Pål Hellesnes

Anne Kari Hinna

Anniken C. Mohr

Pernille Ekornrud Grøndal

#fff

De siste årene har dyrtida svidd for mange med lav lønn. Et viktig mål for LO i årets lønnsoppgjør er derfor nettopp å gi et ekstra løft til de som henger etter lønnsmessig. Det mener den trønderske bakeren Erlend Rekkebo trengs.

– Det er trangt for alle nå, også for meg, som har familie. Vi merker det, sier han.

Rekkebo er tillitsvalgt for de ansatte ved Kløverbakeriet AS, som ligger på Flatåsen i Trondheim. De rundt 30 ansatte, som har tariffavtale gjennom LO-forbundet NNN, produserer pallevis med bakervarer for Christian Lykkes Bunnpris-konsern daglig og leverer til hele landet.

Det ble brudd i forhandlingene mellom LO og NHO, og nå er oppgjøret i mekling. Det bruddet gir Rekkebo tommel opp til.

– Jeg tenker at det er positivt at LO i de seinere årene er såpass harde. Vi merker det og setter pris på det, sier han.

De med lav lønn har blitt prioritert i mange lønnsoppgjør, og bakerne er en av gruppene som har blitt prioritert. Like fullt har det blitt flere lavtlønte over tid. Det regjeringsoppnevnte lavlønnsutvalget konkluderte i sin rapport i 2024 med at andelen som tjener mindre enn to tredeler av medianlønn, har økt fra rundt 2 prosent i 1997 til over sju prosent i 2023.

En viktig grunn til det er at lønnsforskjellene i samfunnet har økt, så de som tjener godt, løper fra de lavtlønte. I tariffpolitikken LO vedtok foran årets lønnsoppgjør, slår de fast at det å holde lønnsforskjellene nede gjennom å løfte de med lave lønninger er viktig, ikke bare for de det gjelder, men også for å sikre produktiviteten i samfunnet.

«Det betyr høye generelle tillegg, heving av tariffavtalens minstelønnssatser og egne lavlønnstillegg», skriver de.

Baker ber LO heve lønna

#000

El og IT Forbundet fremmer Markus Hansen som kandidat til LO-ledelsen når deres representant Terje Olsson nå går av etter tolv år.

Hansen har markert seg som en radikal og aktivistisk tillitsmann. Han er leder av Heismontørenes fagforening og var faglig leder av Rødt fra 2017 til 2023.

Til Klassekampen sier Hansen at blir han valgt, vil hjertesaken være å ivareta de tillitsvalgte.

– Tillitsvalgte er den viktigste medlemsfordelen i LO. Vi må bygge opp organisasjonen så vi står bedre rustet til å takle det økende presset på de tillitsvalgte, sier han.

– Er det hardere å være tillitsvalgt nå?

– Definitivt. Det gjelder også i heisbransjen. Arbeidsgiverne har blitt hardere. Det er ikke lenge siden en av våre tillitsvalgte ble forsøkt sparket på dagen. Det er mange som opplever trakassering og psykisk press.

Heismontørenes fagforening har i en årrekke vært blant de mer kampvillige delene av norsk fagbevegelse. Det er en holdning Hansen ser for seg å ta med seg inn i et eventuelt LO-ledelsesverv.

– Vi må være hardere i klypa i LO, sier han.

Vi må bli bedre på å takle det økende presset på de tillitsvalgte.

Heises opp som rød LO-kandidat

Denne uka kom Teknisk beregningsutvalg med oppjusterte anslag for prisveksten. I stedet for 2,5 prosent prisvekst i år, forventer man nå 2,7 prosent. Det har fått en rekke økonomer til å spå at lønnsoppgjøret blir trangere og vanskeligere.

– Slik vi ser det, er det ikke en dramatisk oppjustering. Det har ikke direkte betydning for oppgjøret. Det styrer vi mer etter lønnsevnen og lønnsutviklingen, sier LO-nestleder Steinar Krogstad.

– Ikke? Med høyere prisvekst spises jo mer av lønnstilleggene opp?

– Ja. Men vi holder fast ved at det vi legger til grunn for lønnskravene, er forholdet mellom arbeid og kapital og bedriftenes lønnsevne. Det er selvsagt bedre for medlemmene våre at prisene ikke øker mer, men sånn er det. Vi skal komme ut i pluss uansett.

Heller ikke hos motparten ser de prisvekstanslaget som avgjørende.

– Vi vedtok vår forhandlingsfullmakt forrige torsdag. Der legger vi vekt på at oppgjøret må sikre industriens konkurransekraft, og at det må være tilstrekkelig rom til å hensynta næringsvise og bedriftsvise forhold i de lokale forhandlingene. Prisanslaget tar vi med oss inn i oppgjøret. Det er håndterbart, sier sjeføkonom i NHO Øystein Dørum.

Det har gått godt for eksportindustrien det siste året, blant annet på grunn av lav kronekurs og høy etterspørsel internasjonalt. I NHOs forhandlingsfullmakt peker de på at norsk industris konkurranseevne styrket seg med 0,5 prosent i 2024. Driftsresultatene var gode, på 76 milliarder kroner, og lønnsandelen var på 72 prosent, 9 prosentpoeng under det historiske gjennomsnittet.

Skjeler ikke til prisene

Stadig flere oppdager svakhetene med dagens AFP-ordning. 

 rykket Steffen Handal, leder i Unio, ut med ønske om samling på tvers for å finne ut av en AFP-reform.

Fellesforbundet, som i sin tid skapte AFP-ordningen, hilser debatten velkommen.

– Vi er åpne om styrker og svakheter ved AFP-ordningen, og vil gjerne ha debatt, sier forbundsleder Jørn Eggum.

Samtidig har han noen forutsetninger han mener må ligge til grunn for en AFP-løsning.

– For oss er pensjon og AFP fordelingspolitikk. Vi skal løfte i bunn, og vi skal sikre trygghet og en verdig avgang for alle. Det er situasjonen for de vanlige arbeidstakerne som ligger til grunn, slik det var da folketrygda ble opprettet av Gerhardsen, sier han.

Da Fellesforbundet først forhandlet fram den første AFP-ordningen, var det en tidligpensjonsordning, som skulle sikre muligheten til en verdig utgang av arbeidslivet for slitne arbeidere.

Men i 2008 ble LO og NHO enige om å endre ordningen, så den er som i dag – en raus tilleggspensjon. Men samtidig har ordningen strenge kvalifiseringskrav, som gjør at mange faller utenfor og ikke får AFP.

– Disse hullene må vi gjøre noe med. Det har vi jobbet for siden 2011, sier Eggum.

Eggum har sin egen AFP-plan

Fagforening krever bedre AFP-ordning, koste hva det koste vil.

– Mange av medlemmene våre risikerer å tape opp mot 75.000 kroner i pensjon livet ut. Vi kan ikke fortsette med AFP-ordningen slik den er rigget nå, sier Unio-leder Steffen Handal.

Avtalefestet pensjon (AFP) har vært omstridt i flere år, ikke minst på grunn av de såkalte «hullene» i ordningen, som gjør at mange ikke er kvalifisert. LO og NHO hadde en lang prosess for å reformere ordningen, men forslaget de utarbeidet, fikk tommel ned under Fellesforbundets landsmøte i 2023. Siden da har saken ligget ganske død.

– Dette er alle parter i ordningen nødt til å sette seg ned og snakke om. AFP betyr mer og mer for våre medlemmer. Dette kan ikke bare ses på ut fra meningene til Fellesforbundets medlemmer, sier Handal.

I dag er AFP en enten-eller-ordning, der man enten får full AFP, eller ingenting, alt ettersom man oppfyller kvalifiseringskravene. Dette er også opphavet til «hullene» i AFP. Dersom man skifter jobb, eller mister jobben i en AFP-bedrift seint i yrkeslivet, kan man risikere å ikke få AFP i det hele tatt. Det til tross for at man kan ha jobbet i en AFP-bedrift mesteparten av yrkeslivet.

AFP oppsto som en tidligpensjonsordning, men er nå en tilleggspensjon. Den kan gi et betydelig tillegg i årlig pensjon, noe som betyr stadig mer ettersom pensjonsreformen reduserer folketrygda.

Fra og med 2018 ble også AFP-ordningen i offentlig sektor lagt om til å være i tråd med ordningen i privat sektor. Dermed påvirkes Unios medlemmer, som i stor grad jobber i offentlig sektor, også av svakhetene i ordningen. Handal mener man har to valg, om man skal endre AFP:

– Enten kan man tette hullene i ordningen, eller endre ordningen til en rein opptjeningsordning. Unio er innstilt på det siste, men ordningen må være bra nok, så folk får en pensjon å leve av, sier han.

Koster det mer penger, får det gjøre det.

Unio ønsker AFP-reform

Det må være rart å være ukrainer i USA. Siden invasjonen i 2022 har nesten en kvart million av de seks millionene ukrainere som er på flukt, søkt tilflukt der. De har vel sett det som en trygg havn. Det kan endre seg nå. Reuters rapporterer at Trump-regjeringen jobber med å frata ukrainerne den juridiske statusen som sikrer dem opphold. Det kan åpne for omfattende deportering, på sikt.

 det ingen i Norge som jobber med. I forhold til befolkning har vi tatt imot langt flere enn USA. I alt er det nå hele 65.566 ukrainere i Norge. Nesten 60.000 av dem har kommet fra 2022 til nå. Det er ganske mange. Hvordan har det gått med dem? Ikke så verst, virker det som, ifølge de ferskeste tallene fra Statistisk sentralbyrå.

 av dem har fått seg jobb. Det er slett ikke verst, når man tar med i beregningen at 25.800 av de cirka 65.000 ukrainerne er barn. Sysselsettingsandelen blant de nyankomne ukrainerne har steget jevnt og trutt siden 2022 og er nå på 30 prosent. Dette er jo mye lavere enn befolkningen generelt, men det henger også sammen med at mange av dem fortsatt er i introduksjonskurs og tar norskopplæring. Flertallet av flyktningene er mødre med barn, og når de får seg jobb, er det gjerne i overnatting og servering, og helse- og sosialsektoren. Mennene jobber i større grad i industri og varehandel. Jeg vet ikke hva de tenker, men en del av dem er nå kanskje glade for at de landet her og ikke over dammen.

Ukrainere

SVs kraftpolitikk tjener de rike, mener LO-topp og SV-er Geir Ove Kulseth. 

Debatten om kraftpolitikk har skapt bølger i flere politiske partier de siste årene. Neste helg skal SV ha landsmøte.

Nå rykker LO-topp Geir Ove Kulseth, leder av El og IT Forbundet og selv SV-medlem, ut mot eget partis kraftpolitikk.

Han mener dagens SV-politikk enten vil føre til at Norge svikter klimamålene eller til omfattende industridød.

– SV må forstå at vi trenger mer fornybar energi for å nå klimamålene og for å bevare industri i Norge. I dag sier SV at man er for det, men det er ikke slik i praksis.

El og IT Forbundet organiserer blant annet de som jobber i kraftsektoren, og de har i mange saker plassert seg i den «grønne fløyen» innad i LO.

Kulseth har formulert et kraftpolitisk notat som er sendt til partiledelsen og fylkeslagene. Hans kritikk av SVs politikk har to hovedelementer:

Han mener partiet ikke har en politikk for å sikre nok fornybar kraft. I praksis kommer naturvernhensyn i veien for økt kraftproduksjon.

Han mener partiets politikk for å regulere strømprisene vil bety «en massiv omfordeling av verdier fra fellesskapet til investorer og kapitaleiere».

Omfordeling til de som har mest, bør ikke være SV-politikk.

Beskylder SV for strømsvikt

Jørn Eggum vil bruke den norske modellen som bolverk mot ytre høyre.

Når LO i mai skal vedta ny politikk for de neste årene, skjer det mot et bekmørkt internasjonalt bakteppe: USA går i autoritær retning og har startet handelskrig med Europa. Partier på ytterste høyrekant styrker seg i Europa, og fagbevegelsen er under angrep i flere land.

– Verden endrer seg så raskt nå at det kan ha skjedd mye før kongressen, selv om det er kort tid igjen. Det er skremmende med ytre høyres framvekst, sier LO-nestleder Sissel M. Skoghaug til Klassekampen.

Sammen med Fellesforbundet-leder Jørn Eggum legger hun nå fram forlaget til nytt handlingsprogram for LO. Det endelige programmet vedtas på kongressen i mai. Skoghaug har bakgrunn fra LOs største forbund, Fagforbundet, som organiserer ansatte i offentlig sektor. Eggum leder Fellesforbundet, som er LOs nest største forbund og det største innen privat sektor.

De har noe viktig til felles: Begge kan bli LO-leder etter kongressen i vår. Eggum går for å være favoritt til å overta, men Skoghaug har bekreftet at hun er med i lederkampen.

De to er ordknappe om lederstriden seg imellom. De er desto mer villige til å forklare hvordan den norske arbeidslivsmodellen er det beste vernet vi kan få mot ytre høyre i Norge.

– Modellen trues fra flere hold. Man må ha trua på at den virker, og vi må vise det i praksis. Vi har lønnsoppgjør der vi skal sikre økt kjøpekraft for alle, særlig de med lavest lønn. Og folk må tro at vi skal styrke velferden og tilbudet til folk i eldreomsorg, barnehager og så videre, sier Skoghaug, som har ledet arbeidet med det nye handlingsprogrammet.

I LOs utlegning er den norske modellen en måte å håndtere store økonomiske interessemotsetninger i samfunnet gjennom etablerte mekanismer og kompromisser. Målet er høy sysselsetting, høy verdiskaping og rettferdig fordeling.

– I Finland er trepartssamarbeidet sagt opp, og nylig har dere her hjemme hatt et svært betent oppgjør med arbeidsgiverne om IA-avtalen. Er dere for optimistiske om hvor enkelt det er å holde denne modellen i hevd?

Den norske modellen trues fra flere hold.

Vil verge Norge mot ytre høyre

Med Peggy Hessen Følsviks kunngjøring av at hun ikke søker gjenvalg står en av de viktigste lederposisjonene i norsk arbeidsliv åpen. Lenge har mange antatt at dersom Følsvik ikke tar gjenvalg, vil Fellesforbundets mektige leder Jørn Eggum være så å si selvskreven som arvtaker på LO-kongressen i mai.

Men nå har sittende nestleder i LO Sissel M. Skoghaug, fra LOs største forbund Fagforbundet, meldt seg som kandidat. Dermed legges kabalen på nytt. Hvem som til slutt ender på toppen handler om tre ting: tariffmakt, politikk og ikke minst allianseforhold.

Historisk har LOnesten alltid hatt ledere fra privat sektor, med utgangspunkt i Fellesforbundet og deres forgjengere. I hele etterkrigstida er det bare tolv år LO har vært ledet av noen fra offentlig sektor. Denne ubalansen henger sammen med lønnsoppgjørene.

Der stiller Fellesforbundet i en særstilling. Det er de som forhandler på vegne av de ­såkalte front­fagene, den konkurranseutsatte ­industrien. De legger dermed ramma som alle andre lønnsoppgjør ­forholder seg til, i det som kalles front­­­fags­modellen. Og den modellen er ­tilnærmet hellig i LO-kretser.

Særlig i forbund som organiserer ansatte i privat sektor, gir dette Eggum mange plusspoeng fra starten av. Som frontfagsgeneral oppleves han å ha både tyngden og erfaringen på feltet.

Samtidig kommer Skoghaug fra det største forbundet i offentlig sektor, der det har vært harde oppgjør over lang tid. I offentlig sektor utfordres LO sterkt fra andre deler av fagbevegelsen, også i lønnspolitikken.

Historisk har LO nesten alltid hatt ledere fra privat sektor.

Skoghaug eller Eggum? Ledervalget kan bli et veiskille for LO

Finsk LO har tapt kamper om sykelønn, stillingsvern og streikerett. Nå advarer de sine norske kollegaer.

Finland har, som de andre nordiske landene, historisk hatt en sterk fagbevegelse. Inntil for få år siden var andelen av arbeidsstokken som var fagorganisert, helt oppe på 80 prosent.

Siden har de opp­levd en serie harde angrep, både fra arbeidsgiver­sida og politiske myndigheter. Nå ligger de rundt 50.

– Det startet i 2016, da arbeidsgiverne vedtok at de ikke lenger ville inngå landsomfattende tariffavtaler, men bare forhandle i hver virksomhet, sier Jarkko Eloranta, leder i SAK, Finlands motstykke til LO.

Samtidig endret de hele holdningen til trepartssamarbeidet, som Finland har lang historie med, som Norge, påpeker Eloranta.

– Politikken og standpunktene deres var ikke nye, men de så at de hadde politisk og sosialt momentum, og de benyttet seg av det.

Den finske LO-lederen var i Oslo denne uka for å delta på møter i Samak – det faglig­politiske samarbeidet i Norden. På et åpent møte i regi av LO fortalte Eloranta om sine erfaringer.

Han sier til Klassekampen at arbeidsgiversidas endrede linje var bygd på en bevisst strategi om å redusere fagbevegelsens makt.

– De har i lang tid følt at fagbevegelsen og sosialdemokratiet har hatt for stor makt, de ville endre det, og dette var måten de gjorde det på. Og nå har de en regjering som sikrer deres interesser.

Frykter finske tilstander

Anna Krokene

Onsdag kunngjorde Peggy Hessen Følsvik at hun ikke tar gjenvalg som LO-leder på den kommende kongressen i mai. Dermed må LO ut på lederjakt, og mange i fagbevegelsen peker på Fellesforbundets Jørn Eggum som kandidat. I eget forbund har han stor støtte.

Bjørn Sigurd Svingen, som leder Raufoss jern- og metallarbeiderforening, har trua på at Eggum kan gjøre en god jobb.

– Det vil være synd for Fellesforbundet, men bra for LO. Det er viktig nå at vi har en som kjenner industrien og industriens betydning, sier han.

Fellesforbundets største avdeling ledes av Richard Storevik. Han kaller Eggum «den beste kandidaten». Han roser hvordan han håndterer ledervervet, og som representant fra frontfaget under lønnsforhandlinger.

– Jeg tenker at han ville gjort en ypperlig jobb som LO-leder, sier Storevik.

Eggum selv har ikke ønsket å kommentere eget kandidatur før han har snakket med valgkomiteen. Han har tidligere sagt til Klassekampen at Fellesforbundet forventer minst å ha nestleder i LO.

Fellesforbundet er det største fagforbundet i privat sektor. De organiserer de såkalte frontfagene og har en nøkkelrolle i lønnspolitikken. Forbundet, og dets forløpere, har hatt LO-lederen i mesteparten av organisasjonens historie.

Da Følsvik ble leder, var det som følge av at Hans-Christian Gabrielsen døde brått i 2021. Gabrielsen kom fra ledelsen i Fellesforbundet til LO-ledelsen. I nyere tid har også Roar Flåthen kommet fra Fellesforbundets ledelse til LO-ledelsen.

Han ville gjort en ypperlig jobb som LO-leder.

Veien åpen for Eggum som LO-topp

Mandag var det tre år siden Russland invaderte nabolandet Ukraina. I den anledning publiserte Marielle Leraand, leder i det nye partiet Fred og Rettferdighet, et langt Facebook-innlegg der hun kritiserer norske medier for å drive «krigspropaganda» og historieforfalsking og tar til orde for rettsprosess mot norske stortingspolitikere.

«I et framtidig krigsoppgjør som må komme skal vi stille alle de ansvarlige politikerne på Stortinget til ansvar. Til riksrett med dem alle!», skriver hun.

Leraand var fra 2012 til 2017 nestleder i Rødt. Hun meldte seg ut i 2023 i protest mot at partiet gikk inn for norsk våpenhjelp til Ukraina.

– Jeg tror ikke mange i Norge skjønner hvor alvorlig det er at Norge har deltatt på USAs side i en proxykrig, og at et samla storting fortsetter å ville sende våpen og videreføre krigen, på tross av at Trump og USA har signalisert at de ønsker å stanse den, sier Leraand til Klassekampen.

USAs president Donald Trump har tatt initiativ til forhandlinger mellom USA og Russland om en avslutning av krigen, uten Ukraina til stede. I sosiale medier kritiserte han Ukraina for å ha skyld i at krigen startet, og hans forsvarsminister har uttalt at det er helt urealistisk at Ukraina skal få tilbake russisk-okkuperte områder.

USA har i forhandlingene ønsket at Ukraina skal gi dem mineralrettigheter som «mot­ytelse» for den militære hjelpa de har mottatt.

Leraand mener Trumps initiativ burde støttes.

– Absolutt og definitivt. Det er en veldig positiv utvikling og burde kommet veldig mye før. Det har vært mange fredsavtaler på gang og mange muligheter for en fredsavtale som har blitt sabotert av vår side, Nato-land. At USA nå går over hodet på Ukraina er et bevis på at dette er USAs og Natos krig.

Partiene på Stortinget er en hooligan-gjeng.

Støtter Trump-plan

Lars Vegstein

Håvard Yttredal

Ida Søraunet Wangberg

Peggy Hessen Følsvik går av som LO-leder. Fellesforbundet-leder Jørn Eggum ligger an til å overta stafettpinnen. 

Peggy Hessen Følsvik går av på kongressen i mai. Det bekrefter Følsvik selv overfor Klassekampen.

Følsvik tok over da daværende LO-leder Hans-Christian Gabrielsen døde uventet i 2021.

Følsvik forteller at hun skal fortsette i LO etter at hun går av som leder.

– Jeg må diskutere hva slags arbeidsoppgaver jeg kan gjøre. Det er mer enn nok å holde på med. Så har jeg sagt at når vi åpner det nye besøkssenteret for ungdom, kanskje kan jeg ta vakter der, det vil nesten være tilbake til det jeg gjorde før jeg ble tillitsvalgt, å være i førstelinja og treffe folk.

Sissel M. Skoghaug tar gjenvalg som første nestleder på kongressen i vår. Fra før er det klart at Steinar Krogstad ikke tar gjenvalg i vervet som andre nestleder. Krogstad har bakgrunn fra Fellesforbundet.

Det er nettopp Fellesforbundet som ligger an til å overta stafettpinnen når Følsvik går av. Kilder tett på prosessen bekrefter overfor Klassekampen at Fellesforbundet-leder Jørn Eggum overtar vervet som LO-sjef etter Følsvik.

Peggy Hessen Følsvik går av som LO-leder

En av de første handlingene Donald Trump gjorde da han tok over som president i USA igjen, var å innføre en umiddelbar frys i amerikanske bistand via etaten USAID i 90 dager. Seinere har Elon Musks folk tatt ned USAIDs nettside, og utbetalinger til store prosjekter internasjonalt er stanset helt opp.

– Det har fått veldig store konsekvenser. Siden USA er den største donoren i verden, og står for nær en tredel av all bistand, vil også en frys i 90 dager ha veldig store konsekvenser, sier utviklingsminister Åsmund Grøver Aukrust (Ap).

Han har i helga deltatt på den store sikkerhetskonferansen i München, sammen med statsministeren og flere andre i regjeringen. Aukrust sier han håper de amerikanske bistandskuttene ikke blir varige.

– Det er absolutt ikke i amerikanernes interesse. Det er en kopling mellom krig og konflikt, bistand, og sikkerhet, sier han.

USA er verdens største bistandsaktør, med et budsjett på over 65 milliarder dollar. Også norske bistandsorganisasjoner, som Flyktninghjelpen og Norsk Folkehjelp har blitt hardt rammet av Trumps politikk. Norsk Folkehjelp har måttet si opp 1700 ansatte som jobber på prosjekter med amerikansk støtte, 

Aukrust sier fjerning av bistand vil ha sikkerhetsmessige konsekvenser, også for USA.

– Flyktningkatastrofer i Nord-Afrika og Midtøsten rammer også oss. Det spiller også inn i geopolitikken. Når Vesten forsvinner, tar andre land over, Kina og Russland for eksempel. For USAs egen del bør de være til stede. Men her må vi ta en dag av gangen og gjøre det vi kan, både for at USA ikke skal forsvinne, men også for at andre land skal bidra mer, sier han.

– Trumps rådgiver Elon Musk, som leder Doge («effektiviseringsdepartementet») skrev på X at han hadde brukt helga på å kjøre USAID gjennom en flisemaskin. Det høres ikke ut som om dette er ment å være midlertidig?

Når Vesten forsvinner, tar andre land over.

Satser på at Trump snur

På representantskapsmøtet i Oslo i morgen vedtar LO sin lønnspolitikk for det kommende lønnsoppgjøret. Men det er allerede kjent at LO kommer til å sikte mot at norske arbeidere skal få økt kjøpekraft etter årets oppgjør – altså reallønnsvekst.

Det er også den viktigste motparten, NHO, forberedt på.

– Anslaget for prisvekst i år er på 2,5 prosent. Det er lavt og avspeiler at Norges Bank har fått kontroll over prisveksten. Med et så lavt anslag er det vanskelig å se for seg at det ikke kan bli reallønnsvekst også i år, sier sjeføkonom i NHO Øystein Dørum.

– Men fjorårets reallønnsvekst var veldig høy og høyere enn langsiktig produktivitetsvekst tilsier.

Etter flere år med reallønns­nedgang snudde det i fjor. Samtidig har LO slått fast at siden medlemmene over flere år har blitt rammet av dyrtid, trengs det god lønnsvekst i år, for å kompensere.

For NHOs del er det like klart at det vil være et mål at mer av lønna fastsettes lokalt.

– De siste årene har LO relativt sett hentet ut mer av lønnsveksten sentralt. Det begrenser noe av fleksibiliteten frontfagsmodellen bør ha for å ivareta at ulike bedrifter står i ulike situasjoner konkurransemessig, sier Dørum.

Han viser til at frontfagsmodellen krever kontinuerlig effektivisering.

NHO vil helst dele ut mer lønn lokalt

– Dette er kanskje det viktigste tallet i lønnsforhandlingene, sier sjeføkonom i LO Roger Bjørnstad.

Tallet han snakker om, er det som i statistikken omtales som «lønnskostnadsandelen i industrien». Enkelt sagt måler det hvor stor andel av verdiskapingen i industrien arbeiderne får ut i lønn, altså det som ikke tilfaller eierne. Og det tallet er nærmest rekordlavt:

I 2024 var andelen 72,2 prosent, viser tall lagt fram av Statistisk sentralbyrå tidligere i uka. Den har bare vært lavere én gang siden 1970. Det var i 2023, da den var 71,2 prosent. Det vanlige de siste 50 årene har vært at den har svingt rundt i overkant av 80 prosent.

– Arbeidstakerne skal ta del av verdiskapingen som skjer. Det er grunnlaget for den norske lønnsdannelsen. Dette blir sentralt i lønnsoppgjøret i år, sier Bjørnstad.

Årets lønnsoppgjør er et såkalt mellomoppgjør. Det vil si at LO forhandler samlet mot NHO i oppgjøret for privat sektor, det som legger den såkalte ramma. LOs lønnspolitikk vedtas på representantskapsmøtet i LO kommende tirsdag.

Der vedtas den inntektspolitiske uttalelsen, på bakgrunn av forslag fra det inntektspolitiske utvalget, der toppene i de største LO-forbundene sitter. Etter alle solemerker vil målet for LO i årets oppgjør være reallønnsvekst.

– Industrien går bra. Vi har hatt en reallønnsnedgang i mange år, som vi klarte å bremse. Vi fikk reallønnsvekst i forrige oppgjør. Mye tilsier at vi skal få et godt oppgjør denne gangen også, sier Kine Asper Vistnes.

Hun er nestleder i ­Fellesforbundet, LOs nest største forbund, som er de som ­organiserer selve frontfaget, altså den konkurranseutsatte industrien. Hun holder også nøye øye med lønnsandelen.

Dette tallet kan avgjøre lønna di

I mai samles LO til kongress. Delegatene vil få på bordet et forslag fra LOs aller største forbund, Fagforbundet, om en kraftig skjerping av politikken i Israel/Palestina-konflikten:

«LO vil tydeliggjøre sin motstand mot israelsk okkupasjon ved å jobbe for at Norge avslutter all handel med Israel fram til okkupasjonen opphører», lyder forslaget til LOs handlingsprogram.

– Vi har hatt politikk om dette lenge, og vårt engasjement for palestinerne har bare blitt mer aktuell. Når Trump og ledende israelske politikere snakker om å fordrive palestinerne fra Gaza, må verden sette foten ned. Vi kan ikke godta etnisk rensing og soleklare brudd på folkeretten, sier AU-medlem i Fagforbundet Svend Morten Voldsrud.

På forrige LO-kongress var det kamp om LOs linje i palestinaspørsmålet. LO-ledelsen ønsket ikke å vedta støtte til boikottinitiativer, men etter at blant annet Fagforbundet tok dissens, endte kongressen med å vedta å gå for våpenembargo mot Israel, og boikott av handel med selskaper som bidrar til folkerettsbrudd på okkuperte områder.

Skulle Fagforbundet vinne flertall for sitt forslag, vil det bety en ytterligere skjerping, sammenliknet med vedtaket fra 2022. Voldsrud sier det er et mål at flere land kan bli med på en eventuell boikott.

– Boikott har vist seg som et effektivt virkemiddel tidligere, blant annet mot apartheid i Sør-Afrika, og Norge bør ta i bruk sterkere virkemidler, sier han.

Fagforbundet organiserer i hovedsak ansatte i offentlig sektor, særlig kommunene. LOs nest største forbund er Fellesforbundet, som organiserer tunge bransjer i privat sektor, ikke minst de såkalte frontfagene – den konkurranseutsatte industrien. Om de to blir enige, har de solid flertall på kongressen.

LO kan gå for full boikott av Israel

Forskar trur Noreg får unntak dersom EU innfører tollbarrierar.

Ei av dei viktigaste sakene på bordet til nyslått finansminister Jens Stoltenberg er handelskrigen Trump har sett i gang.

– Vi skal gjere alt vi kan for å unngå at det blir handelsbarrierar overfor Noreg, sa Stoltenberg då han møtte pressa i går.

Christian Anton Smedshaug er ikkje like uroa for at handelskrigen vil ramme Noreg.

– Det er ikkje varsla straffetoll mot Noreg. Eg trur Noreg vil få unntak for eventuelle tollbarrierar som EU vil innføre, seier Smedshaug, som er førsteamanuensis ved Norges miljø- og biovitskapelege universitet (NMBU) og dagleg leiar i Agri Analyse.

Somme fryktar handelskrigen vil ramme norsk stål- og aluminiumseksport. Tollen mot kinesiske varer i USA kan føre til at Kina dumpar varer, til dømes stål og aluminium, i stor monn i den europeiske marknaden. Det kan føre til at prisen på varene fell. For å demme opp for prisfallet kan EU innføre ein generell toll på stål og aluminium. Det kan ramme norsk eksportindustri hardt.

Sist gang EU innførte toll på stål og aluminium, under Trumps førre periode, fekk Noreg unntak. Smedshaug trur deltakinga til Noreg i EUs indre marknad vil tene oss vel.

– Vi er godt integrert i den europeiske marknaden via særstillinga EØS-avtala har som samarbeidsplattform med EU. Eg meiner det er sannsynleg at Noreg og EU finn løysingar på dette.

– EØS-avtalen omfattar korkje EU sin tollunion eller handelspolitikken deira. Verdas handelsorganisasjon (WTO) seier at tryggingstiltak skal vere like for alle tredjeland. Kvifor skal Noreg få unntak?

Trump driv ­politisk inno­vasjon, enten vi likar det eller ikkje.

Trur at EU gir Noreg unntak

Norsk Folkehjelp stanser all minerydding etter USAs bistandsfrys. 

USA er i kroner og øre (og dollar) den suverent største bistandsaktøren i verden. I alt var det amerikanske bistandsbudsjettet på 65 milliarder dollar i 2023, og ikke ubetydelige deler av dette har gått via norske bistandsorganisasjoner.

Flyktninghjelpen fikk nesten 1,5 milliarder kroner i 2023, og Norsk Folkehjelp fikk over 450 millioner kroner i 2024.

Nå er disse midlene satt på vent, etter at president Donald Trump har suspendert bistanden i påvente av en full gjennomgang. For Norsk ­Folkehjelp dreier det seg særlig om arbeid med minerydding.

– For ei uke siden fikk vi melding om at vi måtte sette all aktiv minerydding på vent. Vi fikk også beskjed om å minimere løpende kostnader så godt det lar seg gjøre mens de evaluerer bistandspolitikken, sier Aksel Steen-Nilsen, leder for humanitær mine- og eksplosivrydding i Norsk Folkehjelp.

Donald Trump lanserte bistandsfrysen som en «executive order» og argumenterte der for at det han omtaler som «bistandsindustrien» «ikke er i tråd med amerikanske interesser og i mange tilfeller er antitetiske til amerikanske verdier».

Utenriksminister Marco Rubio har i en melding til amerikanske utenriksstasjoner presisert at de innen 85 dager skal gjennomgå alle bistandsprogrammer for å sikre at de er «i tråd med president Trumps utenrikspolitiske agenda», ifølge CNN. Målestokken skal være om bistanden gjør USA tryggere, sterkere og rikere.

De eneste unntakene er bistanden til Egypt og Israel.

I kjølvannet av Trumps ordre har nettsida til det amerikanske bistandsbyrået USAid blitt stengt. Trump-rådgiver og milliardær Elon Musk uttalte mandag at målet er å stenge USAid. Trump har uttalt at han mener USAid blir drevet av «radikale gærninger».

For ei uke siden fikk vi melding om at vi måtte sette all aktiv mine­rydding på vent.

USA fryser milliarder av kroner i norske bistandsbudsjetter

Hvis sykelønna kuttes, får kommunene enorm ekstraregning.

Etter at forhandlingene om avtalen om Inkluderende Arbeidsliv (IA) strandet, står politikerne fritt til å endre sykelønnsordningen. Blant de mest konkrete forslagene som har kommet, er Venstres forslag om å kutte i sykelønna til de som er fulltidssykmeldt mer enn 6 måneder, til 80 prosent av lønna.

Det forslaget kan vise seg å bli dyrt for norske kommuner. De er nemlig bundet av tariffavtaler som gjør at de ansatte skal ha full lønn under sykdom. Så om den statlige sykelønnsordningen blir redusert, må de betale mellomlegget. Det kan bli mye penger.

En utregning gjort av Arbeids- og inkluderingsdepartementet viser at det kan dreie seg om 788 millioner kroner årlig i økte kommunale utgifter.

Det er arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) som presenterer tallet i et skriftlig svar på spørsmål fra Rødts stortingsgruppe. Charlotte Therkelsen, ordfører i Kragerø og nestleder i Rødt, synes det er mye penger.

– Det gjør meg bekymra. Vi er i en situasjon der tre av fire kommuner har problemer med bunnlinja. De går enten så vidt i null eller i underskudd. Veldig mye av et kommunebudsjett går til lønn, så dette kan bli alvorlig, sier hun.

Kragerø kommune, der Therkelsen er ordfører, er nyinnmeldt på den såkalte Robek-lista over kommuner som sliter med å få økonomien til å gå rundt. De blir dermed satt under kontroll av statsforvalteren.

– Vi har over mange år hatt en utvikling der vi ikke får nok penger til å opprettholde tjenestene, så vi må kutte, effektivisere og legge ned skoler og barnehager de neste årene. Så når jeg ser tallene for mulig økning i sykelønnskostnad, knyter det seg i magen min, sier Therkelsen.

Forslaget Venstre har frontet, stammer opprinnelig fra det statlige Sysselsettingsutvalget. Departementet har beregnet at en endring slik utvalget har foreslått, isolert sett vil bety et kutt i de statlige utgiftene på 2,873 milliarder kroner, og at kommunene står for 788 millioner av dette.

Kommunene vil ikke ha råd til å bære det.

Frykter sykelønnskutt vil strupe kommunene

Tom Henning Bratlie

Snart ser foreningen i solidaritet med ukrainsk fagbevegelse dagens lys: – Vi har folk og erfaringer fra hele landet

24. februar er det tre år siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Etter invasjonen er det mange fagforbund som har gitt støtte til ukrainske kolleger, men det har manglet en egen solidaritetsaksjon. Det tar nå en gruppe faglige aktivister mål av seg å endre.

Pål Hellesnes

Artikler

Baker Erlend Rekkebo og familien har merket dyrtida godt. Nå forventer han og andre lavtlønte at LO sikrer solide sentrale tillegg.

Markus Hansen, tidligere faglig leder i Rødt, er kandidat til LO-ledelsen.

Det er andre ting enn prisveksten som avgjør hvordan det går i årets lønnsoppgjør.

Eggum har sin egen AFP-plan

Fagforening krever bedre AFP-ordning, koste hva det koste vil.

Ukrainere

SVs kraftpolitikk tjener de rike, mener LO-topp og SV-er Geir Ove Kulseth.

Vil verge Norge mot ytre høyre

To personer kjemper om å ta over LO-tronen.

Finsk LO har tapt kamper om sykelønn, stillingsvern og streikerett. Nå advarer de sine norske kollegaer.

Peggy Hessen Følsvik tar ikke gjenvalg som LO-leder. Fellesforbundets leder Jørn Eggum får stor støtte i fagbevegelsen.

Støtter Trump-plan

Peggy Hessen Følsvik går av som LO-leder. Fellesforbundet-leder Jørn Eggum ligger an til å overta stafettpinnen.

Utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) mener det vil være i USAs egeninteresse å ikke økse bistanden som gis via USAID.

Hvor mye av lønna som skal fastsettes i sentralt, kan bli et stridstema i årets oppgjør.

Dette tallet kan avgjøre lønna di

LOs største forbund vil at LO-kongressen skal vedta full handelsboikott av Israel. Forslaget kan få flertall.

Forskar trur Noreg får unntak dersom EU innfører tollbarrierar.

Norsk Folkehjelp stanser all minerydding etter USAs bistandsfrys.

Frykter sykelønnskutt vil strupe kommunene

Snart ser foreningen i solidaritet med ukrainsk fagbevegelse dagens lys: – Vi har folk og erfaringer fra hele landet

Underskudd?

Underskudd?

Høyre-byråd kjemper for å holde kommersielle ute

Datatilsynets rekordbot til Nav ble opphevet. Nå skal tilsynet behandle saken på nytt.

Rødgrønne tankesmier slår seg sammen i kampen mot høyresidas gjennomslag og valgseier.

Det blir ingen ny IA-avtale uten fire års freding av sykelønna, slår LO fast. De avviser kompromiss med kortere periode.

Baker Erlend Rekkebo og familien har merket dyrtida godt. Nå forventer han og andre lavtlønte at LO sikrer solide sentrale tillegg.

Markus Hansen, tidligere faglig leder i Rødt, er kandidat til LO-ledelsen.

Det er andre ting enn pris­veks­ten som avgjør hvordan det går i årets lønns­opp­gjør.

Eggum har sin egen AFP-plan

Fag­for­ening krever bedre AFP-ordning, koste hva det koste vil.

Ukrainere

SVs kraft­po­litikk tjener de rike, mener LO-topp og SV-er Geir Ove Kulseth.

Vil verge Norge mot ytre høyre

To personer kjemper om å ta over LO-tronen.

Finsk LO har tapt kamper om sykelønn, stil­lings­vern og streike­rett. Nå advarer de sine norske kollegaer.

Peggy Hessen Følsvik tar ikke gjenvalg som LO-leder. Felles­for­bundets leder Jørn Eggum får stor støtte i fagbe­ve­gelsen.

Støtter Trump-plan

Peggy Hessen Følsvik går av som LO-leder. Felles­for­bun­det-leder Jørn Eggum ligger an til å overta stafett­pinnen.

Utvik­lings­mi­nister Åsmund Aukrust (Ap) mener det vil være i USAs egenin­ter­esse å ikke økse bistanden som gis via USAID.

Hvor mye av lønna som skal fastsettes i sentralt, kan bli et stridstema i årets oppgjør.

Dette tallet kan avgjøre lønna di

LOs største forbund vil at LO-kongressen skal vedta full handels­boikott av Israel. Forslaget kan få flertall.

Forskar trur Noreg får unntak dersom EU innfører tollbar­rierar.

Norsk Folkehjelp stanser all mine­ryd­ding etter USAs bi­stands­frys.

Frykter syke­lønns­kutt vil strupe kommunene

Snart ser foreningen i soli­da­ritet med ukrainsk fagbe­ve­gelse dagens lys: – Vi har folk og erfaringer fra hele landet

Underskudd?

Underskudd?

Høyre-byråd kjemper for å holde kommer­si­elle ute

Datatil­synets rekordbot til Nav ble opphevet. Nå skal tilsynet behandle saken på nytt.

Rødgrønne tankesmier slår seg sammen i kampen mot høyresidas gjen­nom­slag og valgseier.

Det blir ingen ny IA-avtale uten fire års freding av sykelønna, slår LO fast. De avviser kompromiss med kortere periode.

Det er andre ting enn prisveksten som avgjør hvordan det går i årets lønnsoppgjør.

Fagforening krever bedre AFP-ordning, koste hva det koste vil.

SVs kraftpolitikk tjener de rike, mener LO-topp og SV-er Geir Ove Kulseth.

Finsk LO har tapt kamper om sykelønn, stillingsvern og streikerett. Nå advarer de sine norske kollegaer.

Peggy Hessen Følsvik tar ikke gjenvalg som LO-leder. Fellesforbundets leder Jørn Eggum får stor støtte i fagbevegelsen.

Peggy Hessen Følsvik går av som LO-leder. Fellesforbundet-leder Jørn Eggum ligger an til å overta stafettpinnen.

Utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) mener det vil være i USAs egeninteresse å ikke økse bistanden som gis via USAID.

LOs største forbund vil at LO-kongressen skal vedta full handelsboikott av Israel. Forslaget kan få flertall.

Forskar trur Noreg får unntak dersom EU innfører tollbarrierar.

Norsk Folkehjelp stanser all minerydding etter USAs bistandsfrys.

Frykter sykelønnskutt vil strupe kommunene

Snart ser foreningen i solidaritet med ukrainsk fagbevegelse dagens lys: – Vi har folk og erfaringer fra hele landet

Høyre-byråd kjemper for å holde kommersielle ute

Datatilsynets rekordbot til Nav ble opphevet. Nå skal tilsynet behandle saken på nytt.

Rødgrønne tankesmier slår seg sammen i kampen mot høyresidas gjennomslag og valgseier.