En uforpliktet form kommer i veien for innlevelsen i «Dykkerklokken».
Det hefter en egen slags fremmedgjøring ved å reise hjem til sine foreldre. Barndommens verden er liksom alltid for trang. Nostalgi kolliderer brutalt med virkeligheten du kommer hjem til.
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent
Pianist og professor Liv Glaser er egentlig litt jazzete, med et hjerte som banker i takt for musikken.
For noen uker siden var jeg i en nordisk forsamling der vi alle skulle presentere oss etter tur. Vi satt i en sirkel, og en svensk, en dansk, en finlandssvensk presenterte seg og fortalte om sine bakgrunner – på morsmålet. Jeg rakk å tenke at det var fint å sitte samla i et rom og dele fellesskapet i å snakke våre egne morsmål i forståelse med hverandre, at det er et språkfellesskap som gir oss flere mennesker å snakke på morsmålet med, en større kultur å bevege seg i på eget språk. Så var turen kommet til meg. Jeg kan vanskelig tenke at noen som har hørt meg prate vil si at jeg snakker fort, og jeg var i tillegg bevisst på å snakke ekstra sakte og t-y-d-e-l-i-g. Men det hjalp ikke. Jeg så rullegardina gå ned i ansiktene til mine kolleger.
Den Oslo-aktuelle standup-stjernen David Cross foretrekker å turnere som et indierockband.