I et innlegg i gårsdagens avis skriver finansminister Trygve Slagsvold Vedum om hva regjeringen har gjort for å komme seg gjennom de siste årenes ruskete økonomiske tider. Geopolitisk uro, krig, sterk tilstrømning av flyktninger og høy prisvekst gjorde at Vedum fryktet Norge ville gå inn i en dyp økonomisk krise. «Historisk har perioder med høy prisvekst ført med seg høy arbeidsledighet», skriver han. Målet til regjeringen var å unngå situasjonen på 1990-tallet, med gjeldsproblemer så store at folk måtte selge hjemmet sitt med tap. Derfor la regjeringen en plan for å ta Norge gjennom en krevende periode samtidig som hverdagsøkonomien var trygg for de fleste. Konkrete tiltak for folk var strømstøtte, penger ble hentet gjennom grunnrenteskatt på oppdrett og vindkraft, og besparelsen tatt ut i utsettelse av flere offentlige byggeprosjekter.
Fortellingen fra landets finansminister gir et godt innblikk i regjeringens tenkning og hva de er stolte av. Samtidig er det påfallende hvor lite feste regjeringens fortelling har i norsk offentlighet i dag. Til tross for at ledigheten er lav, er de høye rentene og matprisene fortsatt en stor, daglig utfordring for mange. For dem hjelper det lite at Vedum sier det kunne vært verre. Finansministeren skriver også at det de siste to årene har blitt etablert 6000 nye bedrifter i måneden, og næringslivet går svært godt. Likevel er den dominerende fortellingen i norske medier at formuesskatten ødelegger for norsk eierskap, og det er omtrent daglig en gründer eller bedriftseier langs Norskekysten som låner ansiktet sitt til en sak om hvor lite næringsvennlig regjeringen er. Høyres yndlingsfortelling har uendelig mer gjennomslag enn regjeringens. Dessuten brukes fortsatt mye spillvarme på saker om habilitet og masterjuks, som kleber som fluepapir til regjeringen, mens Høyre-leder Erna Solberg glir glatt forbi.
«Nå så ser prognosene bedre ut», skriver Vedum og håper på medvind. Men får ikke regjeringen gehør for sin fortelling snart, blir tida rundt kongens bord kortvarig. For motkreftene i både Sveits og i norske styrerom er fullmobilisert.