På en tur ved vulkanene i Kamtsjatka øst i Russland går den franske sosialantropologen Nastassja Martin et stykke foran følget sitt og treffer på en bjørn. Blikkene deres møtes, og de støter sammen. Bjørnen tar en bit av kjeven hennes, før hun støter en isøks i beinet hans, og bjørnen snur. Martin overlever, men i en slags randsone: «Som i mytiske tider glir alt over i hverandre, jeg er en ubestemmelig skapning, dekket av kroppsvæsker og blod, med utviskede trekk bak de åpne bresjene i ansiktet: Dette er en fødsel, for det er åpenbart ikke en død.»
Blir man en bjørn av å bli angrepet av en?