Leder

Brexit-kaos

Bjørgulv Braanen
  • Etter at Theresa Mays brexit-avtale med EU nok en gang ble nedstemt i Underhuset, skrev Financial Times på lederplass at «Fru May har mesteparten av skylden for at det ikke var mulig å få et parlamentarisk flertall». Det er en sannhet med svært store modifikasjoner. EUs forhandlere har i liten grad vært opptatt å gi britene en avtale som kan aksepteres av de folkevalgte, og selv om Donald Tusk og Jean-Claude Juncker i siste time ga noen konsesjoner til May, var det ikke nok. Labour har heller ikke vært villig til å bidra til et flertall for brexit, selv om den foreliggende avtalen ville ha åpnet for et tilknytningsforhold til EU som partiet går inn for. Den viktigste grunnen til at avtalen ikke fikk flertall, er likevel de hardeste EU-kritikerne i Tory-partiet med det konservative parlamentsmedlemmet Jacob Rees-Mogg i spissen. Regjeringsadvokat Geoffrey Cox oppfordret på det sterkeste parlamentarikerne til å godkjenne avtalen, men han ryddet ikke all usikkerhet om irskegrensen av veien. Det gjorde at det nordirske unionistpartiet DUP vendte tommelen ned; det samme gjorde de harde brexiterne i Tory, som nå mener britene i verste fall må gå ut av EU uten en avtale.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

En varm humanist

I 1905 valgte et stort flertall av det norske folk danske prins Carl til konge i en folkeavstemning. Dermed fikk vi også monarki som styreform for den nye, selvstendige nasjonen. Også kjente republikanere som Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg og Fridtjof Nansen oppfordret folk til å stemme for den danske prinsen, fordi de mente det ville bidra til nasjonalt samhold og ro. Prins Carl hadde familiebånd til datidas stormakter, som var en fordel. Dessuten var det fornuftig med en samlende figur for et purungt land, mente de. Den taktiske monarkismen disse republikanerne sto for, lever fortsatt i beste velgående.

Mari Skurdal

Må komme alle til gode

Finansminister Jens Stoltenberg skriver i en kronikk i Aftenposten et forsvar for handlingsregelen, som vi helhjertet slutter oss til. I en tid der det framstilles som at Norge er blitt for rikt, og i forlengelsen at nordmenn har blitt sedate og tiltaksløse, sier Stoltenberg at det er bra at oljeformuen også kommer dagens generasjon til gode. Han påpeker at Norge er blant landene i verden med flest mennesker i arbeid, og at norske arbeidere er mer produktive enn i de fleste andre land. Selv om vi har bygget opp en enorm formue, så flyter vi ikke på fettet. Da skal det også bare mangle om vi ikke bruker av avkastningen for å skape et godt samfunn. Norsk forvaltning skiller seg fra andre oljeland, hvor pengene sluses til private selskaper.

Mari Skurdal

Hestene bites

Siden 1969 har statlig mediestøtte sikret levende avismangfold i hele landet. Klassekampen er blant avisene som mottar direkte produksjonsstøtte, i likhet med Dagen, Vårt Land, Nationen, Morgenbladet og Dagsavisen. Lenge mottok Vårt Land og Dagsavisen mest støtte, fordi de var avisene med høyest opplag. De siste årene har vår vekst ført til at Klassekampen i dag mottar mest. Støtta vokser likevel ikke inn i himmelen. I 2022 innførte regjeringen to begrensninger på hvor mye støtte en avis kan få.

Mari Skurdal