Roman

Forbrytelse og straff

Ellen Sofie Lauritzens metooroman er en fornøyelig nesten-krim for litt.vit-segmentet.

I kulturmannens rike: Ellen Sofie Lauritzen lar metoo møte true-crime. Foto: Troll ToftenesI kulturmannens rike: Ellen Sofie Lauritzen lar metoo møte true-crime. Foto: Troll Toftenes

Ellen Sofie Lauritzen

Menn som faller

Cappelen Damm 2025, 359 sider

Det mudrete moralske landskapet metoo-oppgjør befinner seg i, burde i prinsippet fungere ganske dårlig med krimsjangerens krav om klar utpekning av forbryter og offer. Men Ellen Sofie Lauritzens «Menn som faller» er ikke akkurat en konvensjonell krim. Dette er en roman som harselerer med kulturmenn og litterære institusjoner, som kompliserer krimens manikeisme. Det er krim for jenter som har gått på litt.vit.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Forbrytelse og straff

Ellen Sofie Lauritzen

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

At det føles ukomfortabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Flannery O’Connors bråkete univers er fylt av blinde og døve, falske profetar og struttande påfuglar.

Litteraturen er i ferd med å skilles fra den menneskelige kroppen.

Ellen Sofie Lauritzen

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

At det føles ukomfor­tabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Flannery O’Connors bråkete univers er fylt av blinde og døve, falske profetar og struttande påfuglar.

Litte­ra­turen er i ferd med å skilles fra den mennes­ke­lige kroppen.

At det føles ukomfortabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Litteraturen er i ferd med å skilles fra den menneskelige kroppen.