Siste trend i Utdannings-Norge er såkalt veiledet lek. Dreier det seg ikke om vanlig lek, som kjennetegnes med at den styres av barna selv og ikke har noe formål utover den fantasifulle gleden lek innebærer. Veiledet lek, derimot, er styrt av ansatte i en barnehage eller på et lavt klassetrinn, som gjennom bruk av materialer eller rekvisitter aktiviserer barn for å fremme læring. I fjor satte regjeringen ned en ekspertgruppe for å se på hvordan barnehager, skoler og SFO kan utjevne forskjeller. Tydeligvis var ingen som har jobbet i barnehage, SFO eller skole å regne som eksperter, for ingen med erfaring fra sektoren var representert i utvalget.
Nei, ekte eksperter er forskere. Og blant forskerne i utvalget har én veiledet lek som spesialområde, som Solveig G. Sandelson i Stavanger Aftenblad tidligere har påpekt. Da er det kanskje ikke så overraskende at nettopp veiledet lek var sentralt i fire av ekspertgruppas seks anbefalte tiltak. Som vi skrev i går, mener forskerne på veiledet lek at de kan vise til kvantifiserbare resultater. Et større forskningsprosjekt mener å kunne påvise en viss økning i matteevner hos barn som har deltatt i veiledet i lek. Så antar forskerne at det vil føre til bedre matteferdigheter seinere i livsløpet og anslår av det vil gi 1700 kroner i ekstra årlig inntekt for disse barna. Til sammen gir det en livsløpsgevinst etter endt arbeidsliv på 40.000 kroner, er forskningens konklusjon.
Slike regnestykker reduserer mennesket til en simpel beholder, hvor det som puttes inn, skal gi monetær gevinst i andre enden. Det er dypt bekymringsfullt at et så reduksjonistisk syn på menneskelig utvikling har fått fotfeste i utformingen av norsk utdanningspolitikk. Innføring av tiårig skole ga ikke bedre skoleresultater, og likevel lever ideen videre om at mer og tidligere terping og testing er veien å gå – nå også i barnehagen. Skolepolitikerne må se forbi tåpelige regnestykker, som gjetter på framtidas inntekter. I stedet trenger vi en mer helhetlig tilnærming, utformet av pedagoger med erfaring, omsorg og respekt for barns naturlige modning. Det er en tid for alt.