Det er et motiv Hedda Robertsen stadig vender tilbake til: Den romantiske forviklingen, som oftest sett fra perspektivet til en ensom, ung kvinne med en hang til underkastelse. Men der for eksempel Robertsens forrige roman «Rom 66» hadde en løsere struktur, med essayistiske partier som i noen tilfeller ble i overkant forklarende, framstår Robertsens novellesamling «Upraktisk kjærlighet» mer fokusert, mindre intellektualiserende, men klokere.
Hedda Robertsen tar fantasien på alvor.