Essay

Ironisk nok

Det går an å anklage Kenneth Moe for mye, men han er sannsynligvis klar over det allerede.

I SENTRUM: Kenneth Moe tar utgangspunkt i seg selv. I SENTRUM: Kenneth Moe tar utgangspunkt i seg selv.

Kenneth Moe

Verden og meg selv. Egosentrisk kulturkritikk

Pelikanen 2024, 288 sider

Kenneth Moe er selvsagt ironisk. Noen annen forklaring på det oppsiktsvekkende ufyselige premisset for essaysamlinga «Verden og meg selv» – utstyrt med undertitlene «Egosentrisk kulturkritikk» og «et erosofisk essay» og et kokett svart-hvitt-bilde av forfatteren mysende mot himmelen på omslaget – kan vanskelig tenkes. Ikke for det: «Verden og meg selv» handler primært om sistnevnte. Boka er en samling essay om forutsetninger for forfattervirket, om hva bøker bør og kan være, en hel del om en negativ anmeldelse fra Bernhard Ellefsen i Morgenbladet og om Moes relativt nyoppdagede bakgrunn i arbeiderklassen (som han først nå «har innsett at burde melkes for alt det er verdt», som det står på vaskeseddelen).

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

«Den siste mohikaner» fyller 200 år. Romanen har vært langt mer innfly­tel­sesrik enn man kanskje skulle tro.

Essay

Krigs­dag­boka til den pale­stinske legen Ezzideen Shehab vil fortsatt leses om hundre år.

Kommentar

Virginia Roberts Giuffre etterlot seg en biografi vi ikke bør miste av syne.