Bjørgulv Braanen

Politisk redaktørbjorgulvb@klassekampen.no 21 09 30 10

Artikler

Mafiaråd

Danmarks tidligere statsminister Helle Thorning-Schmidt er hyret inn av Facebook for et ukjent millionbeløp for å sitte i teknologigigantens «uavhengige» råd for ytringsfrihet. Hun har fått tittelen «co-chair», sammen med de amerikanske jussprofessorene Jamal Greene og Michael McConnell og den kolombianske juristen Catalina Botero. The Guardians tidligere redaktør Alan Rusbridger og nobelprisvinneren Tawakkol Karman har også fått plass i rådet. Det stjernespekkede panelet skal være mekler i konflikter om selskapets modereringspolitikk. «Til nå har noen av de vanskeligste spørsmålene om innholdsmoderasjon blitt tatt av Facebook, i siste instans av Mark Zuckerberg selv. Nå vil vi for første gang ha et uavhengig organ som vil ta endelige og bindende beslutninger om hvilket innhold som blir stående og hva som blir fjernet», sier Helle Thorning-Schmidt, som kommer rett fra toppjobben i internasjonale Redd Barna. Facebook har lenge vært utsatt for massiv kritikk for vilkårlig sensurering og spredning av hatefulle ytringer.

Bjørgulv Braanen

Kommentar23. sep.

Når offentligheten fungerer

Utblåsninger som viser seg å være feil, kan gjøre nytten sin – når de blir imøtegått

Bjørgulv Braanen

Leder20. sep.

Utviklingen i Sverige er en advarsel til oss i Norge

Sveriges regjering holdt krisemøte i går om den eskalerende gjengvolden, som bare de siste dagene har krevd sju menneskeliv. Gjengkriminaliteten har likhetstrekk med den italienske mafiaen i USA på 1920- og 30-tallet, med Al Capone som en av forgrunnsskikkelsene. Fra å kontrollere brennevinshandelen omstilte mafiaen seg til gambling og så til narkotika. Mye av den svenske gjengkriminaliteten, der barn ned til 11-årsalderen rekrutteres, har koplinger til narkotika. Unge vokser opp i områder der åpent narkotikasalg er en del av hverdagen. Det gir et signal om at her gjelder det andre lover og regler enn i Sverige for øvrig.

Bjørgulv Braanen

Fokus19. sep.

Forvitret politisk tillit

Jeg har også vært for naiv i min tiltro til at nøkternhet og uhildethet sto sterkt blant embetsmenn og politikere.

Bjørgulv Braanen

Kommentar16. sep.

Arbeiderpartiet må gjenvinne sitt eget «mojo»

Er det samarbeidet med Vedum som drar Jonas Gahr Støre ned?

Bjørgulv Braanen

INTERVJU14. sep.

Oljefondsjef Nicolai Tangen ønsker seg tilbake til frihandelens glansdager.

Bjørgulv Braanen

Leder13. sep.

Rødt må, som Ap, gå i seg selv

Industri- og næringspartiet (INP) slo gjennom med et brak på første forsøk med 3 prosent oppslutning på landsbasis. På Vega på Helgeland fikk partiet 28,8 prosent, i Vanylven på Sunnmøre 19,1, i Kvinnherad 15,1, Narvik 13,1, Vinje 16,9, Høyanger 11,4, Voss 10,7, Austevoll på Strilelandet 10,3, Ørland 13,5, Rana 11,4, Bømlo i Sunnhordland 12,8 og Senja i Troms 9,4 prosent. Et fellestrekk er at Ap og Sp i disse kommunene går tilsvarende tilbake. Det er derfor vanskelig å tolke INPs suksess som noe annet enn en kraftfull sosialdemokratisk revolt. Bakgrunnen for tillitskrisa Ap og Sp opplever, og som INP kapitaliserer på, er nært forbundet med dyrtida og strømpriskrisa, der velgerne forventet en regjering som tok aktive grep, men opplevde at lojaliteten til kraftlobbyen og markedsregimet trumfet hensynet til innbyggerne og industrien. De langsiktige effektene av denne tillits- og forventningskrisa kan avleses både i tallene for nykommeren INP og velgerflukten fra regjeringspartiene. Samtidig kan Ap vise til gode resultater flere steder, som i Sogn, Tromsø og Stavanger.

Bjørgulv Braanen

Fokus12. sep.

Økte konflikter i klima- og energipolitikken

Protestpartier i Frankrike, Tyskland og Nederland styrker seg.

Bjørgulv Braanen

Kommentar12. sep.

For Rødt er dette resultatet en skikkelig kalddusj

Arbeiderpartiet er detronisert som landets største parti.

Bjørgulv Braanen

Kommentar9. sep.

Det er duket for en valgthriller over det ganske land

Noen få stemmer kan avgjøre valget i flere kommuner.

Bjørgulv Braanen

Kommentar7. sep.

Den mørkeblå høyrebølgen

Fremskrittspartiet har lenge surfet på ungdomsbølgen.

Bjørgulv Braanen

Leder6. sep.

Regjeringens kutt i barnehageprisen er et historisk velferdsløft

Regjeringen henter inn mer i offentlige inntekter, blant annet gjennom grunnrenteskatt på de største lakseoppdrettsselskapene, noe som har gitt rom for å sette ned maksprisen i barnehagen fra 3000 til 2000 kroner. For en familie med ett barn i barnehage betyr det 11.000 kroner mindre i utgifter i året. Foreldre med to barn sparer 18.700 kroner. Barnefamilier i nesten 200 kommuner som ikke ligger så sentralt, får en ytterligere reduksjon i prisen, til 1500 kroner. Dette gjelder kommuner over hele landet, langs vestlandskysten, i Trøndelag, i Innlandet, den såkalte fjellregionen, Nord-Gudbrandsdalen og Østerdalen, og flere spredtbygde kommuner i Telemark, Agder og Rogaland. Det gjelder spesielt mange distriktskommuner i Nordland.

Bjørgulv Braanen

Fokus5. sep.

Oslo står i fare for å få en «utenforklasse»

I noen bydeler i Oslo føler 30 prosent seg utrygge og frykter vold i sitt eget boligområde.

Bjørgulv Braanen

Leder4. sep.

Problemet er ikke at arkitektene har for mye makt, men for lite

«Hvorfor ser en ungdomsskole med kultursal ut som en høyteknologisk militærbase?», spør Kjetil Rolness i et innlegg i Aftenposten om nye Voldsløkka skole og kulturstasjon i Oslo. James Dodson og Erik Brett Jacobsen fra arkitektkontorene Spinn og Kontur, som har tegnet skolen, sukker tungt i et svarinnlegg: «At arkitekturdebatten i 2023 er redusert til oppsiktsvekkende påstander om at et bygg er ‘stygt’ eller ’pent’, er ikke så overraskende i disse SoMe-tider.» Det spørs om diskusjonen om stygt eller pent har så mye med sosiale medier å gjøre. Sannsynligvis har mennesker hatt sterke oppfatninger om hva som er vakkert siden tidenes morgen. Arkitektene blir ofte skyteskive i denne debatten, men det er andre og tyngre krefter i spill bak utviklingen. «Før vi arkitekter har tegnet en eneste strek, er byggets plassering, størrelse og volum bestemt. 60 prosent av fasadematerialene er også allerede valgt», skriver Dodson og Jacobsen. President i Norske arkitekters landsforbund, Adnan Harambasic, skriver i Aftenposten at beslutningsprosessen i kommunene er lukket og utilgjengelig for befolkningen, med stadig mindre innflytelse for arkitektene.

Bjørgulv Braanen

Kommentar2. sep.

Huitfeldts mann dukket opp med lommene fulle av aksjer. Det kan ødelegge alt for Ap i valgkampinnspurten

Bjørgulv Braanen

Leder30. aug.

Brics-utvidelsen er et uttrykk for en verden i endring

Brics, organisasjonen som til nå har bestått av Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, vedtok på toppmøtet i Johannesburg i forrige uke å utvide med seks nye land: Argentina, Egypt, Etiopia, Iran, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater. Civitas Torkel Brekke skriver i Aftenposten at Brics bør motarbeides. Vi får nå se hvordan det går. Verden er i rask endring. Tida da USA i kjølvannet av Sovjets sammenbrudd var verdens eneste og dominerende supermakt, er definitivt over. Kina har vokst fram som en stor økonomisk aktør, og det globale sør krever sin plass i sola. For mellomstore land gir rivaliseringen mellom Washington og Beijing nye muligheter.

Bjørgulv Braanen

Fokus29. aug.

Danmarks vil forby forhånende koranbrenning. Kan man forstå det?

Danmark forbyr forhånende koranbrenning på offentlig sted.

Bjørgulv Braanen

Kommentar26. aug.

Tross rødgrønne seiere havner Ap Oslo i skyggen

Fram til 2019 lå valgresultatene for Arbeiderpartiet i hovedstaden omtrent på nivå med landet for øvrig. Nå henger Oslo-partiet etter.

Bjørgulv Braanen

Leder23. aug.

Offentlig surmuling virker også nedover i rekkene

Regjeringen åpner ni politisteder med nye stillinger, blant annet på Meråker i Trøndelag, Mortensrud i Oslo, Sigdal i Buskerud, Steigen i Nordland, Sandefjord i Vestfold, Geiranger i Møre og Romsdal og Hvaler i Østfold, de to siste bare i sommersesongen. Det vil gi et mer lokalt forankret og tilstedeværende politi. Gladnyheten har fått mediekommentatorer og høyrepolitikere til igjen å hente fram påstander om at dagens regjering er et reverseringsministerium. Språk er makt, og det underliggende premisset for de gjentatte advarslene er at det å tømme lokalsamfunn for offentlige funksjoner, er framtidsrettet og moderne – og ikke uttrykk for et høyst diskutabelt politisk veivalg. Når enkelte politimestre nå velger å gå ut offentlig mot beslutningen, kan det tyde på at de ikke helt har forstått betydningen av at embetsmenn forholder seg lojalt til demokratisk fattede vedtak. Å komme med råd og synspunkter underveis og i forkant er både viktig og nødvendig, men når regjeringen har bestemt, er det politimestrenes fordømte plikt å sette beslutningene besluttsomt ut i livet. Offentlig surmuling virker også nedover i rekkene og kan invitere til obstruksjon.

Bjørgulv Braanen

Fokus22. aug.

Samling om Biden

Den amerikanske økonomien går godt, takket være «bidenomics». Nå stiller Joe Biden opp for en ny presidentperiode.

Bjørgulv Braanen

Leder21. aug.

Blir Assange dømt, vil enhver journalist i verden kunne bli utlevert og straffet

Den prisbelønte, tidligere New York Times-journalisten Chris Hedges, som også er presbyteriansk prest, talte i Kulturkirken Jakob i Oslo i går over «Korsfestelsen av Julian Assange». Dagen før hadde en delegasjon med Hedges i spissen forsøkt å overlevere en appell til Den britiske ambassaden i Oslo for å forhindre at Assange blir utlevert til USA for brudd på spionasjeloven. Blant deltakerne var Liv Ullmann, Agnete Haaland, Vibeke Løkkeberg og William Nygaard. Det var en appell i aller siste time, ettersom det nå bare står én ankemulighet igjen i det britiske rettsvesenet. Assange, som har sittet fire år i høysikkerhetsfengselet Belmarsh, er krevd utlevert til USA for å ha publisert dokumentasjon om amerikanske krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan gjennom Wikileaks i 2010. En fengsling og dom mot Assange vil sette en ekstrem farlig presedens for verdens redaktørers muligheter for å publisere avsløringer om ulike lands forsvars- og etterretningshemmeligheter. Assange er australsk statsborger, og Australias regjering har presset på for å få USA til å frafalle tiltalen mot ham.

Bjørgulv Braanen

Leder19. aug.

Mye tyder på at ukrainakrigen vil bli svært langvarig

Stian Jenssen, stabssjefen for Natos generalsekretær Jens Stoltenberg, tråkket i salaten i Arendal denne uka da han sa at en mulighet for fred i Ukraina er at ukrainerne gir fra seg deler av territoriet i bytte mot Nato-medlemskap. Det skulle han ikke ha sagt. Natos offisielle politikk er å støtte Ukrainas kamp for å gjenerobre hele territoriet, og det er bare landet selv som kan bestemme på hvilket grunnlag en eventuell fredsavtale kan inngås. Likevel er det en realitet at disse tankene har vært drøftet blant store Nato-allierte og militære eksperter. Ukrainas varslede vår- og sommeroffensiv har ikke lyktes med å presse den russiske armeen tilbake. Russland kontrollerer fremdeles et større landområde langs Azovhavet, fra Donetsk i øst til Kherson i vest. Russerne har bygd flere rekker med skyttergraver bak omfattende minefelt.

Bjørgulv Braanen

Kommentar19. aug.

Erna Solberg har igjen blitt en vanlig dødelig politiker.

Det gnirker i det ellers så velsmurte Høyre-maskineriet.

Bjørgulv Braanen

Leder18. aug.

100.000 personer under 30 år er verken i arbeid eller i utdanning

Et hovedtema i Arendal denne uka har vært behovet for flere hender og hoder til å utføre alle oppgavene som trengs i Norge i åra som kommer. Helse- og omsorgssektoren må ha flere ansatte for å takle eldrebølgen og det er prekær mangel på lærere. Bygninger og infrastruktur krever vedlikehold, og industri- og håndverksbedrifter over hele landet roper etter faglært arbeidskraft. Spesielt utfordrende er situasjonen i Distrikts-Norge, som trenger lærere, sykepleiere, leger, politifolk og psykologer for opprettholde velferd, trygghet og sikkerhet. Også Den norske kirke sliter med å fylle prekestolene. Nyutdannede prester kan velge og vrake hvor de vil jobbe – og mange av dem ender opp med å si ja til stillinger der de har tatt utdanningen – i Oslo. Vårt Land har snakket med flere av de nyutdannede og bare et fåtall av dem vil til nord, der behovet er størst.

Bjørgulv Braanen

Leder17. aug.

Regimeskifte

Denne uka er det ett år siden den gigantiske amerikanske klima- og skattepakka, «Inflation Reduction Act», trådte i kraft. Omtrent samtidig signerte president Joe Biden «Chips and Science Act», en tilsvarende støttepakke som skulle stimulere til forskning og produksjon av mikrobrikker. Lovene sørger for enorme stimulanser og skattefordeler – mer enn 400 milliarder dollar i skattekutt, lån eller subsidier – for bedrifter som etablerer seg i USA. Den nye subsidiepolitikken har ikke bare ført til en dyptgripende endring for amerikanske bedrifter, den har også vært en «gamechanger» for hele den globale økonomien, som nå er inne i et regimeskifte. Det globale markedsliberalistiske systemet er utfordret av nye ideologiske vinder, der det i stedet for mest mulig åpne handelsveier, legges vekt på å trygge egne arbeidsplasser, teknologi og industri, og sikre nasjonal kontroll over forsyningslinjer, infrastruktur og tilgang til ressurser. Financial Times har gått gjennom effektene av de statlige stimulansene for bransjer som mikrobrikker, elbiler, batteri, sol og vind. Konklusjonen er at de er i ferd med grunnleggende å endre amerikansk økonomi.

Bjørgulv Braanen

Leder16. aug.

Lys i mørket?

Arbeiderpartiet styrker seg forsiktig på noen av de nasjonale målingene, bare fire uker før kommunevalget. I en kommunemåling i VG i går kutter Ap noe av avstanden til Høyre. «It’s the economy, stupid» lød det fra en av rådgiverne bak Bill Clintons vellykkede presidentvalgkamp i 1992. Uttalelsen viste til at regjerende politikere, i dette tilfellet George H.W. Bush, taper på dårlige økonomiske tider. Tilsvarende er det åpenbart at Ap/Sp-regjeringen har slitt i motvind som følge priseksplosjonen og utallige rentehevinger som har slått inn i folks lommebøker.

Bjørgulv Braanen

Fokus15. aug.

«Romantiske essays» gir motstand

Stian Grøgaards posthume essaysamling er et forsvar for fagligheten og viser hvor viktig den frie intellektuelle er.

Bjørgulv Braanen

Dagens avis Ta kontakt Kundeservice Min side Personvernerklæring Åpenhetsloven

Sentralbord21 09 30 00
Kundeservice21 09 30 01
E-postklassekampen@klassekampen.no
AdresseGrønland 4, Oslo
PostadresseBoks 9257 Grønland, 0134 Oslo
Organisasjonsnummer925 350 605

Redaktør

Klassekampen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.