I Danmark får statsministerens nyttårstale minutt for minutt-dekning. Opposisjonpolikere gir sin dom over statsministerens oppsummering av verdenssituasjonen og politiske prioriteringer, mens kommentatorer løpende vurderer innhold og framføring. Like mye oppmerksomhet får ikke den norske statsministerens nyttårstale. Det er synd, for talen er en unik mulighet til å nå ut til det norske folk. Ser vi tilbake på tidligere nyttårstaler, har statsministre ofte brukt anledningen til å fortelle i hvilken retning de vil ta Norge. La oss derfor gjøre som danskene og spørre: Hvor vil statsminister Jonas Gahr Støre?
Det er jammen ikke godt å si. Støre starter talen med en fortelling om de første norske utvandrerne til Amerika, men metaforen kommer aldri i havn. Han er mest konkret når han nevner at gutter sliter i skolen og tar til orde for mindre skjermbruk og større lærerautoritet. Støre lanserer også et løft for unge som har falt utenfor, men uten at det framgår hvordan det skal gå til. Støre lover også å gjøre det han kan for at Norge skal være et trygt land i en stadig mer utrygg verden. Statsministeren framstår dessverre direkte nedlatende når han berømmer ungdom som kjemper for samiske rettigheter og lokalskolen for deres engasjement: «Takk! – For at dere investerer i noe som er større enn dere selv», som han sier, uten å nevne at ungdommen gikk tapende ut av kamp på hans vakt.
Jonas Gahr Støres politiske framtid er usikker. Arbeiderpartiet sliter på målingene, og partiets sersjantkorps diskuterer hans etterfølger. Nyttårstalen var en mulighet for å vise fram et kraftfullt politisk prosjekt. Støre kunne klargjort grunnverdiene regjeringen styrer etter og vist hva den har oppnådd. Han kunne engasjert oss alle i arbeidet som gjenstår. Den britiske Labour-lederen Keir Starmer framførte til sammenlikning sin nyttårstale med oppbrettede skjorteermer og programerklæringen «Trygghet for arbeidsfolk. Det er formålet med denne regjeringen». I stedet snakket Støre fra et sted hevet over politikken, i en tale full av floskler, løsrevne sitater og gode intensjoner. Nyttårstalen ble en forspilt sjanse for Støre.