Leder

Vi trenger forandring

Ytre høyre-partier får stadig sterkere oppslutning i den vestlige verden, ikke minst blant yngre menn. Selv om de ulike partiene har nasjonale særtrekk, har de det til felles at de framstår lite systemtro og iblant også direkte revolusjonære. De ønsker å kaste om på alt fra handelssystemer, internasjonale allianser, skattesystemer og kulturinstitusjoner. I møte med store politiske skifter kan det føles trygt å slutte opp om det bestående, men nettopp det blir skjebnesvangert. Det som gjelder, er snarere å ikke la ytre høyre ta eierskap til kampen for en annen verden.

«Et godt, like­verdig og rettferdig samfunn er best for alle.»

For det er klart vi trenger forandring! Tida vi lever i, preges av stor opphoping av formuer på få hender. Velstanden og veksten folk ble lovet at skulle følge av globaliseringen, var ikke alle forunt. I land etter land øker de økonomiske forskjellene. Teknologiske nyvinninger anvendes på å utarme rettighetene til arbeidsfolk, gjennom app-arbeid og omforming av det som en gang var trygge arbeidsplasser til løsarbeid. Verdens største selskaper har tilgang til informasjon om våre mest intime preferanser og interesser, som de gladelig selger videre til høyeste tilbyder. Børsene stiger, mens lønningene stagnerer eller faller. Folkerett henvises til når det passer de mektige, men settes til side når den strider mot egne interesser. De mektigste og de rikeste finner sammen, og de kontrollerer informasjonsflyt, pengesystemer og enorme våpenarsenaler. Det er klart vi må kjempe for forandring!

Vi må ganske enkelt se for oss hva slags samfunn vi vil ha, og så må vi arbeide for å skape det. Et godt, likeverdig og rettferdig samfunn er best for alle. Da må vi ikke lime oss til framskrivinger som tilsier at distrikter ufravikelig vil avvikles, eller lures til å tro at vi ikke kan kreve at teknologi skal formes med menneskets beste for øye. Det krever radikale endringer, og de kan vi ikke la ytterliggående høyrepartier eller tekmilliardærer ha enerett på. Vi må kreve anstendighet, økonomisk fordeling og gode liv for vanlige mennesker. Det er radikale tanker i en verden som i dag spinner i en helt annen retning.

Leder

Faneflukt

I valgkampen før forrige stortingsvalg gikk Ap ut mot høyresidas ønsker om å kutte kraftig i skattenivået. Partiets finanspolitiske talsperson Tuva Moflag argumenterte blant annet for at kraftige skattekutt var uansvarlig i en situasjon der utgiftene til velferdsstaten kom til å øke, blant annet på grunn av flere eldre. Nå har pipa fått en annen lyd. Aps mål er nå å få i stand et skatteforlik med høyresida, og premisset er klart: Det vil bety lavere samlet skattenivå. Det man nå er uenige om, er hvilke skatter og hvor mye de skal kuttes. Moflag har uttalt til NRK at Ap særlig ønsker å kutte i inntektsskatten, og hun får lovord fra Høyre, mens Frp har gjort det klart at de også krever skattekutt for næringslivet. Også til venstre øker iveren for skattekutt.

Lærdom fra slagmarka

Helikoptrene som tar av fra taket på den amerikanske ambassaden i Saigon i april 1975. Afghanerne som klamrer seg til militærfly på rullebanen i Kabul i august 2021. Bildene av hvordan USA har avsluttet sine kriger har blitt stående som kraftfulle påminnelser om hvor impotent verdens mektigste militærmakt har vist seg når den har forsøkt å forme verden i sitt bilde, og hvor lite hold det var i alle løftene de ga på veien. Det vekker mindre oppmerksomhet når USA denne uka trekker ut sine siste tropper ut av Irak, men lærdommen burde være akkurat den samme. USA invaderte Irak i 2003 og fjernet diktatoren Saddam Hussein fra makta. Istedenfor den friheten de ble lovet, fikk irakerne en langvarig okkupasjon og brutal sekterisk borgerkrig. Barack Obama forsøkte å avslutte dette sorgens kapittel allerede i 2011, men de amerikanske soldatene vendte tilbake få år seinere for å bekjempe terrorgruppa IS, som vokste fram som en direkte konsekvens av det kaoset USA hadde etterlatt seg.

Nytale fra krigs­hau­ker

Det er vanskelig ikke å tenke på George Orwells dystopiske roman «1984» når man denne uka hørte USAs president Donald Trump tale til FNs generalforsamling. Orwells begrep nytale beskriver en autoritær omskriving av språket, fulgt av en stadig forandring av historiske fakta for å tilpasse dem de rådende herskeres behov. Trumps siste dille er å omdøpe kunstig intelligens til superintelligens. Han mener det er langt mer presist, ettersom kunstig intelligens ikke er kunstig, men amazing. Derfor har han beordret at alle amerikanske dokumenter framover skal bruke det nye begrepet. Den tåpelige ideen er typisk for Trump, som på sedvanlig vis blander flåsete ideer, selvskryt og trusler om sivilisasjonsutslettelse når han plaprer i vei fra talerstoler.