Etter at Theresa Mays brexit-avtale med EU nok en gang ble nedstemt i Underhuset, skrev Financial Times på lederplass at «Fru May har mesteparten av skylden for at det ikke var mulig å få et parlamentarisk flertall». Det er en sannhet med svært store modifikasjoner. EUs forhandlere har i liten grad vært opptatt å gi britene en avtale som kan aksepteres av de folkevalgte, og selv om Donald Tusk og Jean-Claude Juncker i siste time ga noen konsesjoner til May, var det ikke nok. Labour har heller ikke vært villig til å bidra til et flertall for brexit, selv om den foreliggende avtalen ville ha åpnet for et tilknytningsforhold til EU som partiet går inn for. Den viktigste grunnen til at avtalen ikke fikk flertall, er likevel de hardeste EU-kritikerne i Tory-partiet med det konservative parlamentsmedlemmet Jacob Rees-Mogg i spissen. Regjeringsadvokat Geoffrey Cox oppfordret på det sterkeste parlamentarikerne til å godkjenne avtalen, men han ryddet ikke all usikkerhet om irskegrensen av veien. Det gjorde at det nordirske unionistpartiet DUP vendte tommelen ned; det samme gjorde de harde brexiterne i Tory, som nå mener britene i verste fall må gå ut av EU uten en avtale.