Bjørgulv Braanen
Artikler
Mafiaråd
Toppleder-apanasje
Arbeiderpartiet har lagt seg på en kjip og smålig praksis når det hvert år kommer tilbake med de samme kuttene i budsjettet.
Stoltenbergs kongstanke: En skatteform ingen har bedt om
Er sentrum-periferi en skinndebatt?
Skattekutt?
Folk har liten tro på at landets økonomi vil bli bedre.
Det sitter i kulturen
For første gang ligger Norge under OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag i Pisa-undersøkelsen. Rundt en tredel av elevene presterer på de laveste mestringsnivåene. Estland har derimot overtatt som en skolepolitisk suksesshistorie etter Finland, som nå gjør det dårligere. Estland ligger på toppen i Europa i naturfag og matte og er nest best i lesing etter Irland, selv om leseevnen til estiske elever også har en fallende tendens. Når noen land lykkes, er det lett å lete etter ting de gjør, som vi kan kopiere. Men å hente konkrete ting direkte fra et land til et annet i den tro at det skal gjøre underverker, er en komplisert affære. Det sies for eksempel at stor lærerautonomi er oppskriften på den estiske suksessen, men da underslås det gjerne at det nasjonale rammeverket også er sterkt.
Hamskiftet
Sleper beina etter seg
Minimumskrav
Sentralbank uten bakkekontakt
Norges Banks høyrentepolitikk står fjernere og fjernere fra de utfordringene næringslivet og folk flest opplever i sin hverdag.
USA trapper ikke bare opp militært på Grønland, men får også vetorett over framtidig næringsvirksomhet på øya.
Modernismekritikken kan være radikal.
EU har ingen råderett over norsk sokkel
Avgiftskutt på bordet
Friedrich Merz’ drivstoffkutt kom for seint til å redde CDU. Nå kaster Sp tilsvarende forslag inn i den norske budsjettstriden.
Dette er for svakt, Kamzy! Prøv igjen!
Utviklingen kan åpne for nye tilknytningsformer til EU.
Nå kreves det tilsvarende handlekraft.
Tidas seismograf
Skribent Andreas Hompland
Byråkratisk drømmeslott
Sverigedemokraterna taper oppslutning ved et svensk valg for første gang siden de kom over sperregrensa i 2010.
Trygve Lie var i de første etterkrigsårene en brubygger mellom stormaktene som FNs generalsekretær. Mccarthyismen og Korea-krigen gjorde en slutt på det.
Pisa-sjokk
Å la seg ryste av Pisa-sjokk har vi svært dårlige erfaringer med i Norge. Da resultatene fra den første internasjonale undersøkelsen kom i 2001, førte det til at den gamle – og utmerkete – læreplanen (L97), med klare læringsmål, ble forkastet. I stedet kom Kunnskapsløftet i 2006, som erstattet kunnskapsmål med kompetansemål, noe som åpenbart har bidratt til kunnskapsfallet i skolen. Det er et dystert bilde de nye Pisa-tallene tegner. Det er en betydelig økning i andel svakt presterende elever i alle de tre fagene som er undersøkt: lesing, matte og naturfag. Mange land opplever tilbakegang, men Norge faller mer og brattere enn andre. I lesing har andelen lavtpresterende i 10.
Norge har interesse av lavspenning i nordområdene og på Svalbard. Beslaget av et russisk skip i Barentsburg kom ubeleilig.
Sigurd Allern var den viktigste konstruktøren bak sjøsettingen av Klassekampen-prosjektet.
