Pål Hellesnes

I hine harde dager hadde denne avisa en egen humorside en dag i uka kalt Tidens Fylde. Hvert år hadde de utpå vårparten slagordet «Aldri mer 18. mai» – en slags satirisk vri på «Aldri mer 9. april». Da jeg var liten, skjønte jeg ikke helt hva det handlet om, men i voksen alder har jeg skjønt det – kombinasjonen av tømmermenn etter overstadig feiring av nasjonaldagen og vanlig arbeidsdag kan være brutal.

 i mediene kan tyde på at ikke alt med måten vi feirer 17. mai på er lutter idyll: I Bergen reiste barnefamilier hjem fra sentrum på grunn av en overflod av veldig fulle folk, og legevakta måtte ha ekstra bemanning for å ta seg av skadde. I Oslo ba politiet foreldre hente hjem barna sine utover kvelden. I Tromsø var det masseslagsmål.

 er det folk som refser måten ungdommen feirer 17. mai på. Det blir snakket om uansvarlig ungdomsfyll, og det kan sikkert være noe sant i det. Men jeg har en radikal teori om at drikkekulturen blant ungdom egentlig bare speiler utviklingen i samfunnet mer allment.

de ansvarlige voksne har gjort i sakens anledning? Jo, i alle store byer har de flyttet åpningstidene for skjenking stadig tidligere på dagen, på 17. mai. I Oslo flytta de kranåpningen til klokka 8, og i Bergen allerede kl. 6. Signaleffekten fra politiske myndigheter er klar: 17. mai er en dag for fyll. Da kan man ikke klage på at ungdommen tar hintet.

Fylla

Aleksander Åsnes

#fff

SV skal få nytt slagord 

Det er ni år siden, under daværende partileder Audun Lysbakken, at SV lot seg inspirere av Jeremy Corbyn og venstresida i britiske Labour sitt slagord «For de mange – ikke for de få», og gjorde det til sitt eget. Fortsatt er disse ordene det første som møter deg om du går inn på partiets nettside. Men det er det snart slutt på.

SV er i en prosess for å lage ny strategi, og som del av det skal de også ha et nytt slagord.

– Det handler om å ha et slagord som godt oppsummerer hva partiet er, og hva som gjør oss stolte, sier partisekretær Audun Herning til Klassekampen.

Partiveteran og tidligere Nei til EU-leder Heming Olaussen mener valget er enkelt. Han vil ha «Folkemakt mot pengemakt» som SV-slagord.

– Vi har behov for å skjerpe profilen. Vi framstår for snilt, for systembevarende og for lite kritisk til det vi ser. Vi trenger et skarpere slagord, sier Olaussen.

Ketil Raknes, tidligere statssekretær for SV og nå førsteamanuensis i kommunikasjon, kan leve med det meste av slagord, så lenge man ikke gjør det samme som Høyre i forrige valgkamp.

– De prøvde seg med «Ingen slagord, bare …», og ville få fram at det er sakene som betyr noe. Men de endte jo opp med «Ingen slagord, bare tomhet», sier han.

Raknes mener det ikke egentlig er slagordene som avgjør, men sakene.

Politiske partier har gjort det veldig bra med dårlige slagord, og veldig dårlig med gode slagord.

Med slagord skal SV-landet bygges

For ei uke siden sendte seks NHO-foreninger et brev til de parlamentariske lederne på Stortinget, der de ber dem om å få på plass en ordning der Nav forskutterer sykepenger.

Dagen etter fulgte Høyre opp med å fremme et forslag om en «midlertidig ordning for forskuttering av sykepenger».

Det skjer samtidig som to av NHO-foreningene, NHO Reiseliv og NHO Service og Handel, er midt oppe i en betent streik der nettopp forskuttering av sykepenger er stridstema. Det får rødgrønne politikere til å reagere.

– Dette brevet er et fullstendig uhørt og utidig forsøk på å få politisk innblanding i en streik, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen til Klassekampen.

– Det er ganske fascinerende at NHO kunne gå med på forskuddsbetaling for mange arbeidsplasser, men velger å gjøre et eksempel av de med de tyngste jobbene og laveste lønningene, sier SVs Marian Hussein.

Også Ap har stilt seg avvisende til initiativet.

Natt til torsdag ble streik i bryggeri- og mineralvannbransjen avverget, etter at NHO Mat og drikke inngikk en avtale om at det i de enkelte bedriftene skal inngås lokale avtaler som sikrer forskuttering av sykepenger.

Administrerende direktør Petter Haas Brubakk var en av underskriverne på NHO-brevet til Stortinget. Han er fornøyd med at det ikke ble bryggeristreik.

Rødgrønne langer ut mot NHO

Forbundssekretær Naemy Trandum Aasen i Norsk Arbeidsmandsforbund ropte ut i frustrasjon da hun i går talte på streikemarkeringen for reinholderne.

– Jeg vet hvordan det er å ha dårlig råd, å ligge våken om natta, å bekymre seg for renta og hvordan det er å være redd for å bli syk. Jeg har vært der, sa hun.

Aasen har tolv år bak seg som reinholder i Kongsberg teknologipark, der hun har jobbet for vaskefirmaet 4Service Eir Reinhold. Siden april har hun vært del av forbundsledelsen i Norsk Arbeidsmandsforbund.

– Å måtte spørre foreldrene dine om penger fordi du blir sjuk, er flaut, men også riv ruskende galt. Det skal ikke være sånn, sier hun.

Arbeidsmandsforbundet gikk ut i streik i helga etter at lønnsforhandlingene mot NHO Service og Handel strandet. I første omgang gikk bare 25 ut i streik, men i dag trappes det kraftig opp, og 653 flere reinholdere streiker.

Streiken skyldes uenighet mellom partene særlig om to ting: Lønnstilleggene, og innføring av forskuttering av sykepenger i fire måneder, slik Fellesforbundet fikk gjennomslag for i oppgjøret i industrien.

Aasen mener dagens situasjon er urettferdig og peker på at både ledelsen i NHO og direktører i reinholdsbedrifter, selv har forskuttering av sykepenger fra arbeidsgiverne. I 2020 fikk NAF gjennom et krav om at alle ansatte på samme arbeidsplass, skulle ha likeverdige vilkår.

– Det de gjorde da, var å skille ut lederne i et eget selskap, så de kunne fortsette å ha forskuttering av sykelønn mens vi aldri fikk det, sier Aasen.

Å måtte spørre foreldrene dine om penger fordi du blir sjuk, er flaut, men også riv ruskende galt.

– Jeg er møkk lei av at vi skal være på B-laget

Trygghet har blitt det nye moteordet i politikken. Store partier snakker varmt og lenge om å gjøre Norge tryggere. Så da kan det jo være på sin plass å se litt nærmere på hvor trygt det er å bo her i gamlelandet. Med deg inn i helga kan du ta en skikkelig gladnyhet: På noen områder er Norge i dag tryggere enn noensinne!

 om vi ser på faren for å bli drept eller å dø i ulykker på jobben. I 2025 lå tallene i bunnsjiktet på begge fronter. Arbeidstilsynet har statistikk langt tilbake over arbeidsulykker med døden til følge. For 2025 hadde tilsynet registrert i alt 30 arbeidsulykker med døden til følge. Det er en økning fra 20 året før, men 2024 var til gjengjeld bunnivå. Politiets drapsstatistikk er like lystig lesning. 20 personer ble drept i 2025, det laveste registrerte tallet i Kripos sin statistikk.

 at folks behov for økt trygghet handler mer om økonomi, ikke at vi går rundt og er redde for å bli drept eller dø på jobben. Men også der peker faktisk pilene i rett retning. Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse viser at det er en svak nedgang i andelen som ikke har råd til å holde det varmt hjemme eller har trøbbel med å få det til å gå rundt. Det er ikke rart om flere blir bekymret for hvordan det skal gå framover, med en urolig verden, mer kriging internasjonalt og ustabile priser. Men enn så lenge kan vi jo være fornøyde med at Norge tross alt er en ganske trygg øy i et opprørt og usikkert hav.

Trygghet

#000

Våren for tre år siden var restaurantarbeidere ved Olivia Hegdehaugsveien i Oslo ute i streik for å få på plass en tariffavtale. Konflikten var langvarig og fastlåst.

Etter to måneder med konflikt, skiftet Fellesforbundet taktikk: Framfor å la de Olivia-ansatte streike aleine, varslet forbundet sympatistreik blant transportarbeiderne. Da matforsyningen stoppet, måtte restauranten stenge med en gang. Ikke lenge etter vant forbundets medlemmer til slutt fram, og tariffavtalen ble signert.

Nå er transportarbeiderne klare for å stille opp igjen. Flere tillitsvalgte transportarbeidere i Fellesforbundet argumenterer for å gi sin støtte til fagforeningskollegene som streiker i hotell- og restaurantbransjen. I en artikkel i fagbladet Magasinet varsler Vestnorsk Transportarbeiderforening og Midtnorsk Transportarbeiderforening at de bare venter på klarsignal.

«Jeg er ganske giret på å få til noen sympatiaksjoner snart. Vi får mange spørsmål om det fra medlemmene våre som leverer til hoteller. De har veldig lyst til det», sier Eirik Svensson, leder for Vestnorsk Transportarbeiderforening, til Magasinet.

Vil, eller kan, Fellesforbundet ta i bruk storslegga for å vinne fram i streiken?

Fellesforbundet har nå i alt 3858 hotell- og restaurantarbeidere i streik. I tillegg har YS-forbundet Parat 330 medlemmer i streik. Streiken merkes godt over hele landet, og en rekke hoteller og ­restauranter har måttet kraftig redusere tilbudet sitt. Slik sett er det ingen grunn til å nedvurdere krafta i streikevåpenet. Samtidig har de streikende noen utfordringer:

Organisasjonsgraden, altså hvor stor andel av de som jobber som er fagorganiserte, i hotell- og restaurantbransjen, er lav. Det gjør at mange store hoteller der ansatte er i streik, fortsatt klarer å holde åpent med redusert tilbud, med de ansatte som ikke er organiserte. Det svekker effekten.

Bransjen er dominert av noen store kjeder som Thon, Scandic og Strawberry, med svært store økonomiske ­muskler, som kan tåle en lang konflikt. I tillegg har NHO en egen streike­­­erstatnings­ordning, som bedriftene kan søke støtte fra i etterkant.

Christian Justnes har en slegge stående i skapet.

Når tar Fellesforbundet fram storslegga?

Det er en slags klisjé at venstresida er prega av sure, misfornøyde folk som klager, protesterer og er sinte. Det er sikkert sånn mange ser for seg at arbeidernes internasjonale kampdag 1. mai er også: masse sinte folk som går og roper og protesterer. Og det er plass for sinne og protest på 1. mai også, som for eksempel da Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp holdt tale på Youngstorget og raste mot israelske overgrep mot palestinerne.

Men det ordet jeg først og fremst forbinder med 1. mai, er glede. Det gir en helt egen følelse å se så mange folk, fra så mange ulike miljøer og bakgrunner, og med så mange ulike meninger, samles. Etter at man la av seg den kranglete tradisjonen med konkurrerende tog og slikt, er hovedparolen i by og bygd en variant over «alle skal med». Så lenge du ikke kommer med paroler som direkte strider mot grunnlaget, er det stort sett fritt fram.

Og det synes: Her er handikapforbundet som protesterer mot ekskluderende arbeidsliv, her er ørten ulike nasjonale minoriteter som reiser bevissthet om internasjonale spørsmål. Her er alle partier til venstre for midten, her er sykehusaksjonister, miljøvernere, streikende hotellarbeidere og skeive aktivister – i skjønn forening, og med breie smil.

Det er dagen da alle heier på alle andres kamper, og man samles om gleden ved å se mangfoldet og fellesskapet. Måtte det aldri gå av moten!

Glede

– Politikerne har visst lenge, og akseptert at folk må vente lenge på sykepenger. Det er uverdig, sier Vegard Einan, administrerende direktør i NHO Service og Handel, som nå forbereder seg til mekling.

I hotell- og restaurantbransjen er nå i underkant av 2700 arbeidere i streik. Blant de hardeste nøttene i konflikten er sykepengene. Fagforeningene krever at arbeidsgiverne skal forskuttere sykepenger i inntil fire måneder, for å unngå at ansatte må vente i ukevis på penger fra Nav.

Representantene fra arbeidsgiversida mener imidlertid at en forskuttering av sykepenger vil ramme særlig små og mellomstore bedrifter hardt.

Også i andre lønnsoppgjør kan dette kravet utløse streik. Onsdag ble det brudd i forhandlingene for reinholdsansatte, blant annet på grunn av samme sykepengekrav.

Einan mener politikerne må ta ansvar i saken. Han mener også at det finnes en enkel løsning:

– Man kunne begynt med å lage en forskutteringsordning som man hadde under pandemien for dagpenger. Det gjorde at vi fikk ordnet at dagpengesøkerne fikk penger på to til tre dager, sier han.

Nav opplyser at den gjennomsnittlige ventetida for de som søker om sykepenger er fem uker. Samtidig blir tre av fire saker behandlet automatisk, med rask behandlingstid. Det som drar opp snittet, er de sakene som må behandles manuelt.

I 2025 behandlet Nav 785.793 sykepengesaker, det vil si rundt 15.000 i uka. Da blir det over 3000 personer hver uke som opplever lengre ventetid på sykepengene.

Synes regjeringen det er greit at så mange må vente i ­ukevis?

«Koronagrep» kan løse floken

Pernille Ekornrud Grøndal

Sandra Spjeld er nærmest som veteran å regne i hotell- og restaurantbransjen. Hun har jobbet som kokk og kantineleder i 19 år, og jobber i dag for Compass group i Bergen. Nå er hun i streik.

Etter streiken i 2016 fikk de rett til å forhandle lønn lokalt, men utbyttet har vært magert.

– Til å begynne med fikk vi lite og ingenting, under en krone i timen, sier hun.

I tillegg til at de fikk lave tillegg i forhandlingene, blir de ikke varige, forteller hun.

– Når vi avtaler lokale ­tillegg, forsvinner de i de ­sentrale lønnsoppgjørene, siden minstelønnssatsene øker. Nå ligger jeg med tre kroner i timen over minste­lønnssatsene, men det ­kommer til å forsvinne etter oppgjøret, fordi tillegget spises opp av det sentrale tillegget.

Samtidig har arbeidsgiveren, Compass group, hatt solid økonomi. I 2025 hadde de et resultat før skatt på 59,3 millioner kroner. Året før var det 102,7 millioner.

I perioden 2015 til 2025 hadde ansatte i hotell- og restaurantbransjen i snit 37,2 prosent lønnsvekst. Til sammenligning hadde ansatte i industrien 40,3 prosent.

Klassekampen har vært i kontakt med en rekke tillitsvalgte i bransjen, og de forteller samme historie som Spjeld, også i store, rike konserner.

Vi har vært heldige om jeg skal sammenligne med andre.

Får ikke ut lønn lokalt

1. mai-toget er blitt en arena for pampemakt», sa den profilerte politikeren. Arbeidernes internasjonale kampdag har «utspilt sin rolle på mange måter, vårt demokratiske samfunn endres ikke ved at man går i tog», kunne vi høre. Du tenker kanskje at det er KrFU-leder Ingrid Olina Hovland det er snakk om, fra vårens utspill om å avskaffe 1. mai som fridag? Men nei, det er Mazyar Keshvari i Oslo Frp, fra 2009, sitatene kommer fra.

 var det kanskje FpU-leder Atle Simonsens utspill fra 2015? Han mente i alle fall at dagen hadde utspilt sin rolle, blant annet fordi parolene «handlet om asylbarn, nei til atomvåpen, Israel/Palestina-konflikten og nynorsk». Sannheten er vel at det kunne vært hvilken som helst av dem eller mange andre. Tanken om at 1. mai har «utspilt sin rolle», har kommet som et refreng fra politikere som vel egentlig har ment at den aldri har hatt en rolle, så lenge jeg kan huske.

 som at høyresideutspill mot 1. mai er et nærmest årvisst fenomen, er at dette har skjedd samtidig som den faktiske oppslutningen om dagen bare øker. I fjor var det 11.300 som deltok i toget i Oslo, det høyeste tallet noen gang. Siden årtusenskiftet har det økt jevnt og trutt, med noen nedturer i år med spesielt mye regn. Det er vel ­muligens derfor utspillene mot dagen kommer. Sjelden er det så håndgripelig hvilken side i politikken som evner å mobilisere flest folk til å gå ut i gata og protestere.

Aktuell

Anne Kari Hinna

Både Marita Schurmeyer og André Knudsen har måtte vente på sjukepengar. No streikar dei for betre rettar.

– Det lengste eg måtte vente, var ti veker. Det er ikkje overkommeleg, seier Marita Schurmeyer, som er resepsjonist ved Thon Hotel Bristol i Bergen.

Denne veka sit ho streikevakt på fortauet utanfor hotellet. Schurmeyer har tolv år bak seg i bransjen og jobbar for tida 80 prosent i ein natturnus. Ho får mellom 34.000-36.000 kroner i månaden før skatt, litt avhengig av korleis vaktene fell. Ho arbeidar skift på åtte timar og har ei veke på og ei veke fri.

– Det er ikkje så mykje å skryta av, seier ho.

Nær 2000 hotell- og restaurantarbeidarar i Fellesforbundet og Parat er no ute i streik. At arbeidsgivar skal forskottera for sjukepengar, er ein av grunnane til at det blei streik, men for NHO Reiseliv blei det eit vanskeleg krav å innfri. Dei meiner at særleg for små og mellomstore aktørar er det krevjande å vera bank for det offentlege Noreg.

Då Schurmeyer under graviditetar blei sjuk og måtte ha sjukemelding, måtte ho derfor venta på utbetaling frå Nav, fortel ho. Ho måtte ha hjelp av sambuaren.

Også kollega André Knudsen, som i dag er assisterande kjøkkensjef på Thon Hotel Bristol, har fått kjenna på lommeboka at det er krevjande å bli sjuk i bransjen. Han fortel at då han tidlegare jobba som resepsjonist, samstundes som han studerte, blei han sjuk ein periode.

– Eg tok ut av BSU-kontoen for å overleva, seier han.

I dag er han faglært kokk og jobbar 100 prosent på kjøkenet på hotellet. Han har 41.000 kroner utbetalt i månaden. Det inkluderer eit nattillegg frå timen han ­jobbar frå klokka fem-seks om morgonen og eit helgetillegg.

Eg tok ut av BSU-­kontoen for å ­overleva.

Venta vekevis på sjukepengar

Christopher Olssøn

I mange år var Vegard Einan i ledelsen for YS-forbundet Parat og sto i spissen for å kjempe for blant annet lavtlønte vektere.

I år sitter han på andre sida av bordet. Han er ny administrerende direktør i NHO Service og Handel, og tirsdag skal han forhandle lønna for reinholdsansatte organisert i LO og YS.

– Ramma er for høy. Den er preget av at det går godt i industrien, men det går ikke like godt i tjenestenæringene vi representerer.

NHOs mål for forhandlingene er å sikre at medlemsbedriftene fortsatt skal kunne konkurrere mot uorganiserte bedrifter uten tariffavtale.

– Det finnes store selskaper som ikke har tariffavtaler, og de har et helt annet kostnadsbilde, sier Einan.

«Ramma» Einan er kritisk til, er resultatet av lønnsoppgjøret i industrien – de såkalte frontfagene. De landet på to vesentlige resultater: en lønnsvekst på 4,4 prosent og at arbeidsgiverne skal forskuttere syke- og pleiepenger i fire måneder. Frontfagsmodellen innebærer at andre lønnsoppgjør bruker lønnsveksten fra industrien som norm.

Grunnen til at Einan mener lønnsveksten fra industrien kan bli vanskelig å følge for reinholds- og vekterbedrifter, er at bransjene er svært ulike.

NHO-topp ut mot høy ramme

(tekst og foto

– Folk trur me får god lønn, men å vera servitør er ein hard jobb, seier Matija Zovko.

Han jobbar på pizzarestauranten Villa Paradiso i sentrum av Bergen, som søndag var stengd på grunn av streiken.

I bransjen tente menn 500.200 kroner i snitt i 2025, medan kvinner i snitt tente 475.700 kroner. Same år tente arbeidarar i industrien i snitt 637.400 kroner

– Folk tipsar også mindre no enn før, seier Zovko, som er frå Kroatia.

Sjølv drøymar han om å starta ein eigen pizzarestaurant ein dag, men han er uroa for utviklinga i bransjen. Han meiner restaurant­eigarar manglar innsikt i kor hardt det er å stå på golvet, i vasken, på kjøkenet, å servera, eller vera assistent.

– Alle fokuserer på å tena pengar. «All passion and love» er i ferd med å forsvinna, seier han mens ein fast kunde går forbi og gir dei streikande ein støttande kommentar.

Ifølge både Fellesforbundet og NHO Reiseliv var avstanden mellom partane stor.

– Det er så enkelt som at me ikkje har fått eit tilbod som er i nærleiken av godt nok, seier leiar i Fellesforbundet Christian Justnes.

Lønnstaparar over ti år

I helga ble det enighet i de såkalte frontfagsforhandlingene, som legger ramma andre lønnsoppgjør forholder seg til. De ble enige om lønnstillegg på 4,4 prosent, men minst like viktig: Bedriftene skal forskuttere syke- og pleiepenger i fire måneder.

Det siste forventer andre LO-organiserte at de også skal få.

– Vi kommer absolutt til å fremme det som krav, og vi forventer det. Det er frontfagsmodellen. Vi forventer at arbeidsgiverne er lojale til modellen og forholder seg til det, sier Brede Edvardsen, leder av Norsk Arbeidsmandsforbund.

Frontfagsmodellen innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler lønnstillegg først, og at andre oppgjør bruker resultatet som norm. Men det har også ofte betydd at ulike reformer eller goder som industriarbeiderne får gjennomslag for, blir kopiert i andre lønnsoppgjør. Det er det Arbeidsmandsforbundet forventer at skal gjelde i dette tilfellet.

– Frontfagsmodellen innebærer at frontfaget kun setter normen for lønnskostnadsveksten. Andre elementer fra frontfagsoppgjøret er ikke bindende for oppgjørene som følger etter, sa NHO-sjef Ole Erik Almlid i en pressemelding etter oppgjøret.

Edvardsen er derimot ikke aleine i LO-land. Anne Berit Aker Hansen, leder av NNN, forbundet for arbeidere i næringsmiddelindustrien, sier de kommer til å kreve at også deres medlemmer får forskuttering.

– Vi vet at motparten sier at det er bare den økonomiske ramma som er overførbart fra frontfaget. Men det er et av våre krav, som vi kommer til å fremme, sier hun.

Går mot ny kamp om sykelønn

– Det er stor uro blant våre medlemmer i videregående skole. De husker godt streiken i 2014, og ingen ønsker en ny kamp om arbeidstida, sier nestleder i Utdanningsforbundet Ann Mari Milo Lorentzen.

I dag starter lønnsoppgjøret for 450.000 kommuneansatte. En viktig del av oppgjøret er lærerne, og der brygger det til strid om arbeidstid. Lærerne har en egen arbeidstidsavtale, men den ønsker kommunenes arbeidsgivere i organisasjonen KS å endre for videregående skole. Det mener Lorentzen er lite lurt.

– Vi har vært i forhandling, og er i brudd om avtalen. Vi har våre krav, og KS har sine krav, og vi står langt fra hverandre, sier hun.

For noen år siden vedtok Stortinget fullføringsreformen, med mål om at flere skal fullføre videregående utdanning. KS mener dagens avtale for lærerne står i veien for å oppfylle kravene i reformen. De viser til at fylkeskommunene har gitt tilbakemelding om utfordringer.

Lorentzen sier at lærerorganisasjonene også vil følge opp reformen.

– Men den er ganske ny, og vi ønsker å høste mer erfaring. KS starter i feil ende ved å ville endre arbeidstidsavtalen, sier hun.

– KS hevder dagens ordning gjør det vanskeligere for ungdom å fullføre videregående skole. De mener man må tilpasse arbeidstida til elevenes behov. Har de et poeng?

– Man kan innenfor dagens avtale ha en fleksibilitet og flytte undervisning til andre tider. På en stor skole kan man ansette lærere som ønsker å jobbe på kveldene eller andre tider. Men da må det gjenspeiles i deres totale arbeidsplan. Her starter KS i feil ende.

– Ingen ønsker en ny kamp om arbeidstida

– Her kan det hende at man må inn og jobbe på kveldstid, dagtid, lage opplegg på sommeren, sier arbeidslivsdirektør i kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS Tor Arne Gangsø.

Uttalelsen kom da KS inviterte til pressebrifing i forkant av starten på vårens lønnsoppgjør i kommunesektoren. KS ser på arbeidstidsordninger som et utfordrende tema, og da særlig for lærerne i videregående skole. Gangsø viste til den vedtatte fullføringsreformen.

– Hvis målet med reformen er å få flere til å fullføre, så må man ta utgangspunkt i ungdommens livssituasjon. Det er åpenbart at en av grunnene til at noen ungdommer faller utenfor, er mistrivsel i klasserommet, sa han.

Han mener det påligger partene et tungt ansvar for å løse spørsmålet i forhandlingene i vår.

– Vi løser ikke dette gjennom å streike eller at Stortinget skal komme inn og finne en løsning. Dette må vi som parter ta ansvar for, sa han.

KS fungerer som arbeidsgiverorganisasjon for 357 kommuner og 15 fylker. Fylkeskommunene, som har ansvar for videregående opplæring, har gitt tydelige signaler om at arbeidstidsavtalen til lærerne må endres, påpeker forhandlingsdirektør Hege Mygland.

– De har vist oss ganske konkrete utfordringer med dagens avtale som de mener gjør at de ikke klarer å følge opp målene med reformen. Det handler blant annet om retten til merundervisning, sier hun.

Dagens arbeidstidsavtale var til forhandling i vinter, men forhandlingene brøt sammen i januar. Dermed blir saken del av lønnsoppgjøret, der fagforeningene har streikerett. Avtalen har klare regler for hvor mye av lærernes arbeidstid som er «planstyrt», og hva lærerne kan styre selv.

Åpner for at lærere må jobbe på sommeren

I 2014 var lærerne i streik i tre måneder fordi de nektet å godta arbeidsgiverne i kommunene (KS) sitt ønske om å endre ordningene deres for arbeidstid. Nå seiler den samme arbeidstidsavtalen opp som stridstema i vårens lønnsoppgjør.

– Vi frykter at vi får kontortid. Det forsøkte KS i 2014. Vi er urolige for signalene som har kommet, sier Kine Madtzog, som er lektor ved Åsane videregående skole i Bergen.

Det er arbeidstidsordningene for lærere i videregående skole som er stridens eple. Lærere har i dagens arbeidstidsavtale like langt arbeidsår som andre yrkesgrupper, men den er fordelt skeivt i løpet av året. De jobber mer i skole­året, mens elevene er til stede, og har lang avspasering om sommeren.

I vinter forhandlet alle de tre lærerforbundene – Lektorlaget, Utdanningsforbundet og Skolenes Landsforbund – med KS om endring av avtalen. I januar ble det brudd i forhandlingene. Dermed må avtalen tas som del av lønnsoppgjøret.

– KS byr opp til uro blant våre medlemmer. De vil skrote en arbeidstidsavtale som vi mener fungerer godt. Det er ikke det skolen trenger nå, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.

– Blir det ikke enighet, blir det konflikt, fortsetter hun.

Lektor Kine Madtzog underviser i norsk, engelsk og fellesfag ved Åsane videregående skole, og er klubbleder for Norsk Lektorlag ved skolen. Hun sier at tida med elevene i klasserommet er noe av det beste med å være lærer. Samtidig som tida som blir brukt til forberedelser og etterarbeid, er svært viktig for å gi god undervisning i klasserommet.

Streik er en uting, men dette er utrolig viktig.

Uenighet om arbeidstid kan gi lærerstreik

Charlotte Førde Skomsøy

Siden 1977 har lønnsoppgjørene i Norge fulgt frontfagsmodellen. Det betyr at det er forhandlingene i eksportrettet industri som legger rammene for hva lønnsveksten skal bli. Det må alle andre lønnsoppgjør forholde seg til. Enkelt sagt: Får industriarbeiderne 4 prosent i lønnsvekst, skal også reinholdere, sykepleiere og sosionomer ha det.

Ikke alle er like fornøyde med at det er sånn. Misnøyen er særlig stor i kvinnedominerte yrker i offentlig sektor. Kritikerne mener modellen holder lønna til viktige kvinnedominerte grupper nede.

Helene Harsvik Skeibrok i Fagforbundet og Marianne Solberg i sosialarbeiderforbundet FO leder selv kvinnedominerte fagforbund. De vil ta et oppgjør med kritikken.

– Den største trusselen mot kvinnedominerte grupper i offentlig sektors lønnsnivå er å rokke ved den modellen som har tjent oss godt, sier Solberg.

Over påske skal kommunesektoren starte sine lønnsforhandlinger. Solberg mener det ville hatt store konsekvenser om frontfagsmodellen ble forlatt.

– Hadde vi ikke hatt modellen, måtte vi møtt KS med utgangspunkt i dagens kommuneøkonomi og så forhandle om en ramme. Alle kan forestille seg at KS sitt utgangspunkt ville vært at man må ha et nulloppgjør. De ville mene at det ikke er rom for lønnsvekst. Vi hadde brukt masse forhandlingsmakt for å i det hele tatt få en ramme å forhandle innenfor. Det slipper vi fordi privat sektor setter ramma for oss, sier hun.

Solberg og Skeibrok viser til at historisk statistikk viser at lønnsutviklingen i privat sektor og offentlig sektor har fulgt hverandre svært tett. I tillegg viser tall fra OECD, organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, at offentlig ansatte i Norge har hatt en svært mye bedre lønnsutvikling enn i sammenlignbare land.

– Noen mener frontfagsmodellen fungerer som en tvangstrøye for å holde legitime krav om lønn nede?

Mange kvinner jobber i velferdsyrker der det er enorm etterspørsel etter arbeidskraft.

Mener lønnsmodellen er bra for kvinner

Det har skjedd før, og nå skjedde det igjen. Fellesforbundet og Norsk Industri kom ikke fram til en løsning i forhandlingene om frontfagsoppgjøret. Dermed må de få bistand fra riksmekler Mats Ruland for å unngå streik.

Fellesforbundet kan ta ut hele 35.000 industriarbeidere i streik. Men det stanser ikke der. Dersom det blir streik i frontfaget, blir det også streik for bygningsarbeiderne, i hotell- og restaurantoppgjøret og i byggeindustrien. I alt kan forbundet ta ut over 67.000 medlemmer i streik på de fire områdene. En storstreik av den typen skjer så å si aldri, men Fellesforbundet-leder Christian Justnes insisterer på at streikevåpenet er klart.

– Jeg har en ambisjon om at vi skal unngå streik i 2026 også, men streikefaren er reell. Får vi et resultat på bordet som ikke er godt nok for oss, går vi i streik, sier han.

I årets oppgjør har Fellesforbundet kommet med en rekke ulike krav, men de to viktigste er lønnstillegg som sikrer solid reallønnsvekst, og at bedriftene skal ha ansvar for forskuttering av syke- og pleiepenger. Ingen av motsetningene var løst før det ble mekling, og partene hadde ikke engang begynt på den økonomiske dragkampen.

Administrerende direktør i Norsk Industri blinker ut det prinsipielle kravet fra Fellesforbundet om forskuttering av syke- og pleiepenger som et vanskelig tema.

– For vår del er forskuttering av sykepenger det mest krevende prinsipielle kravet, sier han.

Arbeidsgiverne har ansvar for å utbetale sykelønn de første 16 dagene, deretter er det Nav som skal betale sykepengene. Fellesforbundet vil ha inn i tariffavtalen at arbeidsgiverne da skal forskuttere og få igjen pengene fra Nav. I dag er det den enkelte ansatte som må vente på pengene fra Nav, og der kan saksbehandlingen ta flere uker. Solberg peker på at det vil være en stor endring om ansvaret for utbetaling overføres til bedriftene.

– Da vil det gjelde alle bedrifter, både store og små. Vi vet at mange av de små har små administrasjoner med lite mulighet for å følge opp refusjon mot Nav. Så erkjenner vi at ventetida på refusjon gjennom Nav kan være lang. Det er en felles bekymring vi har med Fellesforbundet, og vi jobber gjerne sammen om å finne løsninger, sier han.

67.000 er klare for streik

For en måned siden rykket forbundssekretær Joachim Espe ut sammen med arbeidsgiverne i NHO Byggenæringen og krevde krisetiltak fra regjeringen for å hjelpe byggebransjen. I går overleverte han et velfylt kravark til NHO, da de startet årets lønnsforhandlinger.

– For oss, som for andre grupper, er målet å få økt kjøpekraft. Medlemmene har merket prisvekst og høy rente og trenger et lønnsløft for å sikre kjøpekrafta, sier han.

Forbundet stiller fire hovedkrav i årets oppgjør:

Lønnstillegg som sikrer økt kjøpekraft.

Forskuttering av syke- og pleiepenger, på samme måte som industrien har krevd.

Bedre arbeid med kompetanseheving i bransjen.

Strengere regler for omgang med helseskadelige materialer, som kvartsstøv.

I NHO-bedriftenes jevnlige konjunkturbarometer skiller byggebransjen seg ut som den klart mest pessimistiske bransjen. 47 prosent av byggebedriftene oppfatter markedssituasjonen som dårlig, og bare 12 prosent ser den som bra.

Frontfaget ­gjelder i gode og onde dager.

Forhandler i motbakke

Iran-krigen kan gi nordmenn lønnsløft 

Krigen i Iran kan få konsekvenser for årets lønnsopgjør – men effekten trenger ikke å bli negativ for arbeidstakerne. Det sier sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen.

– I det overordna bildet får norsk økonomi netto økte inntekter av krig og konflikt, sier Andreassen.

I går overleverte Fellesforbundet-leder Christian Justnes forbundets krav til sin motpart i lønnsforhandlingene, Norsk Industri-leder Harald Solberg. Ved overrekkelsen fastslo Solberg at den internasjonale situasjonen gjorde at økonomien i ­oppgjøret blir mye mer krevende.

Krigen har allerede ført til at anslaget for prisvekst har blitt oppjustert. Men det er ikke bare mørkt, understreker Andreassen.

– Den langsiktige effekten er at olje- og gassindustriens langsiktige helse styrkes. Gjennomsnittsfortjenesten i industrien går opp, men spriket øker også, sier Andreassen.

Internasjonalt har krigen hatt en dempende effekt på økonomien, og New York-børsen har falt kraftig siden krigen startet 28. februar. Oslo Børs, derimot, går den andre veien og har steget over 3 prosent siden krigsutbruddet.

Det henger særlig sammen med utviklingen i alle deler av næringslivet som er knyttet til olje- og gassektoren. Andreassen peker på at kraftig økt oljepris vil bety økt investeringslyst i oljesektoren, noe som igjen særlig påvirker leverandørindustrien langs kysten.

– Det fallet vi skulle ha i oljebransjen, solnedgangen eller avviklingen som det kalles, blir skjøvet på i ti nye år.

Eksempelvis mener han sjansen for en utbygging på Wisting-feltet på grensa til Barentshavet øker kraftig.

Krig kan gi lønnsløft

I dag skal leder Christian Justnes i Fellesforbundet ta administrerende direktør Harald Solberg i Norsk Industri i hånda når de starter vårens lønnsoppgjør. Det kan bli en hard nøtt. Justnes stiller til forhandlingene med svært tydelige forventninger fra sine egne medlemmer i industrien.

– Vi forventer et skikkelig hopp, så folk får råd til å leve. Vi må få ut realveksten, sier Daniel Schagerberg, nestleder i Fellesforbundet-klubben i Kaefer Energy AS.

Kaefer har mange oppdrag innen oljeservice, og det har gitt seg utslag i gode tall for bedriften de siste årene.

– Det vokser så det knaker, og vi har hatt rekorder hvert år. Om det vises på lønna, er en annen sak, sier Schagerberg.

Det er de såkalte frontfagsforhandlingene som starter i dag. Her forhandles det på vegne av 30.000 ansatte i konkurranseutsatt industri. Lønnsveksten deres blir ramma alle andre lønnsoppgjør forholder seg til når de etter tur forhandler utover våren.

LO mener industrien kan bære betydelig lønnsvekst i år. Industrien vokste med 4,2 prosent i fjor, og mange bedrifter går med store overskudd. Samtidig har andelen av verdiene som går til de ansatte, falt de siste årene, og var på 74,7 prosent i 2025. LO mener den bør ligge på rundt 80 prosent.

– Vi vil ha vår del av kaka. Vi ønsker økt kjøpekraft, sier Kjell Smedsrud, klubbleder ved Nammo Raufoss.

Nammo hadde et resultat før skatt i 2024 på 596 millioner kroner, og alt tyder på at også fjoråret var sterkt. Smedsrud har tillit til at de som skal forhandle på hans og kollegenes vegne, vil levere på kjøpekraft i år.

Vi har hatt ­rekorder hvert år. Om det vises på lønna, er en annen sak

Vil smi mens jernet er varmt

Mandag starter årets lønnsoppgjør. Man skal være forsiktige med å spå hva lønnsveksten blir, det er mange faktorer å ta hensyn til, og muligheten for å bomme stygt er til stede. En spådom skal jeg like fullt driste meg til å komme med: Konsernsjef Anders Opedal i Equinor kommer til å få solid lønnsvekst i år. Over en million, tør jeg spå.

Pål Hellesnes

Artikler

Fylla

SV skal få nytt slagord

NHO-foreningers ønske om å få Stortinget til å behandle striden om sykepenger kalles «uhørt og utidig» av rødgrønne politikere.

– Jeg er møkk lei av at vi skal være på B-laget

Trygghet

Streiken i hotell- og restaurantbransjen trappes opp og opp, men fører ikke til resultater. En sympatistreik kan tvinge eierne til å gi etter.

Glede

«Koronagrep» kan løse floken

Kokken Sandra jobber for et selskap med bra økonomi. Likevel får hun ikke mye igjen når det er lokalt lønnsoppgjør.

Aktuell

Både Marita Schurmeyer og André Knudsen har måtte vente på sjukepengar. No streikar dei for betre rettar.

NHO-topp ut mot høy ramme

Mens andre arbeidstakarar har styrka kjøpekrafta si, heng hotell- og restaurantarbeidarar etter. Streikande Matija Zovko er bekymra for bransjen.

Fellesforbundet fikk industrien med på å forskuttere sykepenger. LO krever at regelen også skal gjelde resten av medlemmene – men møter motstand fra NHO.

Utdanningsforbundet mener KS starter i feil ende når de vil endre arbeidstida til lærerne.

Åpner for at lærere må jobbe på sommeren

Kommune-Norge vil endre ordningene for arbeidstid for lærere i videregående skole. Det kan føre til stans i undervisningen i vår.

Når menn i industrien legger rammene for lønnsoppgjøret, er det bra for kvinner i offentlig sektor, mener LO-toppene Helene Skeibrok og Marianne Solberg.

Frontfagsoppgjøret går til mekling. Over påske må partene finne en løsning for å unngå storstreik.

Forhandler i motbakke

Iran-krigen kan gi nordmenn lønnsløft

I dag starter lønnsoppgjøret. Grunnplanet i industrien har en klar forventning: bedre kjøpekraft.

Vekst

Politiet advarer om at kriminelle utnytter tillitsbaserte systemer

De høyest lønnede hover inn på bonusordninger – nå vil LO trekke i bremsen

USA og Israels krig mot Iran gjør det vanskeligere å anslå energipriser og valutakurser. Samtidig teller partene ned til lønnsoppgjøret.

Elisabeth Thoresen mener Nav-ansatte snoket i hennes personlige opplysninger, men Datatilsynet avviste klaga. Nå har Personvernnemnda bestemt at tilsynet må se på saken på nytt.

Fylla

SV skal få nytt slagord

NHO-for­enin­gers ønske om å få Stortinget til å behandle striden om sykepenger kalles «uhørt og utidig» av rødgrønne politikere.

– Jeg er møkk lei av at vi skal være på B-laget

Trygghet

Streiken i hotell- og restau­rant­bransjen trappes opp og opp, men fører ikke til resultater. En sym­pati­streik kan tvinge eierne til å gi etter.

Glede

«Koro­na­g­rep» kan løse floken

Kokken Sandra jobber for et selskap med bra økonomi. Likevel får hun ikke mye igjen når det er lokalt lønns­opp­gjør.

Aktuell

Både Marita Schurmeyer og André Knudsen har måtte vente på sjuke­pen­gar. No streikar dei for betre rettar.

NHO-topp ut mot høy ramme

Mens andre arbeids­ta­karar har styrka kjøpe­kraf­ta si, heng hotell- og restau­rant­ar­bei­darar etter. Streikande Matija Zovko er bekymra for bransjen.

Felles­for­bundet fikk industrien med på å forskut­tere sykepenger. LO krever at regelen også skal gjelde resten av medlemmene – men møter motstand fra NHO.

Utdan­nings­for­bundet mener KS starter i feil ende når de vil endre ar­beids­tida til lærerne.

Åpner for at lærere må jobbe på sommeren

Kommune-Norge vil endre ordningene for arbeidstid for lærere i videre­gå­ende skole. Det kan føre til stans i under­vis­ningen i vår.

Når menn i industrien legger rammene for lønns­opp­gjøret, er det bra for kvinner i offentlig sektor, mener LO-toppene Helene Skeibrok og Marianne Solberg.

Front­fag­sopp­gjøret går til mekling. Over påske må partene finne en løsning for å unngå storstreik.

Forhandler i motbakke

Iran-krigen kan gi nordmenn lønnsløft

I dag starter lønns­opp­gjøret. Grunn­pla­net i in­du­strien har en klar for­vent­ning: bedre kjøpekraft.

Vekst

Politiet advarer om at kriminelle utnytter tillits­ba­serte systemer

De høyest lønnede hover inn på bonus­ord­ninger – nå vil LO trekke i bremsen

USA og Israels krig mot Iran gjør det vanske­li­gere å anslå energi­pri­ser og valuta­kurser. Samtidig teller partene ned til lønns­opp­gjøret.

Elisabeth Thoresen mener Nav-ansatte snoket i hennes personlige opplys­ninger, men Datatil­synet avviste klaga. Nå har Person­vern­nemnda bestemt at tilsynet må se på saken på nytt.

NHO-foreningers ønske om å få Stortinget til å behandle striden om sykepenger kalles «uhørt og utidig» av rødgrønne politikere.

Streiken i hotell- og restaurantbransjen trappes opp og opp, men fører ikke til resultater. En sympatistreik kan tvinge eierne til å gi etter.

«Koronagrep» kan løse floken

Kokken Sandra jobber for et selskap med bra økonomi. Likevel får hun ikke mye igjen når det er lokalt lønnsoppgjør.

Både Marita Schurmeyer og André Knudsen har måtte vente på sjukepengar. No streikar dei for betre rettar.

Mens andre arbeidstakarar har styrka kjøpekrafta si, heng hotell- og restaurantarbeidarar etter. Streikande Matija Zovko er bekymra for bransjen.

Fellesforbundet fikk industrien med på å forskuttere sykepenger. LO krever at regelen også skal gjelde resten av medlemmene – men møter motstand fra NHO.

Utdanningsforbundet mener KS starter i feil ende når de vil endre arbeidstida til lærerne.

Kommune-Norge vil endre ordningene for arbeidstid for lærere i videregående skole. Det kan føre til stans i undervisningen i vår.

Når menn i industrien legger rammene for lønnsoppgjøret, er det bra for kvinner i offentlig sektor, mener LO-toppene Helene Skeibrok og Marianne Solberg.

Frontfagsoppgjøret går til mekling. Over påske må partene finne en løsning for å unngå storstreik.

I dag starter lønnsoppgjøret. Grunnplanet i industrien har en klar forventning: bedre kjøpekraft.

Politiet advarer om at kriminelle utnytter tillitsbaserte systemer

De høyest lønnede hover inn på bonusordninger – nå vil LO trekke i bremsen

USA og Israels krig mot Iran gjør det vanskeligere å anslå energipriser og valutakurser. Samtidig teller partene ned til lønnsoppgjøret.

Elisabeth Thoresen mener Nav-ansatte snoket i hennes personlige opplysninger, men Datatilsynet avviste klaga. Nå har Personvernnemnda bestemt at tilsynet må se på saken på nytt.