I gårsdagens KK lot vi Øyvind Pålshaugen – sosiolog, forsker og ivrig postmodernisme-debattant – rase mot kritikerne av «den språklige vendingen» i vitenskapene. Ifølge Pålshaugen begår kritikerne et stygt overtramp når de beskylder postmodernistene for å «oppløse virkeligheten»; postmoderne tenkning insisterer ikke på at «alt skjer i språket», men at språket skaper erkjennelse. Derfor fortjener språket større oppmerksomhet enn det har fått fra 1600-tallet og fram til i dag, hevder Pålshaugen. Dette kan Knut Kjeldstadli, professor i historie ved Universitetet i Oslo, langt på vei si seg enig i. Men han fastholder at den språklige vendingen finnes i to versjoner: Én moderat, og én ytterliggående.