Noen titalls sider inn i Susanne Mørks debutbok «Det fraværende» aner jeg et mønster. Mørk skriver dystre, antydende fortellinger om overgrep og kjærlighetsrelasjoner. Til grunn, mistenker jeg, ligger en litterær idé: Livet er kaotisk, fylt av hendelser som er vilkårlige, men likevel livsendrende. Det er vanskelig å akseptere, så vi etterrasjonaliserer, vi lager narrativ. Men når det kommer til stykket, holder ikke forklaringene vi lager. Livet er ikke en lang, lineær utvikling styrt av et selv.
«Det fraværende» er en bok som oppfordrer leseren til mistenksomhet.
Antydningens kunst
