Leder

Underkjente konsekvenser

Bjørgulv Braanen

Fylkesordfører Thomas Breen (Ap) i Innlandet går inn for nedleggelse av en rekke videregående skoler i fylket, uten at de samfunnsmessige konsekvensene er utredet. Det skjer til tross for at Ap har gått til valg på en desentralisert skolestruktur. Breen begrunner stengningen av skolene – mange av dem med landbruksfaglige og yrkesrettede linjer – med en forventet nedgang i elevtallet. Tallgrunnlaget er omstridt, men i møte med varierende søkertall, er en løpende tilpasning en mer fornuftig og framtidsrettet strategi – hvis målet er spredt bosetting og livskraftige lokalsamfunn.

«Kan sende lokalsamfunn inn i en dødsspiral.»

Et spesielt grovt eksempel på sviktende dømmekraft er forslaget om å legge ned skolestedet i Lom, kommunen som er kjent både for Galdhøpiggen, Bakeriet og en stavkirke fra 1100-tallet. Bygda er startpunktet for Sognefjellsvegen over til Luster i Sogn og tiltrekker seg mange turister. Skolen har i underkant av 100 elever fordelt på bygg- og anleggsfag og studiespesialisering. Hvis den blir nedlagt, må elevene pendle til Otta, som betyr tre til fire timers reisetid hver dag (!). Ordførerne i Søndre Land og Nordre Land, Anne Hagenborg (Ap) og Ola Tore Dokken (Sp), skriver i et innlegg i Klassekampen i dag at en analyse fra Menon Economics viser at nedleggelse av den lokale skolen kan få alvorlige samfunnsmessige konsekvenser. Lokale bedrifter kan bli tvunget til legge ned, flere hundre kan miste jobben og flere havne på trygd.

For regjeringen er det en prioritert oppgave å opprettholde bosetting og arbeidsplasser i hele Norge. Å nedlegge videregående skoler kan være ødeleggende for lokalsamfunn og sende dem inn i en dødsspiral. «Dersom ei nedlegging av den vidaregåande skulen i Lom på sikt skulle føre til at Lom og bygdene rundt blir utarma og kneler, kven skal da vere vertsskap for turistar frå inn- og utland? Kven skal på ein kompetent måte restaurere og halde ved like alle dei verneverdige og freda bygningane i Gudbrandsdalen, og kven skal halde kulturlandskapa og folkemusikkarven i hevd?» spør Øystein Skarset i GD. I et langsiktig bærekraftsperspektiv er det liten tvil om at en desentralisert skole­struktur er det mest framtidsrettede.

Leder

Tilbake til hverdagen

Kong Harald er stedt til hvile på Akershus festning etter en vakker seremoni i Oslo Domkirke. Åpningssalmen var Edvard Hoems «No stig vår song», som opprinnelig ble skrevet til kongens 70-årsdag i 2007 og som siden har gått inn som en av våre mest brukte nyere salmer. Programmet var i kong Haralds ånd: I tråd med hans omfavnelse av Norges rike mangfold var det lystenning fra representanter fra flere trossamfunn. Statsminister og stortingspresident holdt taler, og kronprinsesse Victoria av Sverige leste Frans av Assisis bønn. Det var et rørende øyeblikk da Åge Aleksandersen og Tuva Syvertsen framførte «Jørgen Hattemaker» av Alf Prøysen, en av de aller fineste sangene vi har. Vi håper de frammøtte utenlandske regentene fra fjern og nær, demokratier og diktaturer, får oversatt teksten om hattemakeren som funderer over hvor forskjellig han og kongen lever, men også de basale vilkårene menneskeslekta deler. Begravelsen markerer slutten på sørgetida og borgfreden, som landets politikere påla seg selv etter dødsfallet.

Mari Skurdal

Pisa-sjokk

Å la seg ryste av Pisa-sjokk har vi svært dårlige erfaringer med i Norge. Da resultatene fra den første internasjonale undersøkelsen kom i 2001, førte det til at den gamle – og utmerkete – læreplanen (L97), med klare læringsmål, ble forkastet. I stedet kom Kunnskapsløftet i 2006, som erstattet kunnskapsmål med kompetansemål, noe som åpenbart har bidratt til kunnskapsfallet i skolen. Det er et dystert bilde de nye Pisa-tallene tegner. Det er en betydelig økning i andel svakt presterende elever i alle de tre fagene som er undersøkt: lesing, matte og naturfag. Mange land opplever tilbakegang, men Norge faller mer og brattere enn andre. I lesing har andelen lavtpresterende i 10.

Bjørgulv Braanen

Historisk gjenklang

Alternative für Deutschland (AFD) fikk støtte av nesten 44 prosent av velgerne i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt søndag. At valget er et aldri så lite politisk jordskjelv i Tyskland, er ingen underdrivelse. Landets kristenkonservative forbundskansler, den stadig mindre populære Friedrich Merz, kaller det en «tektonisk omveltning». Det kan bli representanter fra Merz’ eget parti som sikrer AFD det parlamentariske grunnlaget for å danne delstatsregjering, men også venstreorienterte Sarah Wagenknecht har åpnet for å slippe AFD fram til makt i delstaten – med flere profilerte utmeldinger som direkte konsekvens. Uansett ser det ut som AFD, under ledelse av den unge og karismatiske Ulrich Siegmund, vil ta makten i den østtyske delstaten. AFDs lokale program er omfattende og offensivt. Det plasserer partiet i tydelig opposisjon til resten av den tyske partifloraen, som bare omtales som «gammelpartiene».

Mari Skurdal