Leder

En forspilt sjanse

I Danmark får statsministerens nyttårstale minutt for minutt-dekning. Opposisjonpolikere gir sin dom over statsministerens oppsummering av verdenssituasjonen og politiske prioriteringer, mens kommentatorer løpende vurderer innhold og framføring. Like mye oppmerksomhet får ikke den norske statsministerens nyttårstale. Det er synd, for talen er en unik mulighet til å nå ut til det norske folk. Ser vi tilbake på tidligere nyttårstaler, har statsministre ofte brukt anledningen til å fortelle i hvilken retning de vil ta Norge. La oss derfor gjøre som danskene og spørre: Hvor vil statsminister Jonas Gahr Støre?

«En nyttårstale full av floskler og gode intensjoner.»

Det er jammen ikke godt å si. Støre starter talen med en fortelling om de første norske utvandrerne til Amerika, men metaforen kommer aldri i havn. Han er mest konkret når han nevner at gutter sliter i skolen og tar til orde for mindre skjermbruk og større lærerautoritet. Støre lanserer også et løft for unge som har falt utenfor, men uten at det framgår hvordan det skal gå til. Støre lover også å gjøre det han kan for at Norge skal være et trygt land i en stadig mer utrygg verden. Statsministeren framstår dessverre direkte nedlatende når han berømmer ungdom som kjemper for samiske rettigheter og lokalskolen for deres engasjement: «Takk! – For at dere investerer i noe som er større enn dere selv», som han sier, uten å nevne at ungdommen gikk tapende ut av kamp på hans vakt.

Jonas Gahr Støres politiske framtid er usikker. Arbeiderpartiet sliter på målingene, og partiets sersjantkorps diskuterer hans etterfølger. Nyttårstalen var en mulighet for å vise fram et kraftfullt politisk prosjekt. Støre kunne klargjort grunnverdiene regjeringen styrer etter og vist hva den har oppnådd. Han kunne engasjert oss alle i arbeidet som gjenstår. Den britiske Labour-lederen Keir Starmer framførte til sammenlikning sin nyttårstale med oppbrettede skjorteermer og programerklæringen «Trygghet for arbeidsfolk. Det er formålet med denne regjeringen». I stedet snakket Støre fra et sted hevet over politikken, i en tale full av floskler, løsrevne sitater og gode intensjoner. Nyttårstalen ble en forspilt sjanse for Støre.

Leder

Forslag i bakrus

Fotball-VM er over for Norges del, men debatten om utvidede skjenketider er langt fra avblåst. Før sommeren fikk Arbeiderpartiet, med støtte fra de borgerlige partiene – minus KrF – støtte til en midlertidig endring av alkoholloven. Slik kunne kommunene selv velge om de ville tillatte skjenking etter klokka 03.00 i perioden VM pågår. Formålet var å tillate alkoholsalg under Norges kamper. Motstanderne i KrF, MDG, SV og Rødt pekte på hensynet til nattero, politiressurser, barn og unge, faren for mer vold og skadevirkningene av alkohol. En annen bekymring, som blant annet ble løftet fram av Rødts Mímir Kristjánsson, var at VM skulle bli brukt som et påskudd for en større omlegging av norsk alkoholpolitikk. Mens vi venter på den endelige evalueringen av det som må kalles et sosialt eksperiment, sier Venstres gruppeleder i Oslo Haakon Riekeles i et NRK-intervju at myten om at nordmenn ikke kan drikke med måte må legges dø.

Kunnskap

I årevis har ytre høyre fremmet en fortelling om at vitenskapelige funn i realiteten bare er politisk propaganda. Under den udefinerbare merkelappen «kamp mot woke» har alt fra etablert klimaforskning til moderne medisin blitt framstilt som løgner pushet av «globale eliter». Det er en grunnfalsk framstilling. Vitenskap er kunnskap satt i system, og prinsippene er grunnleggende demokratiske og ikke-elitære. Målestokken for hva som er sant, er hva som i fellesskap kan stadfestes og dokumenteres. Historisk har vitenskapen stått i et motsetningsforhold til ulike eliter. Vi vet at vi er i ferd med å endre klimaet på jorda fordi bokstavelig talt tusenvis av forskere over hele kloden har stadfestet det.

Røveri

Få grupper har et så ufortjent romantisk image som pirater. Gjennom alt fra litterære klassikere via Hollywood-filmserier til vår hjemlige Sabeltann har sjørøveri fått en aura av noe spennende, mystisk og ærerikt. Realiteten, både historisk og i dag, er både kjedeligere og kjipere: Sjørøvere er voldelige bander som med trusler om eller faktisk bruk av vold raner til seg midler. Historisk har en del av disse røverbandene vært det man kan kalle selvstendig næringsdrivende, men ofte har de også hatt ryggdekning fra stater, som enten eksplisitt har godkjent virksomheten, eller vendt det blinde øyet til når det har passet seg. Prinsippet om å omsette militær styrke til økonomisk gevinst utspiller seg i disse dager for åpen scene i Midtøsten. Som del av den selvvalgte monumentale fiaskoen USA og Israels krig mot Iran har vært, har USAs president Donald Trump fått en ny idé til hvordan de kan tjene penger på konflikten. Mandag kunngjorde han via sin egen plattform Truth Social at alle som vil gjennom Hormuzstredet nå, vil måtte betale en avgift på 20 prosent av alt gods de transporterer.