Bjørgulv Braanen

Artikler

Mafiaråd

Storbritannias nye statsminister og Labour-leder Andy Burnham vil ha vekst i alle postnumre i England.

Et samfunn er avhengig av at alle inkluderes

Skal Ap legge seg på en kurs som peker i helt gal retning?

Skal norske barns skolegang overlates til kommersielle teknologigiganter?

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) bryr seg ikke om noen nederlag i Stortinget. Regjeringen sitter derfor trygt i tre år til.

Tidsskriftene ligger på sotteseng.

I revers
«Den skatten milliardærene ikke betaler, må betales av andre», skrev den franske økonomen Gabriel Zucman her i avisa i går. Lekkasjene fra Skattekommisjonen tyder på at Ap nå er villig til å akseptere et kutt i formuesskatten på rundt 20 milliarder. Kuttet skal finansieres med momsøkning på persontransport, overnatting, kinobilletter, idrettsarrangementer og inngangsbilletter til museer, gallerier og fornøyelsesparker. Dermed er vi tilbake til start. Solberg-regjeringen kuttet skatten for de rikeste og innførte avgiftsøkninger som rammet skeivt for flere titalls milliarder, noe Ap/Sp-regjeringen rullet tilbake. Nå er det igjen duket for skattekutt for de rikeste, finansiert av usosiale avgiftsøkninger. Zucman viser at spørsmålet om skattlegging av de rikeste til syvende og sist er et spørsmål om folkestyre og demokrati.

Det som er nytt, er Høyres rolle

Sjansen er stor for sosialdemokratiske statsministre i både Norge, Sverige og Danmark

Forgangne tider er det eneste vi har å sammenlikne med.

Alt for Norge
Avtroppende AUF-leder Gaute Skjervø sa til Klassekampen nylig at venstresida er i ferd med å miste grepet om kulturen. Den snakker ikke «rett fra hjertet» og har overlatt sosiale medier til høyresida. Paolo Gerbaudo, som er intervjuet i dagens avis, sier mye av det samme. Han ser nostalgisk tilbake på en tid der venstresida var best til å snakke til «følelsene, ensomheten og begjæret». Han vil at radikale skal være like tydelige og moralske som høyrepopulistene. Skjervø og Gerbaudo har gode poenger, men som så ofte ellers, er det ikke bare snakk om å kommunisere bedre, men om politikkens innhold. Rødts Mímir Kristjánsson, som med god grunn regnes som en av Norges beste politiske kommunikatorer, er jo ikke bare god på grunn av at han er kjapp i replikken, men fordi han faktisk har noe å si.

Tilbakeslag

EU vil i økende grad ha direkte utøvende myndighet i Norge.

En blindgate

Rastløse velgere straffer dem som sitter ved roret

Matlarys drøm om å unngå en ny EU-folkeavstemning er i virkeligheten en bumerang

Dette er sannhetens time for Europa

Kan vi fortsette med å tilpasse oss et EU som er i full fart bort fra de grunnleggende forutsetningene for EØS-avtalen?

Tilsynet for høy moral
Å heve seg over andre moralsk er en dårlig debattstarter.

Fire nye år for Frederiksen

Macron vil ha samarbeid med flere europeiske land om det franske atomvåpenprogrammet. Det er en svært dårlig idé.

Vil Høyre gå i mer konservativ retning?

Den nevrotiske provinsialismen
Den norske urnesstilen er ubehagelig, mens aztekerkulturen er eksotisk.

Historisk

Biskopens vanskelige valg: Strid om kvinnelige prester kan føre til brudd
