En av bøkene til sosiologen Pierre Bourdieu (1930–2002), som ville fylt 90 år i dag, åpner med noen refleksjoner rundt trafikken i Paris. Tenk, oppfordrer franskmannen, «på den ekstraordinære samstemmighet mellom tusener av disposisjoner – eller viljesakter – som bare fem minutters biltrafikk på Bastilleplassen eller Concordeplassen krever». Hvorfor velger nesten alle bilister å respektere trafikkreglene? Hvorfor er det ikke flere som krangler, kolliderer eller tar en Michael Douglas i «Falling Down»? For Bourdieu er dette et paradoks som dypest sett handler om hvorfor «den etablerte orden», med alle sine skrikende urettferdigheter, «til syvende og sist består, og det med en slik letthet».