Bjørgulv Braanen

Jeg er politisk redaktør i Klassekampen og også ansvarlig for avisas Tidens Tegn-redaksjon, sammen med Karin Haugen, Yohan Shanmugaratnam og Sandra Lillebø. Jeg er opptatt av politikk, historie og alle typer samfunnsspørsmål.
Bjørgulv Braanen

Artikler

Leder

Mafiaråd

Kommentar

EU har presset gjennom et markeds­system for kraft som nå har brakt europeiske strøm­pri­ser til Midt-Norge. Neste stopp er Nord-Norge.

Kringsjå

Domstolene skal tre i karakter i krise­si­tua­sjoner, men holde fingrene av fatet når demo­kra­tiet virker, mener Hans Petter Graver.

Leder

Kalddusj i våronna

Budsjettnemnda for jordbruket la i forrige uke fram grunnlagstallene i forkant av jordbruksoppgjøret. Til tross for relativt solide oppgjør de siste årene viser Nationens gjennomgang at bøndene tjener mindre enn tidligere anslått. I fjor indikerte tallene at bøndene hadde en inntekt omtrent på nivå med andre grupper i samfunnet, men gapet opp til en gjennomsnittlig lønnsmottaker er nå i overkant av 63.000 kroner. Det gjør at opptrappingsplanen fra 2024, som skulle likestille bøndenes inntekter med andre lønnstakere, er satt betydelig tilbake. Mens fjorårstallene ga inntrykk av en positiv utvikling med forbedring av økonomien for mange gårdbrukere, var årets tall – som viste et betydelig etterslep – en kalddusj for landets bønder. En årsak til at inntektsnivået er beregnet til å være lavere enn i fjor, er nye økonomiske data fra Statistisk sentralbyrå, som viser at det har vært vesentlig høyere kostnader enn nemnda la til grunn i fjor. Også energibruken har vært større.

Fokus

Vi har ikke råd til å gi bort nasjo­nal­staten til de høyre­re­ak­sjo­nære.

Leder

Garantist for sosial likhet

Kommentar

Trump har trampet i stykker de siste rester av USA som «invitert imperium».

Leder

Vel blåst

Lønnsoppgjøret for industrien, det såkalte frontfaget, endte med enighet mellom Fellesforbundet og Norsk Industri om en lønnsramme på 4,4 prosent, hvorav 1,9 tas ut i sentrale tillegg. Det tilsvarer et tillegg på 6,50 kroner i timen og gir en vanlig lønnsmottaker rundt 12–13.000 kroner i året. Altså drøyt en tusenlapp i måneden. I tillegg kommer det såkalte overhenget, altså lønnsøkning fra i fjor, som gir full effekt først i år. Det resterende av den totale lønnsramma, 1,2 prosent, må tas ut i lokale lønnsforhandlinger. Like viktig er det at de lavest lønte får et ekstra tillegg på 4 kroner i timen.

Fokus

Når Mette-Marits puste­ap­parat blir en falskt flagg-operasjon.

Kommentar

Frp og Høyre har flertall aleine på Klasse­kam­pen og Nationens april­må­ling

Leder

Dyrtid­s­jokket

Fokus

Økonomisk modell­ty­ranni

Er sentralbanksjef Ida Wolden Bache den nye Nicolai Rygg?

Leder

Etter­krigstida er over

Kommentar

De kongelige er bare mennesker som alle oss andre. Syndige og feilbar­lige.

Kommentar

Valg i Danmark: En skadeskutt Mette Frede­riksen søker fornyet tillit

Leder

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.

Fokus

Danmark går til urnene i dag.

Kommentar

Tilsyne­la­tende radikale argumenter om at lavere matmoms og strøm­støt­te bare bør gå til de fattigste, baner vei for høyre­po­li­tikk.

Kringsjå

Hvordan har vi havnet der vi er i dag, spør Bjørn Vassnes.

Kommentar

Lokal forankring

Vi trenger alternativer til den generiske, globale estetikken.

Leder

Hengemyr

Fokus

Trumps valgløfter var ikke verdt lydstyrken de ble framført med.

Kommentar

De høyre­ra­di­kale er ikke hva de var.

Leder

Naivitet

«Det er forferdelig. Vi flytter våre offentlige IT-systemer til Microsoft samtidig som USA prøver å ta Grønland», sier den nederlandske dataeks­perten Bert Huber til Dagsavisen. Europa er fullstendig og totalt avhengig av amerikanske skytjenester som Microsoft Azure, Google Cloud og Amazon Web Service. USA kan utnytte dette hegemoniet til å ramme Norge i tilfelle konflikt. Og Washington er villig til å bruke tekherredømmet, som da sjefanklager i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) Karim Khans e-postkonto ble stengt ned av Microsoft som «straff» for at han hadde utstedt arrestordre på Netanyahu. Nye datasentre på norsk jord vil heller ikke styrke suvereniteten.

Fokus

Europeiske land må stå opp for seg selv og slutte å krype for USA.

Kommentar

Den vestlige dobbelt­mo­ralen avdekkes i fullt flomlys: Det gjelder én regel for oss og en annen for de andre.

Kommentar

Hykleriet kjenner ingen grenser.