I starten av koronapandemien brukte den tyske virologen Christian Drosten begrepet forebyggingsparadokset om et stadium i pandemibekjempelsen hvor strategien for å slå smitten ned er så effektiv at tiltakene oppleves overflødige. Da bildene fra Nord-Italia preget nyhetene vinteren for to år siden, utløste det stor villighet til å innføre strenge tiltak for å unngå å havne i samme situasjon. Siden har samfunnet gjennomgått en rekke faser, med optimistiske gjenåpninger og nye nedstengninger. Begrunnelsene for strenge tiltak har variert. I begynnelsen skulle vi hindre smitte av et virus ingen var beskyttet mot. I dag er situasjonen en annen. Mange er vaksinert og har god beskyttelse mot covid-19.