Befolkningsutviklingen i Finnmark var svakt positiv i 2023 på grunn av bosettingen av flyktninger fra Ukraina. Likevel er den generelle befolkningsutviklingen urovekkende, gitt Finnmarks viktige rolle som landets nordligste fylke med grense til Russland. Aldri har andelen finnmarkinger i Norge vært så lav som nå. Staten satset etter krigen tungt på gjenoppbyggingen av fylket, og det er flere særordninger for Finnmark og Nord-Troms, som differensiert arbeidsgiveravgift, lavere skatt og sletting av studielån, men det store grepet mangler.
En egen Finnmarksskatt, der inntektsskatten reduseres fra 22 prosent til 8 prosent, slik det er på Svalbard, vil på en helt annen måte stimulere sysselsetting og bosetting i vårt nordligste fylke. En slik satsing vil koste tre-fire milliarder kroner. Det tilsvarer tre dagers oljeproduksjon fra Barentshavet, sier fylkesordfører Hans-Jacob Bønå (H) til NRK. Han mener det er billig for å få folk til å bo i fylket og sikre beredskapen: «Sørpå kan man se langt etter inntekter 1. januar, 2. januar og 3. januar. Først den 4. kan man begynne å forvente inntekter fra Barentshavet. Men da har man jo 361 dager man kan kose seg med inntektene der sørpå.»
Gjenetableringen av Finnmark som eget fylke har skapt en ny politisk giv. Avisa Ságat skriver at Høyre, som mistet sitt mandat i Finnmark ved forrige stortingsvalg, fikk velfortjent straff etter Solberg-regjeringens gedigne svik, da den pisket fylket inn i et uønsket tvangsekteskap. «Finnmark Høyre valgte den gang rollen som lydig dreng eller løpegutt for Høyre sentralt, i stedet for å slåss for finnmarkingenes sak.» Nå har Finnmark Høyre en mulighet til å gjøre comeback, med en dyktig politisk leder i Hans-Jacob Bønå fra Vadsø, skriver avisa. Bønå leder en samarbeidskoalisjon med Sp, Nordkalottfolket, Frp, Venstre, INP og KrF, men har hele fylkestinget bak seg i skatteutredningen. Alt bør derfor ligge til rette for en tverrpolitisk enighet om en Finnmarksskatt, som varig vil kunne endre befolkningsutviklingen i vårt nordligste fylke. I en tid der overskriftene preges av skatteflukten til Sveits, ville en slik skatt kunne få flyttestrømmen til å gå den andre veien – mot nord.