Leder

Underkjente konsekvenser

Fylkesordfører Thomas Breen (Ap) i Innlandet går inn for nedleggelse av en rekke videregående skoler i fylket, uten at de samfunnsmessige konsekvensene er utredet. Det skjer til tross for at Ap har gått til valg på en desentralisert skolestruktur. Breen begrunner stengningen av skolene – mange av dem med landbruksfaglige og yrkesrettede linjer – med en forventet nedgang i elevtallet. Tallgrunnlaget er omstridt, men i møte med varierende søkertall, er en løpende tilpasning en mer fornuftig og framtidsrettet strategi – hvis målet er spredt bosetting og livskraftige lokalsamfunn.

«Kan sende lokalsamfunn inn i en dødsspiral.»

Et spesielt grovt eksempel på sviktende dømmekraft er forslaget om å legge ned skolestedet i Lom, kommunen som er kjent både for Galdhøpiggen, Bakeriet og en stavkirke fra 1100-tallet. Bygda er startpunktet for Sognefjellsvegen over til Luster i Sogn og tiltrekker seg mange turister. Skolen har i underkant av 100 elever fordelt på bygg- og anleggsfag og studiespesialisering. Hvis den blir nedlagt, må elevene pendle til Otta, som betyr tre til fire timers reisetid hver dag (!). Ordførerne i Søndre Land og Nordre Land, Anne Hagenborg (Ap) og Ola Tore Dokken (Sp), skriver i et innlegg i Klassekampen i dag at en analyse fra Menon Economics viser at nedleggelse av den lokale skolen kan få alvorlige samfunnsmessige konsekvenser. Lokale bedrifter kan bli tvunget til legge ned, flere hundre kan miste jobben og flere havne på trygd.

For regjeringen er det en prioritert oppgave å opprettholde bosetting og arbeidsplasser i hele Norge. Å nedlegge videregående skoler kan være ødeleggende for lokalsamfunn og sende dem inn i en dødsspiral. «Dersom ei nedlegging av den vidaregåande skulen i Lom på sikt skulle føre til at Lom og bygdene rundt blir utarma og kneler, kven skal da vere vertsskap for turistar frå inn- og utland? Kven skal på ein kompetent måte restaurere og halde ved like alle dei verneverdige og freda bygningane i Gudbrandsdalen, og kven skal halde kulturlandskapa og folkemusikkarven i hevd?» spør Øystein Skarset i GD. I et langsiktig bærekraftsperspektiv er det liten tvil om at en desentralisert skole­struktur er det mest framtidsrettede.

Leder

Dikterhjem til salgs

«For at komme til at bygge hjem for andre, måtte jeg gi’ afkald, – for alle tider gi’ afkald på at få et hjem selv», klager byggmester Solness. Mannen som diktet ham fram, Henrik Ibsen, kunne nok ha sagt det samme selv. Den verdenskjente dramatikeren levde et omflakkende liv i Norge, Tyskland og Italia, med minst fem ulike adresser bare i Dresden. Da Ibsen endelig vendte tilbake til gamlelandet i 1891, slo han seg ned i Victoria terrasse 7B, i en leilighet kona Susanna avskydde – hun mente den forverret giktplagene hennes. Etter bare fire år flyttet paret ett kvartal vestover, til Arbins gate 1, hvor de tilbrakte resten av sine dager. Men før han forlot Victoria terrasse, hadde Ibsen rukket å skrive «Lille Eyolf» – og «Bygmester Solness». Nå skal Ibsens gamle leilighet selges, sammen med resten av Victoria terrasse.

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping.