I dagene, månedene og årene etter det grufulle høyreekstreme terrorangrepet i Oslo og på Utøya har det blitt mange fortellinger om det som ikke var eller er bra nok. Gjørv-kommisjonen viste oss hvordan det offisielle Norge hadde sviktet, hvordan beredskapen var for dårlig. Støttegruppa for dem som ble rammet av terroren, har om og om igjen vist hvordan støtteapparatet har store hull og mangler. Politiske partier har drøftet hvordan de i for liten grad har motvirket framveksten av voldelig rasisme og konspiratorisk tankegods. Og i det siste har til og med mediene begynt å se svakheter ved hvordan vi taklet terrorens virkninger. Alt dette er viktig og må tas med videre. Men det er en fare for at vi overser ett viktig felt der noe har gått bra – i folkelig organisering.