Leder

Underkjente konsekvenser

Fylkesordfører Thomas Breen (Ap) i Innlandet går inn for nedleggelse av en rekke videregående skoler i fylket, uten at de samfunnsmessige konsekvensene er utredet. Det skjer til tross for at Ap har gått til valg på en desentralisert skolestruktur. Breen begrunner stengningen av skolene – mange av dem med landbruksfaglige og yrkesrettede linjer – med en forventet nedgang i elevtallet. Tallgrunnlaget er omstridt, men i møte med varierende søkertall, er en løpende tilpasning en mer fornuftig og framtidsrettet strategi – hvis målet er spredt bosetting og livskraftige lokalsamfunn.

«Kan sende lokalsamfunn inn i en dødsspiral.»

Et spesielt grovt eksempel på sviktende dømmekraft er forslaget om å legge ned skolestedet i Lom, kommunen som er kjent både for Galdhøpiggen, Bakeriet og en stavkirke fra 1100-tallet. Bygda er startpunktet for Sognefjellsvegen over til Luster i Sogn og tiltrekker seg mange turister. Skolen har i underkant av 100 elever fordelt på bygg- og anleggsfag og studiespesialisering. Hvis den blir nedlagt, må elevene pendle til Otta, som betyr tre til fire timers reisetid hver dag (!). Ordførerne i Søndre Land og Nordre Land, Anne Hagenborg (Ap) og Ola Tore Dokken (Sp), skriver i et innlegg i Klassekampen i dag at en analyse fra Menon Economics viser at nedleggelse av den lokale skolen kan få alvorlige samfunnsmessige konsekvenser. Lokale bedrifter kan bli tvunget til legge ned, flere hundre kan miste jobben og flere havne på trygd.

For regjeringen er det en prioritert oppgave å opprettholde bosetting og arbeidsplasser i hele Norge. Å nedlegge videregående skoler kan være ødeleggende for lokalsamfunn og sende dem inn i en dødsspiral. «Dersom ei nedlegging av den vidaregåande skulen i Lom på sikt skulle føre til at Lom og bygdene rundt blir utarma og kneler, kven skal da vere vertsskap for turistar frå inn- og utland? Kven skal på ein kompetent måte restaurere og halde ved like alle dei verneverdige og freda bygningane i Gudbrandsdalen, og kven skal halde kulturlandskapa og folkemusikkarven i hevd?» spør Øystein Skarset i GD. I et langsiktig bærekraftsperspektiv er det liten tvil om at en desentralisert skole­struktur er det mest framtidsrettede.

Leder

Kostnader

I august for tre år siden feide det som skulle bli hetende ekstremværet «Hans», inn over Sørøst-Norge. På under tre døgn falt det 100 millimeter nedbør i Hallingdal, Valdres, på Toten og andre steder. Følgene var omfattende: Flom, jordskred, stengte veier og jernbanelinjer. Skadene ble allerede høsten 2023 anslått til å være opp mot fire milliarder kroner. Seinest i statsbudsjettet for 2026 utløste «Hans» 300 millioner kroner i flomsikringstiltak i Nesbyen. Mens denne teksten skrives, herjes deler av Europa av et motsatt problem: Ekstrem varme og tørke. I Frankrike har de hatt den høyeste gjennomsnittstemperaturen noensinne målt.

På tilliten løs

I dag trer de nye fastlegetakstene i kraft. Normaltariffen, som er framforhandlet av staten og legeforeningen, bestemmer stykkprisen på en rekke behandlinger: Om pasienten for eksempel svarer på et spørreskjema om problematisk alkoholbruk, belønnes fastlegen med 70 kroner. Den viktigste endringen i dag dreier seg om sykmelding. En lege som skriver ut 100 prosent sykmelding, får nå 5 kroner (ned fra 26 kroner). Gradert sykmelding gir 25 kroner. Om pasienten blir med på en jobbsamtale med legen og Nav, vokser betalingen til 200 kroner.

Ikke gjem Nav-ansatte

NTL Nav, den største fagforeningen for ansatte i Nav, skal sette ned en arbeidsgruppe for å se på mulighetene for å anonymisere saksbehandlere som fatter vedtak i Nav, ifølge nettavisa Frifagbevegelse. I dag signeres vedtak som hovedregel med fullt navn og avdeling på saksbehandlere. Arbeidsgruppa skal kartlegge det juridiske handlingsrommet for å endre dagens signaturpraksis. Dersom det er lov, vurderer de å foreslå at saksbehandlers navnetrekk erstattes med et ansattnummer. Årsaken er at flere ansatte rapporterer at de har blitt kontaktet privat av misfornøyde brukere. Andre at de har blitt hengt ut med navn offentlig på sosiale medier. Mange opplever muligheten for å bli kontaktet eller oppsøkt av brukere som en psykisk belastning.