Leder

Snu flytte­strøm­men

Befolkningsutviklingen i Finnmark var svakt positiv i 2023 på grunn av bosettingen av flyktninger fra Ukraina. Likevel er den generelle befolkningsutviklingen urovekkende, gitt Finnmarks viktige rolle som landets nordligste fylke med grense til Russland. Aldri har andelen finnmarkinger i Norge vært så lav som nå. Staten satset etter krigen tungt på gjenoppbyggingen av fylket, og det er flere særordninger for Finnmark og Nord-Troms, som differensiert arbeidsgiveravgift, lavere skatt og sletting av studielån, men det store grepet mangler.

«Gjenoprettelsen av Finnmark har skapt en ny giv.»

En egen Finnmarksskatt, der inntektsskatten reduseres fra 22 prosent til 8 prosent, slik det er på Svalbard, vil på en helt annen måte stimulere sysselsetting og bosetting i vårt nordligste fylke. En slik satsing vil koste tre-fire milliarder kroner. Det tilsvarer tre dagers oljeproduksjon fra Barentshavet, sier fylkesordfører Hans-Jacob Bønå (H) til NRK. Han mener det er billig for å få folk til å bo i fylket og sikre beredskapen: «Sørpå kan man se langt etter inntekter 1. januar, 2. januar og 3. januar. Først den 4. kan man begynne å forvente inntekter fra Barentshavet. Men da har man jo 361 dager man kan kose seg med inntektene der sørpå.»

Gjenetableringen av Finnmark som eget fylke har skapt en ny politisk giv. Avisa Ságat skriver at Høyre, som mistet sitt mandat i Finnmark ved forrige stortingsvalg, fikk velfortjent straff etter Solberg-regjeringens gedigne svik, da den pisket fylket inn i et uønsket tvangsekteskap. «Finnmark Høyre valgte den gang rollen som lydig dreng eller løpegutt for Høyre sentralt, i stedet for å slåss for finnmarkingenes sak.» Nå har Finnmark Høyre en mulighet til å gjøre comeback, med en dyktig politisk leder i Hans-Jacob Bønå fra Vadsø, skriver avisa. Bønå leder en samarbeidskoalisjon med Sp, Nordkalottfolket, Frp, Venstre, INP og KrF, men har hele fylkestinget bak seg i skatteutredningen. Alt bør derfor ligge til rette for en tverrpolitisk enighet om en Finnmarksskatt, som varig vil kunne endre befolkningsutviklingen i vårt nordligste fylke. I en tid der overskriftene preges av skatteflukten til Sveits, ville en slik skatt kunne få flyttestrømmen til å gå den andre veien – mot nord.

Leder

Politisk teater

«Wir schaffen das!» – «Dette klarer vi!» Slik lød Angela Merkels respons på flyktningkrisa i 2015, da nærmere én million mennesker krysset Middelhavet fra Nord-Afrika og Midtøsten. Elleve år seinere er det ikke mye igjen av den europeiske stå-på-viljen. Dét ble tydelig da rundt 60.000 afrikanske migranter før helga kom svømmende inn i den spanske enklaven Ceuta. I stedet for å stramme opp Marokko, som etter alt å dømme har tilrettelagt for folkevandringen, valgte Europas ledere å rotte seg sammen mot Spania og landets liberale innvandringspolitikk. I et åpent brev undertegnet av 22 regjeringssjefer i EU blir kaoset i Ceuta satt i sammenheng med Spanias planer om å gi amnesti til papirløse innvandrere. Bildene fra Ceuta var dramatiske, men realiteten er at spanske myndigheter relativt raskt fikk kontroll på situasjonen. Allerede fredag ettermiddag meldte regjeringen at 48.000 av migrantene hadde returnert til Marokko.

Uholdbart

Den israelske avisa Haaretz rapporterer om utbredt palestinsk frykt og fortvilelse etter de siste ukers voldelige sammenstøt på den okkuperte Vestbredden. Israels forsvarsminister har beordret hæren til å ta kontroll over nok en flyktningleir i området, samtidig som de daglige angrepene fra bosettere fortsetter. Da den israelske hæren gikk inn i tre leire i området i januar, jevnet de hus med jorda og ødela infrastruktur. Titusener ble hjemløse. En beboer i en leir sier til Haaretz at de ikke aner hvor de skal huse palestinerne som nå mister hjemmene sine. En annen fortviler fordi verdenssamfunnet ikke følger opp sine fordømmelser, slik at israelske myndigheter ser at de slipper unna med å ta over stadig mer av Vestbredden. Sannheten er dessverre at det også skorter på fordømmelser, med unntak av de faste menneskerettsorganisasjonene og en enslig uttalelse fra Canada.

Kampen er ikke over

I går holdt AUF-leder Gaute Skjervø åpningstalen på årets Utøyafestival, som organisasjonens sommerleir nå blir kalt. Skjervø, som går av i oktober, vil bli den siste AUF-lederen som opplevde terroren på Utøya for 15 år siden. Den erfaringen snakket han om i en sterk og rørende episode i NRK-programmet «Sommer i P2» på årsdagen forrige uke. I talen til sommerleirungdommene i går snakket han om de 69 som ble drept på Utøya i 2011. «De er borte. Stjålet fra oss av en høyreekstrem terrorist.