Artikler

Ellen Sofie Lauritzens metooroman er en fornøyelig nesten-krim for litt.vit-segmentet.

Maren Uthaug fortsetter sin litterære utforskning av matriarkatet – nesten helt uten motforestillinger.

«Renessansefeminin horror» er en postmoderne heksesabbat.

Ironisk nok
Det går an å anklage Kenneth Moe for mye, men han er sannsynligvis klar over det allerede.

Jonas Hansen Meyer gir den rike, høyrevridde mannen en stemme i sin snedige romandebut.

James Rebanks’ bok er dels biografi, dels elegi for den ville naturen – kanskje til og med en selvhjelpsbok for økosorg.

Eva Bekkelund-Eriksens drivende roman belyser sannhetsløftets problem.

Bufast all din dag
Fortellingen om Maria Laviks familiegård blir et mikrokosmos for norsk distriktspolitikk.

«Å tenke med Zapffe» er et varmt portrett av misantropen som humorist.

Thomas Korsgaards siste roman er angivelig en handling i nødverge.

«Det fraværende» er en bok som oppfordrer leseren til mistenksomhet.

Forestill deg
Hedda Robertsen tar fantasien på alvor.

Kristin Gjesdals kvinnelige filosofihistorie er en skatt.

Glenn Bechs språk er fullt av arr fra en rå oppvekst. Men også av kjærlighet.

En uforpliktet form kommer i veien for innlevelsen i «Dykkerklokken».

Om mødre og menn
Siri Hustvedt er en gudbenådet essayist. Hun hadde ikke trengt å gjøre det så lett for seg selv.

Gunnhild Øyehaug skriver et nølende forsvarsskrift for sin navnesøster dronning Gunnhild.

Realismen oppløses i Dordi Strøms febrile, sanselige roman.

Den franske, klassebevisste memoartradisjonen har fått et nytt, sterkt tilskudd i Anthony Passeron.
Metamorfosen
Blir man en bjørn av å bli angrepet av en?

Cornelius C. Steinkjer mytologiserer kunstnerliv, men ikke helt uten forbehold.

Martha Nussbaum gjør det sårbare til det nøytrale.
Prøver Maren Uthaug å vise Københavns økofeminister at matriarkatet er en dystopi?

Chip på hjernen
Kafka møter Atwood, men med bioteknologi.

Klassekampen ser tilbake på 2022 – og fram mot 2023

Et radikalt blikk
