Leder

Vi trenger forandring

Ytre høyre-partier får stadig sterkere oppslutning i den vestlige verden, ikke minst blant yngre menn. Selv om de ulike partiene har nasjonale særtrekk, har de det til felles at de framstår lite systemtro og iblant også direkte revolusjonære. De ønsker å kaste om på alt fra handelssystemer, internasjonale allianser, skattesystemer og kulturinstitusjoner. I møte med store politiske skifter kan det føles trygt å slutte opp om det bestående, men nettopp det blir skjebnesvangert. Det som gjelder, er snarere å ikke la ytre høyre ta eierskap til kampen for en annen verden.

«Et godt, like­verdig og rettferdig samfunn er best for alle.»

For det er klart vi trenger forandring! Tida vi lever i, preges av stor opphoping av formuer på få hender. Velstanden og veksten folk ble lovet at skulle følge av globaliseringen, var ikke alle forunt. I land etter land øker de økonomiske forskjellene. Teknologiske nyvinninger anvendes på å utarme rettighetene til arbeidsfolk, gjennom app-arbeid og omforming av det som en gang var trygge arbeidsplasser til løsarbeid. Verdens største selskaper har tilgang til informasjon om våre mest intime preferanser og interesser, som de gladelig selger videre til høyeste tilbyder. Børsene stiger, mens lønningene stagnerer eller faller. Folkerett henvises til når det passer de mektige, men settes til side når den strider mot egne interesser. De mektigste og de rikeste finner sammen, og de kontrollerer informasjonsflyt, pengesystemer og enorme våpenarsenaler. Det er klart vi må kjempe for forandring!

Vi må ganske enkelt se for oss hva slags samfunn vi vil ha, og så må vi arbeide for å skape det. Et godt, likeverdig og rettferdig samfunn er best for alle. Da må vi ikke lime oss til framskrivinger som tilsier at distrikter ufravikelig vil avvikles, eller lures til å tro at vi ikke kan kreve at teknologi skal formes med menneskets beste for øye. Det krever radikale endringer, og de kan vi ikke la ytterliggående høyrepartier eller tekmilliardærer ha enerett på. Vi må kreve anstendighet, økonomisk fordeling og gode liv for vanlige mennesker. Det er radikale tanker i en verden som i dag spinner i en helt annen retning.

Leder

Et politisk framskritt

I går stilte representanter for alle de rødgrønne partiene sammen på pressekonferanse for å legge fram et felles forslag til tannhelsereform. Det er første gang alle fem står sammen bak et velferdsløft. Riktignok har partiene fått gjennom saker i budsjettforhandlinger, men slike seire utgjør sjelden store reformer. Da handler det snarere om å flytte noen millioner rundt på statsbudsjettet. Derfor er det verdt å merke seg enigheten om tannhelsereformen, for den peker mot en ny arbeidsform mellom de røde og grønne partiene, hvor de kan finne sammen om større reformer også utenom de seine nattetimene med budsjettforhandlinger. Målet med reformen er at alle i Norge skal få rett til nødvendig tannhelsehjelp. Makstaket for egenbetaling skal være 25 prosent av det behandlingen koster, og tannregulering skal inngå.

Lydbok­krigen

«En kapitalist slår mange andre i hjel», skrev i Karl Marx i «Kapitalen». Slik er det også i kultur- og mediefeltet: De store selskapene blir stadig større, og mindre, uavhengige aktører må før eller siden velge mellom å bli slukt eller gå under. For bokbransjens del bremses tendensen til global monopolisering av at selve kjernevirksomheten – utgivelsen av ny litteratur – skjer på de respektive nasjonalspråkene. Men når stadig flere leser bøker på engelsk, og papirboka taper terreng til «sekundærformater» som e-bok og lydbok, blir nye markeder åpnet for de transnasjonale konsernene. Det ferskeste eksempelet er Spotifys norske lydboksatsing. Lenge trodde man at strømmegiganten ville ligge unna Norge, fordi norske lydbøker må være i salg i ett år før de kan legges inn i strømmetjenestene. I tillegg har forfatterne klart å forhandle fram et honorar på minst 11 kroner per lytting.

Slaget står i Ap

Gjedrem-utvalget, finansminister Jens Stoltenbergs bestillingsverk, foreslår å endre den etiske forvaltingen av Oljefondet. Etikkrådet skal ikke lenger kunne utestenge selskaper, det åpnes for økt hemmelighold, og fondet skal bli del av norsk alliansepolitikk. Dessuten ønsker utvalget at fondet kan investere i atomvåpen, i hvert fall i de atomvåpnene som produseres av Nato-land. Utvalgets forslag møter kritikk fra flere hold, men får støtte hos jerntriangelet i norsk presse: VG, Dagens Næringsliv og Aftenposten. VG mener forslagene utgjør «riktig vei for Oljefondet». Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B.