Bjørgulv Braanen
Artikler
Mafiaråd
Datasentre må ha konsesjon
Politiken-redaktør Christian Jensen framhever Danmarks utenrikspolitikk som et forbilde for Norge.
Ansvarlighet
Hvis vi ser partilederdebatten i Arendal fra perspektivet til folk som sliter i dyrtida – med renteøkninger, drivstoffpriser og strømregningene – gir den et godt bilde på hvorfor Sylvi Listhaug for øyeblikket leder landets største parti. Frp krever redusert matmoms, fortsatt kutt i drivstoffavgiftene og forlenget strømstøtte på dagens nivå. Rødt og Sp er også opptatt av disse velgernes bekymringer, men Sylvi Listhaug har for øyeblikket størst appell. Enten vi liker det eller ikke, framstår Frp for øyeblikket som et interesseparti for dem som sliter med å få endene til å møtes. I Klassekampen i går fortalte firebarnsmor og lokallagsleder for Frp i Nord-Aurdal i Valdres, Jeanett Aspholt-Weisser, at hun på det verste hadde brukt 9000 kroner på diesel i måneden. Det tilsvarer 100.000 kroner i året.
Skolen må motprogrammere.
– Hvor mange flere sjanser får vi til å regjere før misnøyen for alvor vender seg mot oss, spør sjefredaktør Payam Moula.
Flertall for skattekutt
Kan progressive vinne arbeiderklassevelgere?
Skal en progressiv klasseoverskridende koalisjon være mulig i USA, må øvre middelklasse legge av seg klasseforakten.
Bernt H. Lund er død, 101 år gammel.
Kan progressive kandidater vinne nasjonale valg for Demokratene i USA?
Digital dødsdom
Løftebrudd
Strømprisene øker faretruende. I Vest-Norge var snittprisen på 1,35 kroner per kilowattime i går. Det er 1,19 kroner høyere enn samme dag året før. I Sørvest-Norge var prisen enda høyere. Magasinene i Sør-Norge har ikke vært tommere på 20 år, viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Utover vinteren ventes prisene å stige ytterligere, og industrien frykter et strømprissjokk.
Storbritannias nye statsminister og Labour-leder Andy Burnham vil ha vekst i alle postnumre i England.
Et samfunn er avhengig av at alle inkluderes
De rike blir stadig rikere. Skattekommisjonen vil gjøre dem enda rikere.
Med egen niste i livet
Skal norske barns skolegang overlates til kommersielle teknologigiganter?
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) bryr seg ikke om noen nederlag i Stortinget. Regjeringen sitter derfor trygt i tre år til.
Tidsskriftene ligger på sotteseng.
Det vil være en bitende ironi hvis store skattekutt skjer på Aps vakt
Milepæl nådd
Årets jordbruksoppgjør er historisk. Bøndenes inntekter blir likestilt med andre lønnstakere. Økonomisk er løftet enda større enn det forrige opptrappingsvedtaket fra 1975, da Stortinget vedtok at inntektene i jordbruket skulle «jamstilles» med inntektene til industriarbeidere. Den såkalte normeringen, som beregner grunnlaget for bøndenes inntekter, var i 1975 på hele 40 prosent, men er nå redusert til det halve. Dermed blir løftet større enn det var forrige gang. Hvis bøndenes inntekter også i fortsettelsen følger lønnsnivået i samfunnet for øvrig, slik landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) har tatt til orde for, kan det virkelig bli historisk. Da Stortinget skulle behandle forslaget om å tette inntektsgapet for tre år siden, oppsto den besynderlige situasjonen at det ble stemt ned av en uhellig allianse av SV, KrF, MDG, Høyre, Frp og Venstre.
Sjansen er stor for sosialdemokratiske statsministre i både Norge, Sverige og Danmark
Forgangne tider er det eneste vi har å sammenlikne med.
Venstresida bør absolutt snakke til «følelsene», men da må den også ha noe å si
Tilbakeslag
I forrige stortingsperiode angrep Høyre frenetisk den daværende Ap/Sp-regjeringen for ikke å satse stort nok og raskt nok på havvind. Nå har pipa fått en annen lyd. Høyre fikk i går flertall i Stortinget for å igangsette en ekstern «kvalitetssikring» og «samfunnsøkonomisk analyse» av havvindprosjektet på Utsira – til tross for at selskapene allerede har fått tildelt areal og er i full gang med prosjekteringen. Utsira Nord Havvind DA, som eies av Equinor og Vårgrønn (Eni og Hitecvision), planlegger for et anlegg med 35 flytende havvindturbiner, med en årlig produksjon på 2 TWh. Utbyggingen av flytende havvind er en stor industriell satsing der Norge har noen åpenbare fordeler. Oljeleverandørindustrien har alle forutsetninger for å bygge installasjoner for flytende havvind. Teknologien som kreves, er mye av den samme som er brukt på flytende oljeplattformer.
EU vil i økende grad ha direkte utøvende myndighet i Norge.
En blindgate
