Leder

Urimelig

EUs tolløkninger for ferrolegeringer må ses som et uttrykk for den globale handelskrigen som ble startet av Donald Trump. Målet med tiltaket er å beskytte egen industri, som produserer til høyere kostnader enn Kina og India. Europa skal i større grad være selvforsynt. Det spesielle med vedtaket er at Norge og Island ifølge EU ikke inngår i det Europa som skal sikre sin selvforsyning.

«EU vender ryggen til sine nærmeste.»

Tidligere var det sjelden store problemer i handelspolitikken mellom EU og EØS. Norge har hatt tollfrihet for industrivarer i over 50 år – lenge før EØS-avtalen. Endringen i EU-systemet skjedde etter brexit i 2016. Da ble det maktpåliggende å betone at det var store forskjeller mellom medlemskap og andre tilknytningsformer, en politikk som åpenbart var myntet på å skremme andre fra å følge britenes eksempel. Denne avskrekkingen er ikke begrunnet i hva som er klokt og fornuftig for Europa – men heller i smålig regelrytteri. Europa er helt avhengig av Norge og Islands ferrolegeringer, og norsk industri inngår i breiere europeiske verdikjeder. Det gjelder også Storbritannia, som i likhet med Norge og Island står utenfor EU. Hvis EU vender ryggen til de nærmeste og kutter europeiske verdikjeder, blir Europa enda mer avhengig av andre.

Oda Helen Sletnes, Kreab-rådgiver i Brussel, skriver at Norge har all mulig grunn til å stå opp for det vi mener er rett etter EØS-avtalen, «men det er ingen EØS-domstol. Konfliktløsning i EØS er politikk». Nå er det slik at det er en domstol – Efta-domstolen – men den dømmer bare EØS-land – aldri EU. Og denne gang er det EU som bryter EØS-avtalen. Da koker det, som Sletnes sier, ned til politikk – og makt. Det er usikkert hvor mye tollen har å si for norsk industri, ettersom bedriftene fremdeles kan selge 75 prosent av eksporten tollfritt – og prisene vil stige. Likevel er det fare for at EU – etter hvert som handelskrigen skyter fart – kan utvide politikken til andre områder. Da holder det ikke å satse ensidig på velvilje fra EU ved å krype enda mer for Brussel. Norge må stå opp for sine egne interesser, på lik linje med det EU gjør. Det er for eksempel helt urimelig at Norge skal importere europeiske strømpriser og betale en enorm EØS-kontingent, så lenge vi risikerer straffetoll fra EU.

Leder

Kunnskap

I årevis har ytre høyre fremmet en fortelling om at vitenskapelige funn i realiteten bare er politisk propaganda. Under den udefinerbare merkelappen «kamp mot woke» har alt fra etablert klimaforskning til moderne medisin blitt framstilt som løgner pushet av «globale eliter». Det er en grunnfalsk framstilling. Vitenskap er kunnskap satt i system, og prinsippene er grunnleggende demokratiske og ikke-elitære. Målestokken for hva som er sant, er hva som i fellesskap kan stadfestes og dokumenteres. Historisk har vitenskapen stått i et motsetningsforhold til ulike eliter. Vi vet at vi er i ferd med å endre klimaet på jorda fordi bokstavelig talt tusenvis av forskere over hele kloden har stadfestet det.

Røveri

Få grupper har et så ufortjent romantisk image som pirater. Gjennom alt fra litterære klassikere via Hollywood-filmserier til vår hjemlige Sabeltann har sjørøveri fått en aura av noe spennende, mystisk og ærerikt. Realiteten, både historisk og i dag, er både kjedeligere og kjipere: Sjørøvere er voldelige bander som med trusler om eller faktisk bruk av vold raner til seg midler. Historisk har en del av disse røverbandene vært det man kan kalle selvstendig næringsdrivende, men ofte har de også hatt ryggdekning fra stater, som enten eksplisitt har godkjent virksomheten, eller vendt det blinde øyet til når det har passet seg. Prinsippet om å omsette militær styrke til økonomisk gevinst utspiller seg i disse dager for åpen scene i Midtøsten. Som del av den selvvalgte monumentale fiaskoen USA og Israels krig mot Iran har vært, har USAs president Donald Trump fått en ny idé til hvordan de kan tjene penger på konflikten. Mandag kunngjorde han via sin egen plattform Truth Social at alle som vil gjennom Hormuzstredet nå, vil måtte betale en avgift på 20 prosent av alt gods de transporterer.

Den norske modellen

2026 er i ferd med å bli tidenes norske idrettsår. Seiersfesten startet under vinter-OL i Italia i februar, da Norge ble beste nasjon med totalt 41 medaljer. I mai fulgte hockeylandslaget for herrer opp med en sensasjonell VM-bronse, og fotballguttas bragd med å komme til kvartfinalen i fotball-VM føles stadig som en feberdrøm i sommerheten. Suksessen vekker naturligvis oppsikt internasjonalt, og mange leter etter den norske «vinneroppskriften». Mye av svaret hviler på en tilnærming som er helt unik for norsk idrettspolitikk. «Flest mulig, lengst mulig – gjennom allsidighet og variasjon», lyder den overordnede visjonen til Norges idrettsforbund for barneidretten i Norge. Derfor teller man ikke offisielt resultater fram til barna fyller 11 år, og i lagspill skal alle få tilnærmet lik spilletid.