Leder

Underkjente konsekvenser

Bjørgulv Braanen

Fylkesordfører Thomas Breen (Ap) i Innlandet går inn for nedleggelse av en rekke videregående skoler i fylket, uten at de samfunnsmessige konsekvensene er utredet. Det skjer til tross for at Ap har gått til valg på en desentralisert skolestruktur. Breen begrunner stengningen av skolene – mange av dem med landbruksfaglige og yrkesrettede linjer – med en forventet nedgang i elevtallet. Tallgrunnlaget er omstridt, men i møte med varierende søkertall, er en løpende tilpasning en mer fornuftig og framtidsrettet strategi – hvis målet er spredt bosetting og livskraftige lokalsamfunn.

«Kan sende lokalsamfunn inn i en dødsspiral.»

Et spesielt grovt eksempel på sviktende dømmekraft er forslaget om å legge ned skolestedet i Lom, kommunen som er kjent både for Galdhøpiggen, Bakeriet og en stavkirke fra 1100-tallet. Bygda er startpunktet for Sognefjellsvegen over til Luster i Sogn og tiltrekker seg mange turister. Skolen har i underkant av 100 elever fordelt på bygg- og anleggsfag og studiespesialisering. Hvis den blir nedlagt, må elevene pendle til Otta, som betyr tre til fire timers reisetid hver dag (!). Ordførerne i Søndre Land og Nordre Land, Anne Hagenborg (Ap) og Ola Tore Dokken (Sp), skriver i et innlegg i Klassekampen i dag at en analyse fra Menon Economics viser at nedleggelse av den lokale skolen kan få alvorlige samfunnsmessige konsekvenser. Lokale bedrifter kan bli tvunget til legge ned, flere hundre kan miste jobben og flere havne på trygd.

For regjeringen er det en prioritert oppgave å opprettholde bosetting og arbeidsplasser i hele Norge. Å nedlegge videregående skoler kan være ødeleggende for lokalsamfunn og sende dem inn i en dødsspiral. «Dersom ei nedlegging av den vidaregåande skulen i Lom på sikt skulle føre til at Lom og bygdene rundt blir utarma og kneler, kven skal da vere vertsskap for turistar frå inn- og utland? Kven skal på ein kompetent måte restaurere og halde ved like alle dei verneverdige og freda bygningane i Gudbrandsdalen, og kven skal halde kulturlandskapa og folkemusikkarven i hevd?» spør Øystein Skarset i GD. I et langsiktig bærekraftsperspektiv er det liten tvil om at en desentralisert skole­struktur er det mest framtidsrettede.

Leder

Skrot heller lotteriet!

Regjeringen vil spare 491,3 millioner kroner på å gå ned til én dag postombæring i uka. Fagforbund-leder Helene Harsvik Skeibrok kaller forslaget «den største masseoppsigelse i moderne tid», fordi det innebærer at 2000 postbud mister jobben. Nedbygging av Posten vil svekke norsk beredskap, true avisøkonomien og gjøre at den norske befolkning ikke lenger får lik tilgang på informasjon. Vet du hva som ellers koster om lag 500 millioner kroner i året i statsbudsjettet? Forsøket med arbeidsfradrag for unge, også kjent som finansminister Jens Stoltenbergs skattelotteri, som ble startet i fjor. Over fem år skal et tilfeldig utvalg mennesker mellom 20 og 35 år få inntil 27.500 kroner i lavere skatt. Målet er å finne ut om skattekuttet vil motivere dem til å jobbe mer. Men gjett hva? Regjeringen vet allerede på svaret på dét spørsmålet.

Mari Skurdal

Lørdags­avisa må reddes!

Regjeringens forslag til statsbudsjett er et regelrett angrep på norske aviser. Allerede fra neste sommer planlegger regjeringen å kraftig skjære ned på ombæring av aviser i Distrikts-Norge. Da vil det bli levert aviser bare tre ukedager i områder uten kommersiell avisombæring. I disse områdene bor 20 prosent av alle nordmenn. Det betyr at hver femte nordmann fra neste sommer kun vil få papiraviser tre dager i uka. Ekstra ille er det at en av de seiglivede og suksessrike institusjonene i Avis-Norge, den fyldige lørdagsutgaven, ikke blir prioritert for folk utenfor de store byene.

Mari Skurdal

Skattekutt?

Arbeiderpartiet har lansert skattekutt som oppskriften for å møte folks bekymringer med dyrtid og økt rente. Skattepolitikken er det sentrale redskapet for omfordeling, men det er et åpent spørsmål hvor effektivt det lindrer effekten av den sterke prisveksten, som vi har sett på strøm, mat og drivstoff. Hvis målet er å hjelpe dem som virkelig trenger det, kan avgiftskutt, prisregulering eller endring av Norges Banks mandat og rentepolitikk være vel så effektivt som breie – og marginale – kutt i inntektsskatten. For familier som sliter med å få endene til å møtes, handler det om balansen mellom inntektene på den ene sida og de løpende utgiftene på den andre. Det gjelder å ha penger nok til å betale de viktigste regningene – til bolig, energi og mat. Å øke inntektene, som har skjedd i de siste lønnsoppgjørene, har vært svært positivt, det samme har reduserte utgifter til barnehage og skolefritidsordning. Men like viktig er det å gjøre noe med de store utgiftsdriverne.

Bjørgulv Braanen