Leder

Snu flytte­strøm­men

Befolkningsutviklingen i Finnmark var svakt positiv i 2023 på grunn av bosettingen av flyktninger fra Ukraina. Likevel er den generelle befolkningsutviklingen urovekkende, gitt Finnmarks viktige rolle som landets nordligste fylke med grense til Russland. Aldri har andelen finnmarkinger i Norge vært så lav som nå. Staten satset etter krigen tungt på gjenoppbyggingen av fylket, og det er flere særordninger for Finnmark og Nord-Troms, som differensiert arbeidsgiveravgift, lavere skatt og sletting av studielån, men det store grepet mangler.

«Gjenoprettelsen av Finnmark har skapt en ny giv.»

En egen Finnmarksskatt, der inntektsskatten reduseres fra 22 prosent til 8 prosent, slik det er på Svalbard, vil på en helt annen måte stimulere sysselsetting og bosetting i vårt nordligste fylke. En slik satsing vil koste tre-fire milliarder kroner. Det tilsvarer tre dagers oljeproduksjon fra Barentshavet, sier fylkesordfører Hans-Jacob Bønå (H) til NRK. Han mener det er billig for å få folk til å bo i fylket og sikre beredskapen: «Sørpå kan man se langt etter inntekter 1. januar, 2. januar og 3. januar. Først den 4. kan man begynne å forvente inntekter fra Barentshavet. Men da har man jo 361 dager man kan kose seg med inntektene der sørpå.»

Gjenetableringen av Finnmark som eget fylke har skapt en ny politisk giv. Avisa Ságat skriver at Høyre, som mistet sitt mandat i Finnmark ved forrige stortingsvalg, fikk velfortjent straff etter Solberg-regjeringens gedigne svik, da den pisket fylket inn i et uønsket tvangsekteskap. «Finnmark Høyre valgte den gang rollen som lydig dreng eller løpegutt for Høyre sentralt, i stedet for å slåss for finnmarkingenes sak.» Nå har Finnmark Høyre en mulighet til å gjøre comeback, med en dyktig politisk leder i Hans-Jacob Bønå fra Vadsø, skriver avisa. Bønå leder en samarbeidskoalisjon med Sp, Nordkalottfolket, Frp, Venstre, INP og KrF, men har hele fylkestinget bak seg i skatteutredningen. Alt bør derfor ligge til rette for en tverrpolitisk enighet om en Finnmarksskatt, som varig vil kunne endre befolkningsutviklingen i vårt nordligste fylke. I en tid der overskriftene preges av skatteflukten til Sveits, ville en slik skatt kunne få flyttestrømmen til å gå den andre veien – mot nord.

Leder

Det sitter i kulturen

For første gang ligger Norge under OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag i Pisa-undersøkelsen. Rundt en tredel av elevene presterer på de laveste mestringsnivåene. Estland har derimot overtatt som en skolepolitisk suksesshistorie etter Finland, som nå gjør det dårligere. Estland ligger på toppen i Europa i naturfag og matte og er nest best i lesing etter Irland, selv om leseevnen til estiske elever også har en fallende tendens. Når noen land lykkes, er det lett å lete etter ting de gjør, som vi kan kopiere. Men å hente konkrete ting direkte fra et land til et annet i den tro at det skal gjøre underverker, er en komplisert affære. Det sies for eksempel at stor lærerautonomi er oppskriften på den estiske suksessen, men da underslås det gjerne at det nasjonale rammeverket også er sterkt.

Hamskiftet

Tidligere utenriks- og bistandsministre har denne uka vært innkalt til Stortingets kontrollkomité til høring om utenrikstjenesten i kjølvannet av Epstein-avsløringene. Ingen av ministrene, enten de kom fra Ap, KrF, SV eller Høyre, har hatt interesse av å si noe kritisk om kulturen. Det ville også ha rammet dem selv. Flere av dem har også gått ut og inn av verv i stiftelser som har fått støtte over bistandsbudsjettet. Epstein-filene og andre avsløringer har satt søkelyset på Terje Rød-Larsens sentrale rolle i det internasjonale freds­jetsettet, samtidig som det er blottlagt hvordan enkelte norske politikere har latt seg involvere i smøringskulturen. Viktigere er likevel avdekkingen av hvordan hele det norske freds- og konfliktbidraget endret fullstendig karakter etter Oslo-avtalen i 1993 og 1995. Daværende statssekretær Jan Egeland har vært kritisk til at man forlot tradisjonen med å bruke norske forskningsmiljøer og frivillige organisasjoner, for i stedet å satse massivt på amerikanske og internasjonale tenketanker og stiftelser.

Sleper beina etter seg

Myndighetene har gjentatte ganger forsvart datasenterutbyggingen med økende behov for datakraft i Norge. I regjeringens datasenterstrategi heter det at sentrene skal bidra til styrke den norske beredskapen. Men det er overhodet ikke det som skjer. En ny rapport fra det regjeringsoppnevnte Teknologirådet, som gir råd til Stortinget og øvrige myndigheter, viser at 90 prosent av datasenterkapasiteten er utenlandsk eid. Strømmen som brukes av et datasenter i Norge, kan være fullt ut disponert av en utenlandsk kunde og dermed være utilgjengelig for norske behov i en krise. Leder for Teknologirådet Sverre Gotaas sier til NRK at problemet med dagens tildelingssystem er at det ikke skiller mellom hvem som får bygge. «Her stilles alle likt i nettkøen, enten det er Google, Tiktok eller et datasenter som er helt sentralt for helsedata», sier Gotaas.