Bjørgulv Braanen
Artikler
Mafiaråd
Minimumskrav
Norges Banks høyrentepolitikk står fjernere og fjernere fra de utfordringene næringslivet og folk flest opplever i sin hverdag.
Våpenkappløpet i Arktis har begynt
USA trapper ikke bare opp militært på Grønland, men får også vetorett over framtidig næringsvirksomhet på øya.
Modernismekritikken kan være radikal.
EU har ingen råderett over norsk sokkel
Friedrich Merz’ drivstoffkutt kom for seint til å redde CDU. Nå kaster Sp tilsvarende forslag inn i den norske budsjettstriden.
Fly mot nord
I forrige uke sendte samferdselsminister Kamzy Gunaratnam (Ap) ut et forslag fra Oslo Economics om de statlig finansierte flyrutene i Nord-Norge på høring. Ett av det private selskapets forslag er å fjerne kjøp av de såkalte FOT-rutene (forpliktelser til offentlig tjenesteytelse) fra Vardø i Finnmark, Mosjøen på Helgeland, Stokmarknes i Vesterålen, Namsos i Trøndelag, samt å legge ned flyruta mellom Røst og Bodø, for å erstatte den med helikopter. Det kan bety nedleggelse av flyplassene. I mai år ble regjeringen overkjørt av en brei stortingskoalisjon da den gikk inn for ny anbudskonkurranse om FOT-rutene i Sør-Norge, som ville innebære økte priser og redusert kapasitet. Også da lå en rapport fra Oslo Economics til grunn. Disse flyrutene er selve livsnerven for folk, næringsliv, helsetjenester og beredskap i viktige deler av landet, spesielt i Nord-Norge. I Finnmark og Troms omfatter FOT-rutene 13 lufthavner, Kirkenes, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest, Alta, Lakselv, Sørkjosen, Hasvik og Tromsø.
Utviklingen kan åpne for nye tilknytningsformer til EU.
Nå kreves det tilsvarende handlekraft.
Skribent Andreas Hompland
Byråkratisk drømmeslott
Å ha visjoner og langsiktige mål er vel og bra, men i politikken koker alt ned til om du klarer å bevege verden ut fra de betingelsene som foreligger her og nå. Norge står i dag utenfor EU, i likhet med Storbritannia, Sveits og Island, og politikerne håndhever landenes interesser ut fra det som er bestemt av et folkelig votum. Svaret er ulike allianser og samarbeidsforhold som styrker forsvaret og sikkerheten. Sammenlikner en ulike lands bidrag til Ukrainas forsvarskamp, er det for eksempel nordeuropeiske land, Storbritannia, Norge, Nederland, Danmark, Sverige og Tyskland, som nå leder an. Det er ikke åpenbart at forsvaret av Ukraina hadde blitt sterkere hvis all forsvars- og sikkerhetspolitikk var underordnet Brussel. Likevel er det en klokkertro i EU-systemet på at det eneste saliggjørende er tettest mulig integrasjon på alle områder. Som en utopi i Det kommunistiske manifestet ligger det et endelig mål der framme om den skinnende, perfekte superstaten.
Sverigedemokraterna taper oppslutning ved et svensk valg for første gang siden de kom over sperregrensa i 2010.
Trygve Lie var i de første etterkrigsårene en brubygger mellom stormaktene som FNs generalsekretær. Mccarthyismen og Korea-krigen gjorde en slutt på det.
Det er et dystert bilde de nye Pisa-tallene tegner
Arresten i Barentsburg
Norge har interesse av lavspenning i nordområdene og på Svalbard. Beslaget av et russisk skip i Barentsburg kom ubeleilig.
Sigurd Allern var den viktigste konstruktøren bak sjøsettingen av Klassekampen-prosjektet.
Torbjørn Røe Isaksen har skrevet bok om Magas tiltrekningskraft.
Skremselspropaganda
Debatten vi ikke fikk
Avstanden i virkelighetsoppfatning mellom elitesjikt og vanlig arbeidsfolk øker, selv om Dagsavisens redaktør fortsatt synes at vanlige lønnsmottakere har lomma full av penger.
Partisplittelser er regelen, mens sammenslåinger er unntaket.
Vi løsner nå trossene til Donald Trumps USA, men det er knapt noe argument for å tjore oss enda fastere til EU
Vil Høyesterett krysse Rubicon og dømme tre utvinningstillatelser i Nordsjøen ulovlige?
Hjertevarme
I den nye boka «For rikt for hvem?» gjengir SSB-forsker Erling Holmøy og sjeføkonom i Alm Olav Slettebø en uttalelse fra Bjarne Håkon Hanssen da han i 2009 gikk av som Aps helseminister for å bli PR-rådgiver i First House: Som heltidspolitiker hadde han vært med på å bruke opp store verdier i mange år – nå skulle han være med å skape dem. En av de mest seiglivede mytene er at verdier skapes i det private, mens offentlig sektor bare bruker. Det er en absurd påstand, skriver økonomene, ettersom verdiskaping betyr å produsere noe folk er villig til å betale for, noe amerikanernes store utbetalinger til helse, omsorg og utdanning er eksempler på. Holmøy og Slettebø viser også at offentlig sektor ikke «eser ut», slik det ofte hevdes. De offentlige utgiftenes andel av nasjonalinntekten (BNI), fratrukket grunnrente fra olje og gass, har ligget nokså flatt de siste 30 årene. Det har faktisk vært et «massivt underforbruk» av avkastningen av oljepengene i forhold til handlingsregelen, til tross for en rekke kriser de siste årene: finanskrisa, oljeprisfallet, flyktningkrisa, koronaepidemien og Ukraina-krigen. Å snakke om at staten «tar» pengene våre, er lite dekkende, fordi 70 prosent av de offentlige utgiftene går direkte tilbake til enkeltindivider, i form av pensjoner, ytelser og tjenester. Det meste av denne «tilbakebetalingen» skjer i livsfaser vi ikke kan forsørge oss selv gjennom arbeid.
Kanskje vi skal få lov til spandere et kurs i arbeiderbevegelsens historie på Dagsavisens redaktør?
Datasentre må ha konsesjon