil det befeste avhengigheten, utnytte arbeidskraft og data og gjøre utbyttingen mer sømløs. Vi har sett det før. Og igjen er det feil debatt vi fører.

en ny velstandstid for Afrika, er gjenbruk av en gammel fantasi: at teknologien, om den tas umiddelbart og riktig i bruk, kan erstatte politikken.

Det er den samme historien vi har fått høre om mobilbetaling, kryptovaluta, finansteknologi og den såkalte fjerde industrielle revolusjonen. De lovet alle å overvinne historien og utslette behovet for strukturelle reformer samtidig som de tilbød snarveier til inkludering og vekst. Og alle endte med å levere lite mer enn avkastning til investorene og unnskyldninger for styresmaktene til å utsette reelle endringer.

Kunstig intelligens følger samme mønster

, men mer aggressivt. Som jeg lenge har hevdet, er teknologiske endringer innenfor kapitalismen aldri nøytrale. De er drevet av kravet om profitt, formet av klassemaktas balanse og begrenset av et behov for å disiplinere arbeidsstokken heller enn å frigjøre den.

Tanken om at KI vil skape en ny velstandstid for Afrika, er gjen­bruk av en gammel fantasi

Aktuelt

I dag lander Donald Trump i Saudi-Arabia, og med seg har han tek-gutta sine.

Kinesiske myndigheter mener de har klart det ingen andre har klart: å få respekt av Trump.

Putin avslår Vestens ultimatum om våpenhvile og vil heller ha direkte fredssamtaler med Ukraina.

Brasil tjener på tollkrigen

Donald Trump besøker denne uka Saudi-Arabia, Qatar og De forente arabiske emiratene, alle nære allierte av USA – tross sterk uenighet om Israels krigføring i Gaza.

Dårlige lokalvalg og meningsmålinger viser at Keir Starmer må endre kurs, mener Labour-politiker Martin Abrams.

Det er folkene i Kashmir som betaler den høyeste prisen når konflikten mellom India og Pakistan eskalerer, sier den indisk-britiske professoren Nitasha Kaul.

Kinesisk helsevesen rystes av nepotisme og elitejuks

Trump-skuffelsene står i kø for Israel. Nå dropper USAs president Israels viktigste krav før neste ukes besøk i Saudi-Arabia.

Xi Jinping vil bruke besøket hos Vladimir Putin til å framskynde USAs globale fall.

Syrias minoriteter er i klemme og ser til Israel.

Hvem er det som har fått USA til å stanse bombingen av Jemen?

Horisont

Sudan var på vei mot en ny og bedre framtid. I dag er de lenger unna dette målet enn på lenge.

Donald Trumps retorikk om arbeiderklassesamfunnets interesser skjuler hans sanne plan.

Den egentlige tragedien ligger ikke i at afrikanske land er sene til å bli med på KI-revolusjonen. Den ligger i at vi har blitt med i det hele tatt.

I dag lander Donald Trump i Saudi-Arabia, og med seg har han tek-gutta sine.

Kinesiske myndig­heter mener de har klart det ingen andre har klart: å få respekt av Trump.

Putin av­slår Vestens ultimatum om våpen­­hvile og vil heller ha direkte fredssam­­taler med Ukraina.

Brasil tjener på tollkrigen

Donald Trump besøker denne uka Saudi-Arabia, Qatar og De forente arabiske emiratene, alle nære allierte av USA – tross sterk uenighet om Israels krigføring i Gaza.

Dårlige lokalvalg og menings­målinger viser at Keir Starmer må endre kurs, mener Labour-­politiker Martin Abrams.

Det er folkene i Kashmir som betaler den høyeste prisen når konflikten mellom India og Pakistan eskalerer, sier den indisk-britiske profes­soren Nitasha Kaul.

Kinesisk helsevesen rystes av nepotisme og elitejuks

Trump-skuf­fel­sene står i kø for Israel. Nå dropper USAs president Israels viktigste krav før neste ukes besøk i Saudi-Arabia.

Xi Jinping vil bruke besøket hos Vladimir Putin til å framskynde USAs globale fall.

Syrias mino­ri­teter er i klemme og ser til Israel.

Hvem er det som har fått USA til å stanse bombingen av Jemen?

Sudan var på vei mot en ny og bedre framtid. I dag er de lenger unna dette målet enn på lenge.

Donald Trumps retorikk om arbeiderklasse­samfunnets interesser skjuler hans sanne plan.

Den egentlige tragedien ligger ikke i at afrikanske land er sene til å bli med på KI-re­vo­lu­sjonen. Den ligger i at vi har blitt med i det hele tatt.

Kinesiske myndigheter mener de har klart det ingen andre har klart: å få respekt av Trump.

Putin avslår Vestens ultimatum om våpenhvile og vil heller ha direkte fredssamtaler med Ukraina.

Dårlige lokalvalg og meningsmålinger viser at Keir Starmer må endre kurs, mener Labour-politiker Martin Abrams.

Det er folkene i Kashmir som betaler den høyeste prisen når konflikten mellom India og Pakistan eskalerer, sier den indisk-britiske professoren Nitasha Kaul.

Trump-skuffelsene står i kø for Israel. Nå dropper USAs president Israels viktigste krav før neste ukes besøk i Saudi-Arabia.

Syrias minoriteter er i klemme og ser til Israel.

Donald Trumps retorikk om arbeiderklassesamfunnets interesser skjuler hans sanne plan.

Den egentlige tragedien ligger ikke i at afrikanske land er sene til å bli med på KI-revolusjonen. Den ligger i at vi har blitt med i det hele tatt.