Leder

Vi trenger forandring

Ytre høyre-partier får stadig sterkere oppslutning i den vestlige verden, ikke minst blant yngre menn. Selv om de ulike partiene har nasjonale særtrekk, har de det til felles at de framstår lite systemtro og iblant også direkte revolusjonære. De ønsker å kaste om på alt fra handelssystemer, internasjonale allianser, skattesystemer og kulturinstitusjoner. I møte med store politiske skifter kan det føles trygt å slutte opp om det bestående, men nettopp det blir skjebnesvangert. Det som gjelder, er snarere å ikke la ytre høyre ta eierskap til kampen for en annen verden.

«Et godt, like­verdig og rettferdig samfunn er best for alle.»

For det er klart vi trenger forandring! Tida vi lever i, preges av stor opphoping av formuer på få hender. Velstanden og veksten folk ble lovet at skulle følge av globaliseringen, var ikke alle forunt. I land etter land øker de økonomiske forskjellene. Teknologiske nyvinninger anvendes på å utarme rettighetene til arbeidsfolk, gjennom app-arbeid og omforming av det som en gang var trygge arbeidsplasser til løsarbeid. Verdens største selskaper har tilgang til informasjon om våre mest intime preferanser og interesser, som de gladelig selger videre til høyeste tilbyder. Børsene stiger, mens lønningene stagnerer eller faller. Folkerett henvises til når det passer de mektige, men settes til side når den strider mot egne interesser. De mektigste og de rikeste finner sammen, og de kontrollerer informasjonsflyt, pengesystemer og enorme våpenarsenaler. Det er klart vi må kjempe for forandring!

Vi må ganske enkelt se for oss hva slags samfunn vi vil ha, og så må vi arbeide for å skape det. Et godt, likeverdig og rettferdig samfunn er best for alle. Da må vi ikke lime oss til framskrivinger som tilsier at distrikter ufravikelig vil avvikles, eller lures til å tro at vi ikke kan kreve at teknologi skal formes med menneskets beste for øye. Det krever radikale endringer, og de kan vi ikke la ytterliggående høyrepartier eller tekmilliardærer ha enerett på. Vi må kreve anstendighet, økonomisk fordeling og gode liv for vanlige mennesker. Det er radikale tanker i en verden som i dag spinner i en helt annen retning.

Leder

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.

En farlig vending

«Vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen», sa folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til Klassekampen i går. Hun viser ikke bare til bomber og missiler brukt i krigen mellom Iran og Israel og USA, men også til de øvrige problemene krigen skaper. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Den rammer også produksjon av gjødsel, som påvirker verdens matproduksjon ganske direkte. Dessuten peker Hellestveit på et særlig farlig tilleggselement: at alle verdens atomvåpenmakter nå på en eller annen måte er involvert i konflikten. Paradoksalt nok har dessuten en konflikt som blant annet dreier seg om Irans evne til å utvikle atomvåpen, ført til diskusjoner i en rekke land om å tilslutte seg atommakter og øke atomarsenaler, stikk i strid med avtaler om ikke-spredning. Ifølge Norsar-forsker og ekspert på atomvåpen Kjølv Egeland var det nedrustningsavtalene på 1980-tallet som «var den kalde krigens slutt».