Bjørgulv Braanen
Artikler
Mafiaråd
Lag ny og bedre samtidsdramatikk! Det er langt å foretrekke framfor å radbrekke klassiske verk, uten interesse for innholdet.
Støre på parti med dem som venter.
Mål og midler
De én prosent rikeste i Norge har de siste ti årene doblet likningsformuen sin. Mens nordmenns inntekter siden 2001 har økt med 7,8 prosent, har formuene økt med nærmere 30 prosent. Som den franske økonomen Thomas Piketty har påpekt, er avkastningen på kapital mye høyere enn den økonomiske veksten i samfunnet. Derfor vil kapitaleierne ubønnhørlig øke sin rikdom på bekostning av det store flertallet – hvis det ikke iverksettes politiske tiltak. Inntektsulikheten i Norge ble redusert i de første etterkrigsårene, fram til 1990-tallet. Deretter ble den øverste prosentens andel, inkludert tilbakeholdte midler i selskapene, nesten doblet fram til 2001 og vokste ufortrødent videre etter det. Hvis en bruker den såkalte Gini-koeffisienten, som måler ulikhet, kommer Norge ganske godt ut.
Yngre menn og velgere uten universitets- og høyskoleutdanning flokker seg om Sylvi Listhaug og Frp.
Vi lærer ikke å lære før vi lærer oss noe.
Mye på spill
Frihetens øyeblikk?
Donald Trump går til frontalangrep på Europa. Er europeiske ledere i stand til å frigjøre seg fra den nye keiseren i Washington?
Klassekampen og Nationens måling viser at velgerne foreløpig tar budsjettkaoset med stoisk ro.
Historiker Jens Arup Seip (1905–1992) kunne skyte når noen måtte dø.
Staten bør være forsiktig med å begrense mangfoldet og bredden i utdanningstilbudet
Lang dags ferd mot fredag
SV er på vei inn i folden igjen, mens MDG fremdeles jakter på nye blanke seire.
Det er sørgelig på alle vis at de rødgrønne ender opp i en konkurranse om å svartmale budsjettet
Viktigere enn hvert partis budsjettseire er det å ta eierskap til den overordnete fortellingen om hvor vi skal som land
Må vi gang på gang stemme over tidligere beslutninger i en nasjons liv?
Nytt politisk utenforskap
Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser til dels store forskjeller mellom hvem som blir sittende hjemme på valgdagen og hvem som går til urnene. Det bekrefter en utvikling over flere tiår, der sosial situasjon, lønnsnivå, utdanning og geografi har en stadig større betydning for i hvilken grad du stemmer. SSBs tall viser at 25 prosent av menn under 45 år med utdanning på grunnskolenivå ikke brukte stemmeretten ved noen av de seks siste valgene. Blant dem med universitets- og høyskoleutdanning er det kun 2–3 prosent som ikke har stemt i noen av de siste seks valgene. I en SSB-artikkel som ble publisert i går, framgår det at blant dem med lang universitetsutdanning, er det 65 prosent som har stemt i alle de seks siste valgene, mot bare 27 prosent for folk med grunnskoleutdanning. Det er en tydelig tendens at utdanningsnivå, inntekt og bosted får stadig mer å si for om folk bruker stemmeretten eller ikke. I Oslo stemmer for eksempel folk i de østlige bydelene i betydelig mindre grad enn i de vestlige.
Intet lært?
Mulighetene for full seier for Ukraina og totalt nederlag for Moskva svinner. Har Zelenskyj ryggdekning for å gripe sjansen?
Det er nettopp med vinden i ryggen at det er lett å trå feil
Krigerkongen
Tore Skeie har skrevet bok om kong Harald Hardråde og hans tid.
Frederiksens fabrikk i stå
EU vender ryggen til sine nærmeste
Samlende fellesskapsinstitusjoner er viktigere enn vi tror.
Begynte med potetlomper i Bergans meis
Wanda Heger reddet norske krigsfanger i tyske konsentrasjonsleirer – og familiens ære.
Sviktende premisser
Det danske Socialdemokratiet opplever massiv velgerflukt etter tre år i regjering med de borgerlige.
