Det ble utvekslet mange varme ord og omfavnelser mellom av- og påtroppende statsråder under nøkkeloverrekkelsene i departementene i går. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sa at de beste løsningene for mindre forskjeller i Norge ligger i skjæringspunktet mellom de rødgrønne partiene, og regjeringen vil styre videre på Hurdalsplattformen. Det er knyttet noe spenning til politikken for høyere utdanning og deler av justisfeltet, men på de fleste områder blir det kontinuitet i det Sp-ministre går ut og nye Ap-statsråder kommer inn.
De nye ministrene tilhører det store flertallet i Arbeiderpartiet som har sluttet opp om samarbeidet med Senterpartiet i regjering. Hit hører statsråder som Kjersti Stenseng, Tore O. Sandvik, Nils Kristen Sandtrøen, Lene Vågslid og Åsmund Aukrust, og sikkert også Astri Aas-Hansen og Sigrun Aasland, selv om de to siste er mer ubeskrevne blad i den mest aktive delen av partipolitikken. Det er denne koalisjonen som har holdt partiet sammen de siste trøblete årene, mens folk som har spent bein for regjeringssamarbeidet og statsministeren – og ikke har forstått at Norge består av både by og bygd og mennesker med ulike verdier – har blitt utelatt. Regjeringen representerer et tverrsnitt av denne pragmatiske flertallskoalisjonen, som nå i fellesskap forsøker en restart etter mange år med utmattende og opprivende partikamper.
Å utnevne en statsråd fra Bilderberg lukter ikke helt godt, men som Deng Xiaoping sa: «Det spiller ingen rolle om katten er svart eller hvit, bare den fanger mus.» Og Jens Stoltenberg kan som ny finansminister bidra til at Ap kommer på offensiven i saker regjeringen har slitt med. Han har høy stjerne blant næringslivsledere og vil gi ny tyngde til striden om skattlegging av de aller rikeste. I strømpolitikken og i møte med den sterke vindkraftmotstanden har han også troverdighet fordi han på det sterkeste advarte mot grønne sertifikater, som ville ødelegge norsk natur, gi dyrere strøm til nordmenn og sikre tyskerne subsidiert billig strøm. Regjeringer får ikke akkurat styringstillegg for tida, men når den lange valgkampen nå blåses i gang, vil regjeringsrokaden kunne bidra til å tenne et rødgrønt håp om at det kanskje likevel er mulig å forhindre borgerlig storeslem i september.