Leder

Snu flytte­strøm­men

Befolkningsutviklingen i Finnmark var svakt positiv i 2023 på grunn av bosettingen av flyktninger fra Ukraina. Likevel er den generelle befolkningsutviklingen urovekkende, gitt Finnmarks viktige rolle som landets nordligste fylke med grense til Russland. Aldri har andelen finnmarkinger i Norge vært så lav som nå. Staten satset etter krigen tungt på gjenoppbyggingen av fylket, og det er flere særordninger for Finnmark og Nord-Troms, som differensiert arbeidsgiveravgift, lavere skatt og sletting av studielån, men det store grepet mangler.

«Gjenoprettelsen av Finnmark har skapt en ny giv.»

En egen Finnmarksskatt, der inntektsskatten reduseres fra 22 prosent til 8 prosent, slik det er på Svalbard, vil på en helt annen måte stimulere sysselsetting og bosetting i vårt nordligste fylke. En slik satsing vil koste tre-fire milliarder kroner. Det tilsvarer tre dagers oljeproduksjon fra Barentshavet, sier fylkesordfører Hans-Jacob Bønå (H) til NRK. Han mener det er billig for å få folk til å bo i fylket og sikre beredskapen: «Sørpå kan man se langt etter inntekter 1. januar, 2. januar og 3. januar. Først den 4. kan man begynne å forvente inntekter fra Barentshavet. Men da har man jo 361 dager man kan kose seg med inntektene der sørpå.»

Gjenetableringen av Finnmark som eget fylke har skapt en ny politisk giv. Avisa Ságat skriver at Høyre, som mistet sitt mandat i Finnmark ved forrige stortingsvalg, fikk velfortjent straff etter Solberg-regjeringens gedigne svik, da den pisket fylket inn i et uønsket tvangsekteskap. «Finnmark Høyre valgte den gang rollen som lydig dreng eller løpegutt for Høyre sentralt, i stedet for å slåss for finnmarkingenes sak.» Nå har Finnmark Høyre en mulighet til å gjøre comeback, med en dyktig politisk leder i Hans-Jacob Bønå fra Vadsø, skriver avisa. Bønå leder en samarbeidskoalisjon med Sp, Nordkalottfolket, Frp, Venstre, INP og KrF, men har hele fylkestinget bak seg i skatteutredningen. Alt bør derfor ligge til rette for en tverrpolitisk enighet om en Finnmarksskatt, som varig vil kunne endre befolkningsutviklingen i vårt nordligste fylke. I en tid der overskriftene preges av skatteflukten til Sveits, ville en slik skatt kunne få flyttestrømmen til å gå den andre veien – mot nord.

Leder

Politisk spill

Det ene dataspillet er en variant av «Snake»: En liten dresskledd fyr, som skal forestille «grense-tsar» Tom Homan, jakter på ulovlige immigranter langs Rio Grande. Stakkarene som blir fanget, får på seg håndjern og oransje overaller og må paradere i en lang rekke bak ham. Når «slangen» til slutt krasjer med seg selv eller med en vegg, kommer poengsummen opp: «28 deported!» I et annet spill, basert på klassikeren «Tetris», dreier det seg om å «beskytte grensa mot den kommende horden». I dette tilfellet består «horden» av zombier og romvesener, men selv ikke barn kan gå glipp av poenget: «Fremmede» som vil inn i USA, fortjener ikke bedre enn å få en murblokk i hodet. Arkadespillene, som nå ligger ute på nettsida til Det hvite hus, er et forsøk på å «fortelle historien om presidentens mange bragder på en måte som treffer hver enkelt amerikaner», ifølge Trump-administrasjonen. Det er slett ikke første gang presidenten sprer propaganda via dataspill: Et par dager etter at USA og Israel angrep Iran, la Trumps folk ut en video på X der autentiske bilder fra krigen ble blandet med elementer fra skytespillet «Call of Duty». I fjor høst postet Det hvite hus en video av et raid mot papirløse innvandrere, akkompagnert av kjenningsmelodien og slagordet til «Pokémon» – «Gotta catch ‘em all».

Felles beste

De siste ti årene har det vært 50 ­prosent økning i antall barn som går på en privateid skole, melder NRK. I dag går 5 prosent av alle grunnskoleelever i Norge på en privatskole, og andelen er størst på ungdomstrinnet. På videregående skole går nå hver tiende ungdom på en privatskole. Selv om tallene ennå ikke er store, er trenden urovekkende. En sterk offentlig fellesskole er avhengig av at de aller fleste slutter opp om den. Det er også fornuftig at offentlige penger brukt på skole går til et godt undervisningstilbud og ikke til private formuer.

Råvare­imperialist

At USAs president Donald Trump er ute etter kontroll over forekomster av olje, gass og viktige mineraler, bør ikke overraske noen. Det har han snakket åpent om helt siden før han ble innsatt første gang. Hans kritikk av Irak-krigen handlet for eksempel ikke bare om at det var et meningsløst felttog på andre siden av jorda, men også om at USA ikke tok kontroll over landets oljeressurser i samme slengen. Allerede i 2015 sa han til kanalen ABC at USA burde tatt olja, og at det ikke var å anse som et tyveri engang, men bare kompensasjon for krigføringen. Mens flere av hans ideologiske kampfeller snakket om vanstyret i Venezuela som et politisk problem, var Trump mer rett fram: Han mente nasjonaliseringen av olja, som skjedde flere tiår før Hugo Chávez kom til makta, var å anse som et tyveri. Verdens oljereserver tilhører USA, ifølge Trump. Den enorme oljeavtalen Trump-administrasjonen har inngått med sitt marionettstyre i Venezuela, passer perfekt inn i dette bildet.