LO håper at årets 1. mai-markering vil bli tidenes største. Det som er helt sikkert, er at den blir annerledes. I stedet for å møtes bak paroler vi mener er viktige, skal vi sitte hver for oss. Pålogget, men likevel spredt for alle vinder. Det er ikke det samme å synge «Internasjonalen» hjemme foran pc-en som å stemme i skulder ved skulder med kampfeller på landets torg. Årets 1. mai-markering er likevel den viktigste på lenge. Mer enn 400.000 mennesker er permittert eller står uten jobb, og rett før årets markering kom beskjeden om at SAS sier opp halvparten av sine ansatte. 1300 av dem er norske. Klarer de å betale regningene sine framover? Hvem skal frakte oss rundt i landet etter koronakrisa?