EUs tolløkninger for ferrolegeringer må ses som et uttrykk for den globale handelskrigen som ble startet av Donald Trump. Målet med tiltaket er å beskytte egen industri, som produserer til høyere kostnader enn Kina og India. Europa skal i større grad være selvforsynt. Det spesielle med vedtaket er at Norge og Island ifølge EU ikke inngår i det Europa som skal sikre sin selvforsyning.
«EU vender ryggen til sine nærmeste.»
Tidligere var det sjelden store problemer i handelspolitikken mellom EU og EØS. Norge har hatt tollfrihet for industrivarer i over 50 år – lenge før EØS-avtalen. Endringen i EU-systemet skjedde etter brexit i 2016. Da ble det maktpåliggende å betone at det var store forskjeller mellom medlemskap og andre tilknytningsformer, en politikk som åpenbart var myntet på å skremme andre fra å følge britenes eksempel. Denne avskrekkingen er ikke begrunnet i hva som er klokt og fornuftig for Europa – men heller i smålig regelrytteri. Europa er helt avhengig av Norge og Islands ferrolegeringer, og norsk industri inngår i breiere europeiske verdikjeder. Det gjelder også Storbritannia, som i likhet med Norge og Island står utenfor EU. Hvis EU vender ryggen til de nærmeste og kutter europeiske verdikjeder, blir Europa enda mer avhengig av andre.
Oda Helen Sletnes, Kreab-rådgiver i Brussel, skriver at Norge har all mulig grunn til å stå opp for det vi mener er rett etter EØS-avtalen, «men det er ingen EØS-domstol. Konfliktløsning i EØS er politikk». Nå er det slik at det er en domstol – Efta-domstolen – men den dømmer bare EØS-land – aldri EU. Og denne gang er det EU som bryter EØS-avtalen. Da koker det, som Sletnes sier, ned til politikk – og makt. Det er usikkert hvor mye tollen har å si for norsk industri, ettersom bedriftene fremdeles kan selge 75 prosent av eksporten tollfritt – og prisene vil stige. Likevel er det fare for at EU – etter hvert som handelskrigen skyter fart – kan utvide politikken til andre områder. Da holder det ikke å satse ensidig på velvilje fra EU ved å krype enda mer for Brussel. Norge må stå opp for sine egne interesser, på lik linje med det EU gjør. Det er for eksempel helt urimelig at Norge skal importere europeiske strømpriser og betale en enorm EØS-kontingent, så lenge vi risikerer straffetoll fra EU.