Pål Hellesnes

Tom Henning Bratlie

#fff

«Dimitri» ble sagt opp på dagen. Nå krever han 147.000 kroner i ubetalt lønn.

I september 2024 begynte «Dimitri» i ny jobb for Restaureringsgruppen AS. Han er fra Latvia og er egentlig lærer, men siden 2019 har han jobbet i Norge som snekker for ulike firma.

Det tok bare noen måneder før problemene oppsto på den nye arbeidsplassen. Lønna uteble, noe han tok opp med sjefen. I ­februar ble han innkalt til et møte for å ­diskutere framtida hans i ­selskapet. Møtet endte med at han ble oppsagt. Under møtet påpekte Dimitri at han hadde tre måneders oppsigelsestid, men da ble han bedt om å gå.

Dimitri var likevel fast bestemt på å jobbe ut oppsigelsestida, men forteller at da han møtte opp på arbeidsplassen, ble han fysisk angrepet av en ansatt i selskapet. Journalen hans fra legevakta, som Klassekampen har sett, påviser hjernerystelse. Dimitri anmeldte hendelsen, men politiet har henlagt saken av ressurshensyn.

Nå krever Dimitri 147.646 kroner for manglende lønn og feriepenger fra sin tidligere arbeidsgiver. Blir ikke lønna utbetalt, vil selskapet begjæres konkurs. Kirkens Bymisjon bistår han med kravet.

Dimitri er ikke hans ekte navn. Klassekampen har anonymisert han, fordi han frykter at saken vil få konsekvenser for andre arbeidsforhold.

Det er Gradislava Egoroff, jurist i Kirkens Bymisjon, som har bistått i saken.

Gjennom tilbudet Rettshjelp A-krim kan arbeidsinnvandrere få juridisk bistand helt gratis.

Mange arbeidsinnvandrere som mangler lønn, har heller ikke økonomisk buffer, og ofte ikke ressursene til å fremme egne krav, forteller hun.

Dimitri har ennå ikke fått lønn

Til høsten er det stortingsvalg. Det er selvsagt spennende for alle som bryr seg om hva som skal skje med Norge de kommende årene, men ekstra spennende er det kanskje for to grupper: politikerne selv, som må bite negler i spenning over om de blir valgt inn eller ikke. Og oss som jobber i media med å dekke norsk politikk, som finner ut hvem det er vi skal forholde oss til i de kommende årene. Og i år skjer det store endringer: Hele 61 av de 169 som i dag sitter på tinget vet vi allerede at ikke kommer igjen etter valget – fordi de ikke stiller. Det er jo fullt mulig at det er flere enn 61 som må se seg om etter ny jobb, siden det kan skje endringer i partienes størrelse.

61 erfarne nasjonale politikere må nå altså kaste seg ut i det norske jobbmarkedet. For noen er det allerede fiksa, som Høyres Jan Tore Sanner, som blir statsforvalter i Østfold, eller MDGs Rasmus Hansson, som blir pensjonist (han er jo 70). Resten, derimot, skal ut i et usikkert marked. Arbeidsløsheten er nemlig på vei opp.

i år var arbeidsløsheten høyere enn den har vært siden koronapandemien kastet masse folk ut i ledighet. Hele 136.000 sto uten jobb, ifølge SSB. Særlig tungt ser det ut til å være i byggebransjen og i undervisningssektoren. De er jo begge sektorer der politikerne på tinget har ganske stor påvirkningskraft, gjennom budsjetter og andre vedtak. Men det er jo litt seint å tenke på nå, kanskje, for de det gjelder. Lykke til med jobbjakta!

Ledig

#000

 Stian Pettersen Sagvold seiler opp som nestleder-kandidat

Det er et maktvakuum i toppen av Norges kanskje mektigste fagforbund – Fellesforbundet. Forbundets nestleder Kine Asper Vistnes ble nylig valgt til leder av LO. Nylig gikk også forbundsleder Jørn Eggum av, etter at han brøt de etiske retningslinjene. I august må derfor forbundets representantskap velge ny leder og nestleder, samt supplere ledelsen med to nye personer.

Lederspørsmålet ser ut til å være avklart, da fungerende leder Christian Justnes – fra byggebransjen – framsatte sitt kandidatur.

Nå seiler Stian Pettersen Sagvold, leder i verkstedklubben ved industrigiganten Aker Verdal, opp som en het kandidat som ny nestleder.

– Det har vært et massivt trykk fra tillitsvalgte i industrien, som ønsker at jeg skal stille meg til disposisjon til ledelseskabalen i Fellesforbundet. Jeg legger navnet mitt på blokka, sier Sagvold.

Avisa Innherred omtalte kandidaturet først.

Klubben ved Aker Verdal har vært et politisk kraftsentrum i forbundet i mange år, med flere profilerte ledere.

De har også vært blant initiativtakerne bak Industriaksjonen, som blant annet har engasjert seg tungt i kampen om norsk kraftpolitikk og for grønn omstilling i industrien. Sagvold sitter selv i styret for Industriaksjonen. Han sier at det industripolitiske engasjementet er en viktig drivkraft for å stille.

– Fellesforbundet er spydspissen i norsk fagbevegelse, som frontfaget. Og frontfaget er industrien, det betyr at industrien må ha tunge posisjoner i forbundet. Vi er et tydelig forbund som kan snakke politikken imot og har egne meninger. Så, jeg vil ivareta identiteten til forbundet om jeg blir valgt, sier han.

Sikter mot forbunds­toppen

Pernille Ekornrud Grøndal

Siden lønnstyveri ble straffbart i 2022, har bare 

, skrev Klassekampen tirsdag forrige uke. Tre av fire anmeldte saker er henlagt.

Det er for mange, mener arbeidsminister Tonje Brenna.

– Det er ikke godt nok at 75 prosent av sakene blir henlagt, sier Brenna.

Henleggelsesraten er et resultat av at politiet er nødt til å prioritere andre, viktigere saker, sa politiadvokat ved fellesenheten for påtale i Oslo politidistrikt Benedicte Malling til Klassekampen forrige uke.

– Politiet og hjelpeorganisasjonene påpeker mangel på ressurser til å etterforske, selv tre år etter at loven ble innført. Hva sier det deg?

Vi har mer å gå på i disse sakene. Det er veldig viktig at folk anmelder for å synliggjøre omfanget. Likevel er det kommet to dommer på lønnstyveri så langt i år. Det er grunn til å tro at det kommer flere dommer etter hvert, sier Brenna.

Arbeidsministeren forteller at regjeringen også vil utvide retten til juridisk bistand utenfor domstolene, såkalt fritt rettsråd, til å omfatte hjelp til å inndrive lønnskrav.

– Vil det hjelpe når sakene henlegges allerede på etterforskningsstadiet på grunn av ressursmangel?

Lønnstyveribestemmelsen fungerer ikke optimalt.

Mener for mange saker henlegges

Hvordan påvirker forskjeller i rikdom forventet levealder? Det er spørsmålet to forskere ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo stilte seg.

I en rykende fersk artikkel i det prestisjefylte britiske tidsskriftet The Lancet oppsummerer de funnene sine:

Forskjeller i formue gir tydelige utslag i forventet levealder. De med lav formue har lavere forventet levealder.

Utslagene er klart størst for menn, og mest for enslige menn.

Forskjellene består også om du tar hensyn til utdanningsnivå, inntektsnivå og innvandrerstatus.

Det er etter hvert mye forskning internasjonalt på hvordan økonomisk ulikhet påvirker helse. Men forskningen fokuserer i all hovedsak på forskjeller i inntekt. Den nye studien fra de to UiO-forskerne tar derimot for seg forskjeller i formue.

– Ofte fokuserer forskningen på inntektsulikhet. Norge har internasjonalt sett ganske lav inntektsulikhet, blant annet på grunn av sterke fagforeninger. Men paradokset er at formuesulikheten faktisk er svært høy i skandinaviske land, og Norge nærmer seg amerikansk nivå på formues­ulikhet, sier Øyvind Nicolay Wiborg, professor ved UiO.

Han er en av de to forskerne bak studien, sammen med professorkollega Alexi Gugushvili.

Vi finner at fattige menn har en ­tendens til å dø tidlig.

Høyere formue gir lengre liv

«Av alle trusler vi står overfor, er kanskje tapet av en objektiv virkelighet den farligste. Sannhetens død er ondskapens endelige seier. Når sannheten forlater oss, når vi lar den gli bort, når den rives ut av hendene våre, blir vi sårbare for lystene til de monstrene som roper høyest.»

Jeg vet ikke med dere, men jeg synes det er et ganske godt sitat. Og dessverre ganske treffende i dagens internasjonale politiske klima. Selv om det er hentet fra en rein science fiction-­serie – «Andor», satt til Star Wars-universet.

 eksemplene på angrep på minoriteter, innskrenking av demokratiske rettigheter, militære invasjoner og direkte folkemord så tallrike at de ikke kan ramses opp i denne korte spalta. Like fullt lurer jeg på om nettopp angrepet på sannhet, og på alle institusjoner som skal ha som ambisjon å forvalte søken etter sannhet, er særlig farlig.

Utdannings- og forskningsinstitusjoner og massemedier har et felles idégrunnlag i det moderne samfunn at aktiviteten deres skal være frie og uavhengige av politiske maktstrukturer. På sitt beste kan forskning og frie medier gi oss som samfunn et felles utgangspunkt, basert i sannhetssøken, for å krangle om alt vi er uenige om. Uten denne friheten blir «sannhet» bare en hammer de mektige kan bruke til å knuse det de ikke liker.

 neste gang du hører en maktperson gå til felts mot medier eller forskere: Hvilken sannhet er det de finner brysom?

Sannhet

I går behandlet Stortinget en rekke forslag om å utvide myndigheten til Arbeidstilsynet, for å gi tilsynet sterkere muskler i møte med useriøse bedrifter og arbeidslivskriminalitet.

Tilsynet får utvidet adgang til å ilegge overtredelsesgebyr om de avdekker ulovlige forhold. De kan ilegge gebyr på stedet i opplagte saker, og foreldelsesfristen for mer kompliserte saker utvides fra to til fem år.

De får utvidet fullmakt til å sikre bevis under tilsyn og hente inn informasjon fra andre parter enn der tilsynet foregår. Politiet får også utvidet plikt til å bistå tilsynet i arbeid.

Fra før har de kunnet gi overtredelsesgebyr til selskaper. Nå vil de også kunne bøtelegge ansvarlige personer direkte.

Forslagene kom først gjennom en proposisjon fra arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) i april. På Stortinget fikk forslagene brei, tverrpolitisk støtte, men samtidig ønsket flere partier å gå lenger på flere felt.

Ett av forslagene som kom fra regjeringen, om å la Arbeidstilsynet gi gebyrer også til privatpersoner, ikke bare bedrifter, er en videreføring av et forslag Rødt stilte i 2023, men som ble nedstemt. Nå blir det vedtatt. I tillegg har Rødt vunnet gjennom med to tilleggsforslag:

Stortinget ber regjeringen komme med «målrettede tiltak for arbeidstakere som blir grovt utnyttet».

Over tid har vi sett problemer med sosial dumping og grov ut­nyttelse i arbeidslivet.

Arbeidstilsynet får mer makt

Leieboerforeningen ser kraftig økning i folk som blir forsøkt kastet ut hjemmefra

Leieboerforeningen bistår leietakere i vanskelige situasjoner. Det siste året har de opplevd en strøm av nye saker.

Antall utkastelsessaker har økt med 50 prosent og oppsigelsessaker med 40 prosent. Også saker om heving av leie har økt kraftig.

På ett år behandlet foreningen 2500 saker, en økning på 150 fra forrige år.

– Det er økt konflikt i leiesektoren, oppsummerer daglig leder i Leieboerforeningen Anne-Rita Andal.

– Det handler om at vi ikke har hatt en boligpolitikk på mange år. Og det mest alvorlige med det er at vi ikke har hatt noen leiepolitikk.

Med den voldsomme pågangen av saker har det blitt vanskelig for foreningen å holde tritt, forteller Andal.

Tidligere har vanlig ventetid for å få hjelp med henvendelser vært en til tre dager. I høst måtte de stenge for nye medlemmer, etter at ventetida kom opp i 16 dager. De har valgt å oppbemanne for å holde tritt med pågangen og regner derfor med å gå med underskudd i 2025.

– Det er problematisk fordi for leieboerne er det veldig dramatisk å være i konflikt med utleier, sier Andal.

Stadig flere er i husleiekonflikt

Egils sjef soner for lønnstyveri. Vanligvis henlegges slike saker.

Egil Håberget er serviceelektroniker og jobber med reparasjon av datamaskiner. Hos sin tidligere arbeidsgiver opplevde han mye rot: Lønnsslipper uteble, og lønna kom ikke til rett tid og var for lav. Da en kollega tok kontakt med El og IT Forbundet om forholdene på jobben, ble de rådet til å politianmelde firmaet.

Håbergets tidligere sjef ble dømt til 105 dagers fengsel og til å betale over 400.000 kroner i samla erstatning til Håberget og fire andre ansatte.

Saken er én av tre lønnstyveri-saker som har endt i dom etter at Stortinget vedtok en egen lovbestemmelse mot lønnstyveri, etter forslag fra daværende arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Loven trådte i kraft i 2022 og åpner for fengsel inntil seks år ved grovt lønnstyveri.

Klassekampen har hentet inn oversikt fra alle politidistrikt over anmeldelser av lønnstyveri og hvordan sakene har blitt behandlet:

Fra 1. januar 2022 til nå har i alt 383 tilfeller av lønnstyveri blitt anmeldt.

Egil Håberget mener for mange saker blir henlagt.

– Dette er et stort problem. Det er altfor lettvint å slippe unna i enkelte tilfeller, rett og slett, sier han.

Tre av fire saker om lønnstyveri henlegges

For tida diskuterer Stortinget et forslag om å utvide forbudet mot innleie av arbeidskraft i byggebransjen til andre store byer som Stavanger, Bergen og Trondheim. I debatten har en rapport fra Fellesforbundet i Bergen blitt brukt som argument for at et utvidet forbud er nødvendig.

, var en undersøkelse av innleie på 53 byggeplasser i Bergen, der Fellesforbundet mente å kunne dokumentere at det «florerer med ulovlig innleie».

I et notat til stortingsrepresentantene i arbeids- og sosialkomiteen tar NHO Byggenæringen kraftig til motmæle mot rapporten.

– Vi er tilhengere av å få fakta på bordet og ønsker nøytrale undersøkelser – gjerne av partene i fellesskap. I denne rapporten er det sammensausing av ulike forhold. Skal man vise til fakta, må det være riktig det som står, sier arbeidslivsdirektør i NHO Byggenæringen Iselin Bauer Seeberg til Klassekampen.

NHO mener det er flere faktafeil i rapporten:

Flere av tilfellene Fellesforbundet kaller ulovlig innleie, mener NHO er fullt lovlig etter arbeidsmiljøloven.

NHO mener at de ikke tar hensyn til at det er lov med innleie om det dreier seg om reine vikariater.

De mener også at fagforeningen tolker loven feil og annerledes enn Arbeidstilsynet når det gjelder avtaler med tillitsvalgte.

NHO ut mot innleierapport

I juni 2021 registrerte Oslo universitetssykehus 436 skader som følge av bruk av elsparkesykler. Det var foreløpig topp, men tallet holdt seg høyt også utover sommeren 2021, med 410 i juli og 301 i august. Det er hele fire år siden, så de fleste har sikkert fortrengt dette, men det året var elsparkesyklene blant de virkelig store debattemaene. Så må det ha skjedd noe.

, i juni 2022, registrerte OUS 98 skadde. I juni 2023 var tallet 111. På kort tid ble tallet på skadde redusert med rundt tre firedeler. Hva kan ha skjedd? Denne teksten kan kanskje framstå litt spekulativ akkurat nå, for vi vet det jo egentlig: I 2021 ble det vedtatt nye regler for bruk av elsparkesykler både nasjonalt og i Oslo. I Oslo ble reglene veldig strenge: Maksimalt antall på elsparkesykler til utleie ble satt til 8.000, det ble forbudt å bruke dem om man hadde drukket alkohol, og det ble forbud mellom klokka 23 og 05.

 veldig ofte effekten av politiske vedtak kan måles såpass tydelig, men her er sammenhengen vanskelig å overse. Pussig nok, når færre brukte de vaklevorne høyhastighetsmaskinene, og når folk ikke fikk bruke dem i fylla eller på natta, ble færre skadd. Case closed? Ikke om du spør det nye Oslo-byrådet etter 2023. Med Venstre i spissen har kvoten for sykler blitt doblet til 16.000, og de vurderer å slippe opp for nattbruk. I Bodø vil varaordføreren fra Venstre åpne for nattkjøring, for å «gjøre Bodø best mulig å bo i». Og å få hjernerystelse i, si.

Spark

Anne Kari Hinna

Det har lenge vært kjent at Sp har vært skeptisk til samarbeid med SV i regjering. Denne uka slo Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum uttrykkelig fast at et regjeringssamarbeid er uaktuelt.

– Vi kommer ikke til å gå i regjering med SV til høsten, sa han til Nettavisen.

– Dette betyr at Senterpartiet setter seg selv på gangen, sier SV-leder Kirsti Bergstø til Klassekampen.

Hun sier at SV vil jobbe for et bredt samarbeid på rødgrønn side for å endre politikken.

– Det er underlig at Vedum og Sp er kategorisk mot partiet som står dem nærmest i saker de framstiller som viktig, som demokratisk kontroll over krafta, eller bedre styring av sykehusene og å bli kvitt helseforetaksreformen. SV står Sp nærmest i dette, og hadde det vært viktig for dem, hadde det vært naturlig å søke allianser, sier hun.

Ved valget i 2021 var Sp klart større enn SV, men det er ikke situasjonen nå. SV har vært større enn Sp på mange målinger, og på snittet av målingene er de to partiene ganske jevne. Bergstø sier Sp står fritt til å fortsette med «stollek», om de vil det.

– Men det er ikke de som på noe som helst vis bestemmer hvem som sitter i regjering, det gjør velgerne. Vi vil fortsette å drive fram vår politikk enten i forhandlinger, i regjering eller ellers.

– Svekker det dårlige samarbeidsklimaet mellom dere mulighetene for å få til politisk endring?

Det er ikke Sp som på noe som helst vis bestemmer hvem som sitter i regjering.

SV avviser «Sp-sirkus»

Christopher Olssøn

Hjelpeorganisasjoner slår alarm om grov utnytting av arbeidsinnvandrere 

I en bakgate på Grønland i Oslo har Kirkens Bymisjon et åpent hus, der folk kan komme om de trenger hjelp. De siste årene har de fått mange arbeidsinnvandrere på døra.

– Både vi, Caritas og Frelsesarmeen driver åpne tiltak. Og hvem kommer? Jo, folk som har problemer i arbeidslivet. Det handler om seng, mat, hjelp til å gjøre riktige registreringer, og det handler om folk som har havnet i trøbbel, sier Marit Nybø, avdelingsleder i Kirkens Bymisjon.

De som kommer, kan ha blitt nektet lønn, blitt svindlet, utsatt for sosial dumping eller ID-tyveri. Noen står uten husly, andre har opplevd vold.

– Vi snakker språket og er tilgjengelige, og mange kommer også fordi de ikke vet hvilke rettigheter de har. De kan ha mistet huset sitt og lurer på hva som skjer. De er ikke i en posisjon hvor de vet hva de kan gå og anmelde til politiet, sier Nybø.

De sittende regjeringene har de siste årene laget egne handlingsplaner for å motvirke arbeidslivskriminalitet. Nylig varslet arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) at de skal lage en ny handlingsplan som trolig skal komme før sommeren.

Flere organisasjoner gikk da sammen om felles innspill til planen: Bymisjonen, Caritas (den katolske kirkas hjelpeorganisasjon), Fair Play Bygg Norge, Jussbuss og Frelsesarmeen.

– Vi er lei av festtaler. Det må skje noe, og de må tenke nytt, sier daglig leder i Fair Play Bygg Lars Mamen.

Organisasjonene har to hovedønsker: at utenlandske arbeidere skal få bedre juridisk og sosialfaglig bistand, og at organisasjonsarbeidet må anerkjennes og støttes.

Mange vet ikke hvilke rettig­heter de har.

Slår alarm om grov utnytting

Det var harde fronter i AFP-debatten foran LO-kongressen.

LOs to største forbund sto på hver sin side.

Men da fredagen kom, ble vedtaket enstemmig:

LO vil tette AFP-hull og sikre at færre faller utenfor ordningen seint i yrkeslivet, etter Fellesforbundets ønske.

På sikt vil LO ha en ordning der man tjener opp AFP-rettigheter over alle år, i tråd med Fagforbundets tanker.

I tillegg ønsker LO at uføre også skal kunne få AFP-rettigheter. Spørsmålet er hvordan dette skal gjøres i praksis.

Uenigheten har handlet om grunnleggende modell for AFP: en kvalifiseringsordning, som i dag, eller en opptjeningsordning. Blant andre parter i AFP-ordningen tolkes vedtaket som at LO går i retning opptjeningsmodell.

– Ingenting er skrevet helt ut her, men vi må forstå det som at det pekes i retning opptjeningsordning, som skal favne flere og være mer rettferdig, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Kan bli ny AFP-modell

Anniken C. Mohr

Bjørn Sigurd Svingen er tillitsvalgt i Fellesforbundet og representerer industriarbeiderne på Raufoss. Sammen med kamerater fra Fellesforbundet kjemper han hardt for å endre LOs kraftpolitikk.

– Eksportindustrien jeg kommer fra, leverer til Europa og har knappe marginer. Pris på kraft er ett av få konkurransefortrinn vi har hatt. Da er spørsmålet om det skal drives på Raufoss, i Norge eller et annet sted i verden. Det er nærmest eksistensielt, sier Svingen.

På LO-kongressen fremmer Svingen og hans medsammensvorne tre krav: Regjeringens varslede Norgespris må også gjelde for industrien og kommunene, det må prioriteres hardere hvem som skal få kople seg på kraftnettet, og kabelforbindelsene til kontinentet må reforhandles.

På flere punkter får de motbør fra andre industritillitsvalgte – fra den kraftkrevende industrien.

– Vi vil verne om EØS-avtalen, for den sikrer markedsadgangen vår. En Norgespris som er subsidiert på en eller annen måte, vil åpenbart være i strid med EØS, sier Jan Haugen fra fagforbundet Styrke, som organiserer kraftkrevende industri.

Det er tre viktige industriforbund i LO: Fellesforbundet, som har verftene og mye vareproduserende industri, Styrke, som har prosessindustrien, blant annet aluminiumsverkene, og NNN, som har matindustrien. I kraftpolitikken går skillet mellom Styrke på den ene sida og Fellesforbundet og NNN på den andre.

Alle vil de ha levelige strømpriser for industrien. Men der Fellesforbundet særlig vil ha regulering av prissystemene, mener Styrke kjernespørsmålet er overføringskablene.

– Vi har vært det forbundet som sto aleine i denne saken fra tidenes morgen. Vi ser konsekvensene av kablene som er lagt, og at markedet ikke fungerer etter intensjonen, sier Cay Nordhaug i Styrke-ledelsen.

Vi vil verne om EØS-avtalen, for den sikrer markedsadgangen vår.

Dragkamp om kraft i LO

Israels framferd mot palestinerne engasjerer mange under LO-kongressen. Fra flere hold har det blitt tatt til orde for at LO må vedta å jobbe for full økonomisk boikott av Israel. Under debatten har blant annet Fagforbundet, det største forbundet i LO, ønsket en skjerpet uttalelse om saken.

– Boikott, deinvestering og sanksjoner mot staten Israel er ikke bare et politisk standpunkt. Ifølge flere folkerettseksperter og menneskerettighetsorganisasjoner er det nå et folkerettslig ansvar. Og kamerater, det gjelder i aller høyeste grad oss i LO, sa Svend Morten Voldsrud i forbundsledelsen i sitt innlegg.

Fagforbundet fremmer forslag om en slags betinget boikott: Dersom Israel ikke avslutter okkupasjonen og følger FNs krav innen september, skal LO gå inn for boikott.

– Vi åpner for å gi dem en mulighet innen september. Så har jeg ikke veldig stor tro på at det har skjedd innen september, så jeg tror forslaget står seg, sier Voldsrud.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik ønsker ikke et boikottvedtak fra kongressen.

– LO-ledelsen og sekretariatet mener det er viktigere å kunne bidra i Palestina til å støtte fagbevegelsen og bygge sivilsamfunn. Det får vi ikke gjort om vi fatter et vedtak om full økonomisk boikott, sier hun.

Hun viser til at LO har fått tilsagn fra regjeringen på å overta et solidaritetsprosjekt amerikansk fagbevegelse har hatt gående på Vestbredden.

Boikottstrid i LO

Med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på fremste benk, gjorde den neste LO-leiaren det klart.

– Trøbbelet ligg alltid til høgre, og me kan ikkje bruka tid på å småkrangla med kvarandre. Det er mykje, mykje meir som foreiner oss enn som skil oss. Så viser også målingane at det sannsynlegvis ikkje blir noko nytt raudgrønt fleirtal om ikkje me hjelper Raudt over sperregrensa, sa Kine Asper Vistnes, nestleiaren i Fellesforbundet.

Etter alle solemerke blir ho vald som ny LO-leiar i dag. Ho kjem dermed også til å få plass i Arbeidarpartiet sitt sentralstyre.

LO-kongressen går også inn for å gi Raudt 1,5 millionar kroner i valkampstøtte, i strid med forslaget frå LO-sekretariatet om å berre gi valkampstøtte til Ap, SV og Sp.

Den tidlegare LO-toppen Trine Lise Sundnes, som no sit på Stortinget for Ap, meiner både pengestøtta til Raudt og signala frå den neste LO-leiaren er viktige.

– Det er ikkje tvil om at viss me skal klara å behalda fleirtalet, så er det også behov for Raudt. Eg meiner det er behov for ein plan for korleis partia kan jobba betre saman, seier Sundnes, som har bakgrunn som forbundsleiar for Handel og Kontor (HK).

– Korleis kan partia jobba betre saman?

– Eg trur må me ha eit tettare samarbeid om korleis me i fellesskap kan legga ein strategi for eit valresultat som sikrar ei ny Ap-leia regjering og som styrker venstresida, seier ho.

Sundnes kjenner Vistnes som «dyktig og ryddig» og trur ho kan bidra til å styrka venstresida.

LO må bruka si kraft til å oppfordra til eit tettare samarbeid mellom partia.

Raudt inn i LO-famna

Mandag gjorde Styrke-leder Frode Alfheim det klart at han trekker sitt kandidatur til å bli ny leder av LO. ­Dermed er veien åpen for at Fellesforbundets nestleder Kine Asper Vistnes blir ny LO-leder torsdag.

Alfheim sa han hadde fått mange støtteerklæringer fra ulike forbund, men ikke nok.

– Jeg tenker det er greit å bidra til at kongressen kan samle seg om Kine som leder, sa han.

Innad i LO er det gnisninger mellom de to største forbundene – Fagforbundet og Fellesforbundet – og andre forbund. Opplevelsen blant en rekke mellomstore forbund er at de to store i for stor grad får lov til å definere LOs politikk.

Det kom til uttrykk alt under kongressens første dag, da Handel og Kontor frontet et forslag om å endre LOs vedtekter for å gi flere forbund stemmerett i det mektige LO-sekretariatet.

Forslaget falt, med 180 mot 130 stemmer, men det store mindretallet synliggjorde at det er mange LO-forbund som ønsker endring. Ønsket om å begrense de størstes makt lå også delvis bak flere forbunds støtte til Alfheims kandidatur som LO-leder. Da han kunngjorde at han trakk seg som kandidat, sa Alfheim at framover må man sikre at LO er «for alle».

– Alle skal ha en stemme som gjør at vi utvikler LO i lag. Selvsagt skal de store tunge ha sine ord med i laget, men også vi andre skal ha vår plass.

– Hva kan Kine Asper Vistnes gjøre for å sikre det?

Jeg tror Kine kommer til å være ­lyttende.

Frode Alfheim ryddet veien for Vistnes

Striden om AFP-ordningen har lenge boblet i LO-systemet. I går kokte den over, da kongressen skulle diskutere LOs handlingsprogram. Fagforbundets mektige leder, Mette Nord, åpnet ballet. Som en av de første talerne i debatten la hun forbundets fulle tyngde inn i kravet om en radikal omlegging av pensjonsordningen.

– Vi har en forpliktelse overfor neste generasjon. LO-kongressen må finne en løsning som innebærer at flere får AFP, for å sikre at ordningen fortsatt har støtte blant arbeidsfolk og på Stortinget, sa hun.

Konkret krever Fagforbundet at AFP skal gå fra en kvalifiseringsordning til å bli en opptjeningsordning. I den kampen har de støtte fra flere andre forbund, deriblant Handel og Kontor og Arbeidsmandsforbundet.

Opptjeningsordningen Fagforbundet tar til orde for, er i tråd med ordningen LO og NHO utredet i sin AFP-utredning. Den modellen sa Fellesforbundet, det største forbundet i privat sektor, kontant nei til, under sitt landsmøte.

Dagens AFP er en kvalifiseringsordning. Enten oppfyller du kravene til å få den, og da får du full ytelse. Det kan bety årlig økning i pensjon på 40.000–60.000 kroner. Svakheten er at om du ikke oppfyller kravene, får du ingenting.

I en opptjeningsmodell vil du i stedet opptjene en viss AFP-ytelse per år du jobber i en bedrift med AFP-ordning. Det betyr at alle er sikret noe.

Men om ordningen totalt sett skal koste like mye, vil pengene måtte smøres tynere ut over mange flere. Dermed vil mange som i dag har rett til AFP, kunne få betydelig lavere ytelse. Det lå bak Fellesforbundets motstand.

Vi har en ­forpliktelse overfor neste generasjon.

Stormløp mot dagens AFP

Aldri før skal LO gi så mange millionar kroner i valkampstøtte som i år, foreslår LO-leiar Peggy Hessen Følsvik. LO-leiinga vil gi 20 millionar kroner til Arbeidarpartiet, seks millionar kroner til SV og tre millionar kroner til Senterpartiet.

Vidar Schei, som er blant dei mange delegatane som er samla i Folkets Hus, varslar at han kjem til å foreslå at også Raudt skal få tre millionar kroner frå LO.

– I stortingsvalet vil det å ha med Raudt bli veldig viktig. Utan Raudt over sperregrensa blir det ikkje ei ny raudgrøn regjering. Det er uhøyrt å ikkje gi nokre kroner til Raudt også, seier Schei, som kjem frå Fellesforbundet.

– Meir enn nokon gong treng me å samla kreftene på venstresida, seier han.

Sjølv er han Ap-medlem og sit i bystyret for Arbeidarpartiet i Fredrikstad. Han meiner likevel at det er vel så naturleg at LO gir valkampstøtte til Raudt som til Senterpartiet.

– Ja, eg personleg meiner det, men SV og Senterpartiet har vore viktig for å få ein raudgrøn konstellasjon, så det er greitt at dei får. Men måtte eg velja mellom de to, ville eg vald Raudt, seier han.

Får Schei med seg LO-kongressen, blir det ikkje første gong Raudt får pengestøtte frå LO. Under LO-kongressen i 2013 enda eit forslag frå salen opp med at LO sette 200.000 kroner inn på valkampkontoen til Raudt.

– Raudt støttar opp om mange av kjernesakene til fagrørsla, seier Schei.

Foreslår historisk stor valkampstøtte

Bjørn S. Kristiansen

Fagforbundet og Fellesforbundet, LOs to største forbund, sitter på nesten halvparten av stemmene i det mektige LO-sekretariatet. Den makta vil Handel og Kontor, LOs tredje største forbund, gjøre noe med.

– Vi mener sekretariatet bør vise bredden innad i LO bedre. Ved å utvide sekretariatet vil flere forbund måtte konsulteres og lyttes til i viktige, tunge saker, sier HK-leder Christopher Beckham.

Han vil at LO-sekretariatet skal utvides, fra 15 med stemmerett, til 17. De to nye plassene vil da gå til forbund som i dag ikke har stemmerett.

– Det er en demokratiseringsprosess. Det er forbundene som er med i LO, og flere av dem bør ha stemmerett. Det vil sikre at man tenker på bredden når man konkluderer i saker.

LO-sekretariatet har innstilt på at forslaget ikke skal vedtas på neste ukes LO-kongress. Beckham tror det kan snu.

– Det var flere forbund som var enige med oss da sekretariatet diskuterte forslaget.

El og IT Forbundet og ­Skolenes landsforbund var begge blant forbundene som støtter endringsforslaget.

– Å ha flere forbund med stemmerett i sekretariatet vil være bra for demokratiet, sier Geir Ove Kulseth i El og IT Forbundet.

Beckham vil gi de mindre mer makt

Pernille E. Grøndal

I byggebransjen er det ikke uvanlig å jobbe fra 10 og opptil 13 timer daglig i lengre perioder, uten overtidsbetaling. Det er mulig på grunn av regler om gjennomsnittsberegning av arbeidstid.

– Vi ser vi så store utfordringer med gjennomsnittsberegning av arbeidstid at regelverket burde vært endret. Bransjen skulle ikke fått denne muligheten.

Det sier Jorge Dahl, medlem i forbundsstyret i Fellesforbundet og leder i Unionen fagforening.