Bjørgulv Braanen

Artikler

Mafiaråd

Vedum, Martinussen og Listhaug lever godt med å bli kalt populister.

Går du virkelig god for dette, Skjæran?

Toppleder-apanasje
Godtgjørelsene til topplederne i statlige selskaper og foretak, som Statkraft, Posten og Petoro, fortsetter å øke. Toppsjefen i Posten Bring, Petter-Børre Furberg, har en godtgjørelse på 7,1 millioner kroner, mens konsernsjef i Statkraft, Birgitte Ringstad Vartdal, tjener over 9 millioner kroner. I NRK-Dagsnytt mandag rykket AUF-leder Gaute Skjervø ut mot lønnsgaloppen. Han mente Ap i regjering ikke hadde gjort nok for å bremse utviklingen. Skjervø sa at lederlønnsutviklingen i statseide selskaper var usunn. Han hadde rett og slett ingen tro på at man ikke kunne tiltrekke seg kompetanse uten å tilby godtgjørelser på mer enn tre ganger det statsministeren tjener. Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Næringsdepartementet mente det ikke var noen grunn til bekymring.

Arbeiderpartiet har lagt seg på en kjip og smålig praksis når det hvert år kommer tilbake med de samme kuttene i budsjettet.

Finansministeren og Arbeiderpartiet har hastverk med å gjennomføre en skattereform som vil gi betydelige avgiftsøkninger for folk flest.

Er sentrum-periferi en skinndebatt?

Skattekutt?
Arbeiderpartiet har lansert skattekutt som oppskriften for å møte folks bekymringer med dyrtid og økt rente. Skattepolitikken er det sentrale redskapet for omfordeling, men det er et åpent spørsmål hvor effektivt det lindrer effekten av den sterke prisveksten, som vi har sett på strøm, mat og drivstoff. Hvis målet er å hjelpe dem som virkelig trenger det, kan avgiftskutt, prisregulering eller endring av Norges Banks mandat og rentepolitikk være vel så effektivt som breie – og marginale – kutt i inntektsskatten. For familier som sliter med å få endene til å møtes, handler det om balansen mellom inntektene på den ene sida og de løpende utgiftene på den andre. Det gjelder å ha penger nok til å betale de viktigste regningene – til bolig, energi og mat. Å øke inntektene, som har skjedd i de siste lønnsoppgjørene, har vært svært positivt, det samme har reduserte utgifter til barnehage og skolefritidsordning. Men like viktig er det å gjøre noe med de store utgiftsdriverne.

Folk har liten tro på at landets økonomi vil bli bedre.

Det sitter i kulturen

Hamskiftet

Sleper beina etter seg
Myndighetene har gjentatte ganger forsvart datasenterutbyggingen med økende behov for datakraft i Norge. I regjeringens datasenterstrategi heter det at sentrene skal bidra til styrke den norske beredskapen. Men det er overhodet ikke det som skjer. En ny rapport fra det regjeringsoppnevnte Teknologirådet, som gir råd til Stortinget og øvrige myndigheter, viser at 90 prosent av datasenterkapasiteten er utenlandsk eid. Strømmen som brukes av et datasenter i Norge, kan være fullt ut disponert av en utenlandsk kunde og dermed være utilgjengelig for norske behov i en krise. Leder for Teknologirådet Sverre Gotaas sier til NRK at problemet med dagens tildelingssystem er at det ikke skiller mellom hvem som får bygge. «Her stilles alle likt i nettkøen, enten det er Google, Tiktok eller et datasenter som er helt sentralt for helsedata», sier Gotaas.

Minimumskrav

Norges Banks høyrentepolitikk står fjernere og fjernere fra de utfordringene næringslivet og folk flest opplever i sin hverdag.

USA trapper ikke bare opp militært på Grønland, men får også vetorett over framtidig næringsvirksomhet på øya.

Når vi ikke lenger får husene vi vil ha
Modernismekritikken kan være radikal.

EU har ingen råderett over norsk sokkel

Friedrich Merz’ drivstoffkutt kom for seint til å redde CDU. Nå kaster Sp tilsvarende forslag inn i den norske budsjettstriden.

Dette er for svakt, Kamzy! Prøv igjen!

Utaktens potensial
Utviklingen kan åpne for nye tilknytningsformer til EU.

Nå kreves det tilsvarende handlekraft.

Skribent Andreas Hompland

Byråkratisk drømmeslott

Tilbakegang etter brannmurfall
Sverigedemokraterna taper oppslutning ved et svensk valg for første gang siden de kom over sperregrensa i 2010.

Trygve Lie var i de første etterkrigsårene en brubygger mellom stormaktene som FNs generalsekretær. Mccarthyismen og Korea-krigen gjorde en slutt på det.

Det er et dystert bilde de nye Pisa-tallene tegner
