Bjørgulv Braanen

Artikler

Mafiaråd

Skattekutt?

Folk har liten tro på at landets økonomi vil bli bedre.

Det sitter i kulturen
For første gang ligger Norge under OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag i Pisa-undersøkelsen. Rundt en tredel av elevene presterer på de laveste mestringsnivåene. Estland har derimot overtatt som en skolepolitisk suksesshistorie etter Finland, som nå gjør det dårligere. Estland ligger på toppen i Europa i naturfag og matte og er nest best i lesing etter Irland, selv om leseevnen til estiske elever også har en fallende tendens. Når noen land lykkes, er det lett å lete etter ting de gjør, som vi kan kopiere. Men å hente konkrete ting direkte fra et land til et annet i den tro at det skal gjøre underverker, er en komplisert affære. Det sies for eksempel at stor lærerautonomi er oppskriften på den estiske suksessen, men da underslås det gjerne at det nasjonale rammeverket også er sterkt.

Hamskiftet

Sleper beina etter seg

Minimumskrav

Sentralbank uten bakkekontakt
Norges Banks høyrentepolitikk står fjernere og fjernere fra de utfordringene næringslivet og folk flest opplever i sin hverdag.

USA trapper ikke bare opp militært på Grønland, men får også vetorett over framtidig næringsvirksomhet på øya.

Modernismekritikken kan være radikal.

EU har ingen råderett over norsk sokkel

Avgiftskutt på bordet
Friedrich Merz’ drivstoffkutt kom for seint til å redde CDU. Nå kaster Sp tilsvarende forslag inn i den norske budsjettstriden.

Dette er for svakt, Kamzy! Prøv igjen!

Utviklingen kan åpne for nye tilknytningsformer til EU.

Nå kreves det tilsvarende handlekraft.

Tidas seismograf
Skribent Andreas Hompland

Byråkratisk drømmeslott

Sverigedemokraterna taper oppslutning ved et svensk valg for første gang siden de kom over sperregrensa i 2010.

Trygve Lie var i de første etterkrigsårene en brubygger mellom stormaktene som FNs generalsekretær. Mccarthyismen og Korea-krigen gjorde en slutt på det.

Pisa-sjokk
Å la seg ryste av Pisa-sjokk har vi svært dårlige erfaringer med i Norge. Da resultatene fra den første internasjonale undersøkelsen kom i 2001, førte det til at den gamle – og utmerkete – læreplanen (L97), med klare læringsmål, ble forkastet. I stedet kom Kunnskapsløftet i 2006, som erstattet kunnskapsmål med kompetansemål, noe som åpenbart har bidratt til kunnskapsfallet i skolen. Det er et dystert bilde de nye Pisa-tallene tegner. Det er en betydelig økning i andel svakt presterende elever i alle de tre fagene som er undersøkt: lesing, matte og naturfag. Mange land opplever tilbakegang, men Norge faller mer og brattere enn andre. I lesing har andelen lavtpresterende i 10.

Norge har interesse av lavspenning i nordområdene og på Svalbard. Beslaget av et russisk skip i Barentsburg kom ubeleilig.

Sigurd Allern var den viktigste konstruktøren bak sjøsettingen av Klassekampen-prosjektet.

Torbjørn Røe Isaksen har skrevet bok om Magas tiltrekningskraft.

Skremselspropaganda
De hadde gledet seg så veldig. Mange hadde reist til Island for å følge folkeavstemningen i den tro at det ble et ja til å starte forhandlingene om et medlemskap i EU. «Kommer Island-suget?» spurte Aftenpostens Kjetil Bragli Alstadheim i mars i år. Hans svar var at det kanskje ikke ble et sug, men i stedet et jordskjelv. Men som så ofte før undervurderte de den breie folkelige motstanden mot å oppgi nasjonal selvråderett. Fordi forventningene var så store, ble nedturen desto vondere. Alstadheim klarte ikke å bevare sin sedvanlige, lett spottende stil og elegante penn, men måtte hente ammunisjon fra aller nederste hylle.

Avstanden i virkelighetsoppfatning mellom elitesjikt og vanlig arbeidsfolk øker, selv om Dagsavisens redaktør fortsatt synes at vanlige lønnsmottakere har lomma full av penger.

Partisplittelser er regelen, mens sammenslåinger er unntaket.
