Leder

Vi trenger forandring

Ytre høyre-partier får stadig sterkere oppslutning i den vestlige verden, ikke minst blant yngre menn. Selv om de ulike partiene har nasjonale særtrekk, har de det til felles at de framstår lite systemtro og iblant også direkte revolusjonære. De ønsker å kaste om på alt fra handelssystemer, internasjonale allianser, skattesystemer og kulturinstitusjoner. I møte med store politiske skifter kan det føles trygt å slutte opp om det bestående, men nettopp det blir skjebnesvangert. Det som gjelder, er snarere å ikke la ytre høyre ta eierskap til kampen for en annen verden.

«Et godt, like­verdig og rettferdig samfunn er best for alle.»

For det er klart vi trenger forandring! Tida vi lever i, preges av stor opphoping av formuer på få hender. Velstanden og veksten folk ble lovet at skulle følge av globaliseringen, var ikke alle forunt. I land etter land øker de økonomiske forskjellene. Teknologiske nyvinninger anvendes på å utarme rettighetene til arbeidsfolk, gjennom app-arbeid og omforming av det som en gang var trygge arbeidsplasser til løsarbeid. Verdens største selskaper har tilgang til informasjon om våre mest intime preferanser og interesser, som de gladelig selger videre til høyeste tilbyder. Børsene stiger, mens lønningene stagnerer eller faller. Folkerett henvises til når det passer de mektige, men settes til side når den strider mot egne interesser. De mektigste og de rikeste finner sammen, og de kontrollerer informasjonsflyt, pengesystemer og enorme våpenarsenaler. Det er klart vi må kjempe for forandring!

Vi må ganske enkelt se for oss hva slags samfunn vi vil ha, og så må vi arbeide for å skape det. Et godt, likeverdig og rettferdig samfunn er best for alle. Da må vi ikke lime oss til framskrivinger som tilsier at distrikter ufravikelig vil avvikles, eller lures til å tro at vi ikke kan kreve at teknologi skal formes med menneskets beste for øye. Det krever radikale endringer, og de kan vi ikke la ytterliggående høyrepartier eller tekmilliardærer ha enerett på. Vi må kreve anstendighet, økonomisk fordeling og gode liv for vanlige mennesker. Det er radikale tanker i en verden som i dag spinner i en helt annen retning.

Leder

Uverdige kutt for uføre

Kutt i uføretrygda under rusbehandling tvinger mange uføre til å avslutte behandlingen før den er ferdig, meldte NRK i helga. Kanalen intervjuet uføre Kjell Robin (36), som to ganger har gått i behandling for å få kontroll over alkoholproblemene. Begge ganger har han avsluttet behandlingen på grunn av økonomiske problemer. Årsaken er at Nav kutter uføretrygda til pasienter i rusbehandling til en brøkdel når behandling på institusjon trekker ut i tid. Måneden pasientene legges inn, og de tre påfølgende månedene, får de full uføretrygd. Deretter kuttes trygda med svimlende 86 prosent.

Det store vi

«Jeg? Nei. Ikke jeg. Vi! – Det store vi.» Ordene som avslutter Helge Krogs skuespill fra 1917 med nettopp den tittelen, ligger nå som et teppe av konfetti over landet. Etter 28 år har Norges herre­landslag igjen slått Brasil 2–1 i VM i fotball, og den nasjonale euforien vil ingen ende ta. Det store vi er åpent for alle. Det var akkurat sånn det skulle skje. Det var meningen at Patrick Berg skulle lempe inn et mål to og et halvt minutt inn i kampen og få det annullert – så Norge skulle få kjenne på at det var mulig å skåre mot Brasil.

Frp mot nye høyder

Det fantes lenge en seiglivet myte om at Høyre alltid ville være det ledende partiet på borgerlig side i Norge. Frp kunne snike seg forbi på målingene, ble det sagt, men det var en anomali. Når det politiske systemet befant seg i likevekt, ville Høyre alltid være suverent. I dag kan ingen lenger akseptere den historiefortellingen. I tre av de siste seks stortingvalgene har Frp blitt største parti på blå side, og på målingene er Sylvi Listhaug & Co. dobbelt så store som lillebror Høyre.